Rømt oppdrettslaks – risikovurdering og kunnskapsstatus 2024

1.1. Problemstilling

Laksen i norske oppdrettsanlegg stammer opprinnelig fra en rekke ville laksebestander. Tidlig på 1970-tallet ble det etablert flere avlslinjer for å forbedre produksjonsegenskaper som vekst og kjønnsmodning hos oppdrettslaks. 50 år senere har norsk oppdrettslaks gjennomgått omtrent 12 generasjoner med målrettet avl, og anses nå å være delvis domestisert og tilpasset et liv i fangenskap.

Rømt oppdrettslaks er en av hovedutfordringene for en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring. Hvert år rømmer det flere tusen laks fra norske oppdrettsanlegg. De fleste oppdrettslaks som rømmer, forsvinner i havet. Det er sannsynlig at de dør av sult, sykdom eller blir spist av predatorer. Likevel overlever en liten andel etter rømming, og vandrer opp i elvene hvert år. Villaksen forvaltes på bestandsnivå og etter «Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks», som hviler på to kvalitetselementer: I) genetisk integritet og II) i hvilken grad bestandene oppnår gytebestandsmål og høstbart overskudd. For genetisk integritet er målet at bestandene skal ha kategori “god/svært god” som tilsvarer “ingen genetiske endringer grunnet påvirkning fra rømt oppdrettslaks”. Både forvaltning og næring har en nullvisjon for rømt oppdrettslaks og for ytterligere genetisk endring i de ville bestandene som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks.

Rømt oppdrettslaks har dårligere gytesuksess enn vill laks, særlig hannfisken, men noen klarer å gyte med andre oppdrettslaks eller med villaks. Når oppdrettslaks gyter med villaks, fører dette til genetiske endringer i de ville laksebestandene. I Norge er det dokumentert og/eller indikert genetisk innkryssing i rundt to tredjedeler av 250 undersøkte villaksbestander (inkludert 14 bestander ikke definert som laksebestand i henhold til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning), og i overkant av 30 % av de undersøkte bestandene er innkryssingen av oppdrettslaks på over 10 %. Forskning viser at avkommet til oppdrettslaks, og kryssinger med villaks, har en lavere overlevelse i naturen enn avkom fra villaks. Endringer i livshistorie hos både ungfisk og voksenfisk er også dokumentert i villaksbestander som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks. Innkryssing av rømt oppdrettslaks forandrer egenskapene til de ville laksebestandene, noe som kan svekke bestandenes evne til å tilpasse seg endringer i miljøet og som videre kan føre til en reduksjon i antall villaks som produseres. Innkryssing av rømt oppdrettslaks vil derfor både kunne svekke bestandene, og i tillegg gjøre dem mindre motstandsdyktige mot framtidig innkryssing av rømt oppdrettslaks. Ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks vil kunne bidra til å forsterke disse effektene, med den konsekvens at de ville laksebestandene kan bli mer sårbare og mindre tilpasningsdyktige for endringer i naturen.

1.2. Mål og omfang

Målsettingen med denne risikovurderingen er å vurdere risiko for ytterligere genetisk endring av rømt oppdrettslaks i villaksbestander som følge av at rømt oppdrettslaks gyter i elvene.

«Ytterligere genetisk endring» er her definert som videre genetisk endring som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks, framover i tid. Risikovurderingen vil dermed ikke vurdere risiko for at innkryssing som allerede har skjedd, vedvarer gjennom avkom av oppdrettslaks klekket i naturen (oppdrett-vill-hybrider eller tilbakekrysninger). Status for genetisk innkryssing blir vurdert gjennom Kvalitetsnormen for villaks. Normen er retningsgivende for vurdering av behov for tiltak mot den samlede effekten av både tidligere genetisk innkryssing og ytterligere innkryssing som følge av rømt oppdrettslaks.

I tidligere utgaver av risikovurderingen, utgitt i perioden 2011-2018, har vi kun brukt andel rømt oppdrettslaks i vassdragene for å vurdere om det var lav, moderat eller høy sannsynlighet for ytterligere genetisk endring vurdert for ett år om gangen. Denne tilnærmingen var basert på data fra Overvåkningsprogrammet og undersøkelser som viser at det er en sammenheng mellom andel rømt oppdrettslaks i et vassdrag og genetisk endring målt som innkryssing med genetiske markører. Dette betyr at jo flere rømte oppdrettslaks det er i et vassdrag, desto høyere er sannsynligheten for genetisk endring grunnet innkryssing.

Fra 2019 har vi i risikovurderingen i tillegg til andel rømt oppdrettslaks i vassdragene, i større grad tatt hensyn til villaksbestandenes robusthet, som et estimat for motstandsdyktighet for ny innkryssing. Som indikator for robusthet benyttes kunnskap om genetisk status med tanke på tidligere innkryssing og oppnåelse av gytebestandsmål (mengde hunnlaks som trengs for å utnytte elvens produksjonspotensial) og høstingspotensial til bestandene. Dette begrunnes med at tallrike villaksbestander uten tidligere genetisk innkryssing antakelig er mer robuste overfor rømt oppdrettslaks, som møter stor konkurranse fra bedre tilpassete, ville individer. Motsatt, i svekkede villaksbestander som er tallmessig svake og allerede er genetisk innkrysset med rømt oppdrettslaks, vil rømt oppdrettslaks ha mindre konkurranse fra villaks og dermed større sjanse til å få avkom.

Den rømte oppdrettslaksens biologiske status ved rømming påvirker evnen til å overleve i naturen, vandre opp i vassdragene og gyte sammen med villaks. Dette omfatter for eksempel livsfase, kjønn, kjønnsmodning, tidspunkt for rømming, lysregime på anlegget før rømming, sykdomsstatus, størrelse, alder og tid i det fri. Siden det finnes lite kunnskap om hvordan oppdrettslaksens biologiske status ved rømming varierer mellom produksjonsområder, har vi per nå ikke inkludert disse faktorene i den nåværende risikovurderingen, men antar i all hovedsak at all rømt oppdrettslaks har samme biologiske status. I enkelte tilfeller hvor vi har informasjon om store rømmingsepisoder hvor biologisk status med stor sannsynlighet påvirker oppdrettslaksens overlevelse etter rømming, er dette tatt hensyn til.

I denne rapporten vurderes alle villaksbestandene innen et produksjonsområde samlet, istedenfor å vurdere risikoen for de enkelte bestandene. En del av risikofaktorene er knyttet til fysisk karakteristikk av det enkelte vassdrag og biologisk karakteristikk av den enkelte bestand. Fordi det innenfor hvert produksjonsområde vil være vassdrag og laksebestander som er ulike med hensyn til disse faktorene, vil aggregering av bestandene innenfor et produksjonsområde ikke nødvendigvis gi et godt uttrykk for tilstand og risiko for enkeltbestander. Der det er behov, har vi trukket fram tilstanden i enkeltvassdrag for å gi et mer nyansert risikobilde i det aktuelle produksjonsområdet. Vurderingen er i hovedsak gjort basert på tilgjengelige data fra perioden 2018-2022.

En utdypning av de ulike risikopåvirkende faktorene inkludert data og faglige referanser finnes i kunnskapsstatus i slutten av rapporten.

I denne risikovurderingen kartlegges og analyseres usikkerhet knyttet til ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks. Risikoanalysen inngår som en del av forvaltningens beslutningsunderlag, og skal bidra til å sikre en bærekraftig utvikling av norsk fiskeoppdrett i tråd med norske og internasjonale bærekraftsmål.

Metodikken som ligger til grunn for risikoresultatene presentert i denne rapporten er utviklet av Havforskningsinstituttet og publisert i Andersen mfl. (2022). I dette kapittelet oppsummeres hovedpunktene i metodikken med fokus på å forstå resultatene av risikovurderingen, hvordan de er fremkommet og hva de bygger på. For detaljer rundt fundamentale forhold og hvordan risikovurderingen gjennomføres henviser vi til artikkelen.

I takt med forskningsfronten innen risikofaget finnes ingen objektive og korrekte risikotall som utgjør en form for fasit, det finnes kun usikkerhet knyttet til hva som ligger foran oss. Og det er nettopp denne usikkerheten fagekspertene sier noe om i denne rapporten. Målet med risikovurderingen er å skape risikoforståelse og risikoerkjennelse hos forvaltningen og andre interessenter som utgangspunkt for prioriteringer og beslutninger om veivalg og tiltak. Det er samtidig avgjørende at beslutningstakere og andre som skal benytte resultatene fra risikovurderingen, forstår at ufullstendig informasjon, utilstrekkelig kunnskap, hypoteser og antakelser er en del av, og i stor grad karakteriserer en slik analyse. Vi har valgt å visualisere resultatet av risikovurderingene i form av grafiske hierarkiske strukturer (risikokart) som er ment å gi en hurtig og intuitiv forståelse for risikokilder, hendelser og mulige konsekvenser med tilhørende usikkerhet knyttet til næringens aktivitet. Det er imidlertid argumentasjonen som ligger til grunn for risikokartene som skal skape tillit og eventuelt overbevise leseren om at risikovurderingen gir mening.

Fundamentale forhold knyttet til risikoanalysefaget som terminologi, definisjoner og metodisk tilnærming er forankret i Society for Risk Analysis, glossary (SRA, 2018); «Risk, Surprises and Black Swans – Fundamental Ideas and Concepts in Risk Assessment and Risk Management» (Aven, 2014) og NS 5814:2021 + AC:2023.

Risiko defineres i tråd med (SRA, 2018) som følger:

Med risiko menes konsekvenser (C) av aktiviteten med tilhørende usikkerhet (U)

Risikobegrepet introduserer dermed «konsekvenser» og «usikkerhet» - (C, U) som to sentrale aspekter som henger sammen. Med «usikkerhet» menes her en kunnskapsbasert usikkerhet (epistemisk) som knyttes til det å ikke vite fremtidige konsekvenser. Risikovurderingene i denne rapporten måler og beskriver usikkerhet ved hjelp av sannsynligheter og kunnskapsstyrke knyttet til ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks. Vi måler og beskriver risiko ved (C’, Q, K) der C’ er spesifikke konsekvenser av aktiviteten, Q er et verktøy for å måle usikkerhet, og K er bakgrunnskunnskapen som vurderinger av C’ og Q bygger på. Vi velger å splitte opp de spesifikke konsekvensene C’ , i risikokilder RS’ , og hendelser A’ . Risiko beskrives da ved de fem variablene (RS’, A’, C’, Q, K). Vi måler usikkerheten Q ved hjelp av subjektive sannsynligheter P og vurderinger av kunnskapsstyrke SoK (Strength of Knowledge). Betraktninger om P og SoK hviler på bakgrunnskunnskapen K , og vi skriver Q (P, SoK, K).

For denne aktuelle problemstillingen relateres usikkerheten eksempelvis til:

• Hvor mye oppdrettslaks rømmer årlig?

• Hvordan sprer den rømte oppdrettslaksen seg etter at den har rømt fra et anlegg?

• Hvor stor gytesuksess har den rømte oppdrettslaksen på gyteplassen?

• Hvordan påvirker tidligere innkryssing av rømt oppdrettslaks de ville bestandenes robusthet mot ny innkryssing?

Usikkerheten knyttes til hva som kan skje, hvor ofte, samt til omfang og alvorlighetsgrad av konsekvensene. Vi kan måle denne usikkerheten ved hjelp av sannsynlighetsbetraktninger og forventningsverdier forankret i historiske data. Imidlertid vil en tilnærming der vi utelukkende bruker sannsynligheter som mål på usikkerhet, kunne føre til uheldige forenklinger og tap av viktige nyanser. I denne risikovurderingen søker forskerne å legge all tilgjengelig kunnskap til grunn, samt karakterisere denne for å øke innsikt og forståelse. Søkelys på usikkerhet, herunder manglende kunnskap knyttet til mulige kausale sammenhenger og konsekvenser fremover i tid, bidrar til effektiv utnyttelse av all tilgjengelig innsikt og stimulerer til videre utvikling av kunnskapsgrunnlaget.

Styrken til bakgrunnskunnskapen (i forhold til RS’, A’, og C’) vurderes eksplisitt ved SoK, det vil si en vurdering av hvorvidt kunnskapen som danner grunnlaget for en bestemt konklusjon, er sterk eller svak. Resultater som bygger på svak kunnskap, kan skjule deler av risikobildet gjennom eksempelvis feilaktige antakelser. Ved å inkludere en redegjørelse for kunnskapsstyrken i analysen, gis beslutningstakere mulighet til å ta stilling til hvorvidt kunnskapen på et område er tilstrekkelig som fundament for strategiske og operasjonelle veivalg. I motsatt fall vil det være naturlig å vurdere en føre-var strategi og diskutere tiltak som bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget.

I arbeidet med denne rapporten har vi systematisert og strukturert risikofaktorene (RS’, A’, C’) knyttet til ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks. Det er lagt vekt på å inkludere all tilgjengelig kunnskap som utgangspunkt for å uttrykke og formidle usikkerhet (figur 2.1). Kunnskapsgrunnlaget varierer mellom de ulike risikofaktorene, avhengig av om det er gjennomført mye vitenskapelig forskning og om det eksisterer gode rapporteringssystemer og/eller overvåkningsprogrammer.

Bayesianske nettverk er valgt som et kvalitativt verktøy for å visualisere risiko, herunder; kausale sammenhenger RS’, A’ og C’; sannsynligheter P knyttet til hvorvidt disse inntreffer og styrken på kunnskapen SoK som disse vurderingene bygger på (figur 2.1). Hensikten er at de grafiske strukturene (kalt risikokart) og tilhørende argumentasjon skal bidra til hurtig og intuitiv risikoforståelse.

Risikokartene består av spesifikke risikokilder RS’, hendelser A’, og konsekvenser C’ (kalt noder) og piler som illustrerer årsak – virkning. Usikkerhet knyttet til disse måles ved tripletten (P, SoK, K). P er subjektive sannsynligheter som sier noe om hvorvidt RS’, A’, og C’ inntreffer. I risikokartene benyttes fargekodene grønn, gul og rød farge på en node for å illustrere, lav, moderat og høy sannsynlighet. Fargen på sirkelen rundt noden illustrere hvorvidt denne vurderingen bygger på sterk, moderat eller svak kunnskap (SoK).

Forskerne benytter all tilgjengelig kunnskap, samt refleksjoner rundt kunnskap vi eventuelt mangler i arbeidet med å identifisere RS’, A’ og C’ og fastsette sannsynligheter for at de inntreffer. Eksempelvis er sannsynligheten for at «Et høyt antall oppdrettslaksen rømmer fra merdene» I figur 2.2 vurdert som moderat og fargekode gul benyttes på noden. Det er kunnskapsbasert usikkerhet knyttet til omfanget av feil og mangler i rapporteringen og forskerne argumenterer for at sannsynlighetsvurderingen av risikokilden bygger på moderat kunnskap. Fargekoden oransje benyttes på sirkelen rundt noden.

Et annet eksempel som vist i figur 2.2 er risikokilden «Utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elv» der sannsynlighetsvurderingen baseres på kunnskap om i hvilken grad det er grunn til å tro at rømt oppdrettslaks fjernes fra elvene før de kan bidra til innkryssing på gyteplassene. I eksempelet i figur 2.2 over vurderes sannsynligheten som høy for at det ikke gjennomføres tilstrekkelig uttaksfiske og fargekode rød benyttes. God kunnskap om omfanget av utfiskingsaktivitet i området bidrar til at forskerne vurderer kunnskapsstyrken om utfisking av rømt oppdrettslaks fra elv som sterk.

Hendelsen «Høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassene» påvirkes i all hovedsak av tre underliggende risikokilder der sannsynligheten for at disse skal inntreffe varierer mellom høy og moderat. For å forstå hvordan hendelsen «Høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassene» da kan vurderes som høyt sannsynlig må man lese forskernes argumentasjon. I dette tilfellet er forklaringen at det finnes mye rømt oppdrettslaks i elven og at utfisking er lite effektivt. Dette veier da tyngre enn den siste risikokilden. På samme vis må leseren studere forskernes argumentasjon for å forstå hvordan en samlet vurdering av kunnskapsstyrken knyttet til underliggende risikofaktorer summeres opp til kunnskapsstyrken for en overliggende hendelse.

Faktorer som påvirker omfanget av ytterligere genetiske endringer ved innkryssing av oppdrettslaks i villaksbestander, er i første rekke sannsynlighet for at det er en høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassene og at det er redusert robusthet for ny innkryssing i bestandene. Det er i hovedsak følgende tre faktorer som påvirker sannsynligheten for at det er et høyt antall oppdrettslaks på gyteplassene: at et høyt antall oppdrettslaks rømmer, at det er en høy andel rømt oppdrettslaks i elv og at utfisking av rømt oppdrettslaks fra elv er utilstrekkelig. Sannsynligheten for om bestandene har redusert robusthet for ny innkryssing rømt oppdrettslaks, påvirkes av om de har svekket bestandsstatus og om de har svekket genetisk status (figur 2.1). Hvordan disse faktorene virker inn på risiko for ytterligere genetiske endringer hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks, utdypes i teksten under:

Høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassene. Det er godt dokumentert at det er en sammenheng mellom andel rømt oppdrettslaks på gyteplassene over tid og graden av genetisk innkryssing. Andel rømt oppdrettslaks som står på gyteplassene under gytingen forklares i all hovedsak av antall oppdrettslaks som rømmer fra merdene, høy andel rømt oppdrettslaks i elv, samt utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elv. De to risikokildene «Høy andel rømt oppdrettslaks i elv» og «Utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks i elvene» er lagt mest vekt på i vurderingen av sannsynlighet for en høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassene.

Et høyt antall oppdrettslaks rømmer fra merdene. Rømming fra oppdrettsanlegg skal rapporteres til Fiskeridirektoratet, og en oversikt over offisielle rømmingstall er tilgjengelig på deres nettsider. Det er grunn til å anta at de offisielle rømmingstallene er beheftet med feil og mangler og representerer en undervurdering av reell rømming. Antagelsen bygger både på resultat av merkestudier og observasjoner av rømt oppdrettslaks uten at det er rapportert om rømming. Det er også stokastisk usikkerhet knyttet til estimatet av antall rømt oppdrettslaks grunnet store mengder laks i merdene. En forsinkelse i tallene kan oppstå grunnet tid mellom rømmingstidspunkt og utslakting. Vurderingene i denne rapporten er basert på årlig gjennomsnittlig rapportert rømming i perioden 2018-2022 (se tabell 6.1 i kunnskapsstatus). I dette tidsrommet ble det meldt om totalt 609 043 rømte oppdrettslaks.

Produksjonsområder med inntil noen hundre rapporterte rømte oppdrettslaks per år i perioden 2018-2022 karakteriseres ved lite rømming og sannsynligheten for at «Et høyt antall oppdrettslaks rømmer fra merdene» vurderes som lav (fargekode grønn). I produksjonsområder der det rapporteres med noen tusen rømte oppdrettslaks per år i perioden 2018-2022 vurderes sannsynligheten som moderat (fargekode gul) og for produksjonsområder med årlig rapporterte gjennomsnitt i samme perioden på over ti tusen rømte oppdrettslaks vurderes sannsynligheten som høy (fargekode rød). I enkelte tilfeller overstyres grenseverdiene der tilgjengelig kunnskap tilsier at dette vil være riktig og er da ytterligere begrunnet i teksten. Det mangler kunnskap om de reelle rømmingstallene og det er også usikkerhet knyttet til påvirkning fra rømming fra andre produksjonsområder. Det er påvist en sammenheng mellom observasjon av rømt oppdrettslaks i elv innen et gitt produksjonsområde og rapportert antall rømt oppdrettsfisk fra det aktuelle, samt de nærliggende produksjonsområdene. Kunnskapsstyrken vurderes derfor totalt sett som moderat (fargekode gul) for samtlige produksjonsområder.

Høy andel rømt oppdrettslaks i elv. Det er dokumentert en positiv sammenheng mellom den observerte andelen rømt oppdrettslaks i en elv over tid, og graden av genetisk innblanding. «Høy andel rømt oppdrettslaks i elv» vektes derfor tyngst av de tre faktorene som påvirker sannsynligheten for å finne en høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassene, hvor selve innkryssingen vil kunne skje. Andel rømt oppdrettslaks blir registrert årlig i omtrent 200 vassdrag gjennom det Nasjonale Overvåkningsprogrammet for Rømt Oppdrettslaks. Det foreligger derfor gode tall for denne faktoren i mange av produksjonsområdene, se rapportserien «Rømt oppdrettslaks i vassdrag».

Siden 2018 har Overvåkningsprogrammet klassifisert vassdragene til å ha høyt innslag av rømt oppdrettslaks dersom andelen estimert er >10 %, middels innslag ved estimater mellom 4 og 10 %, og til lavt innslag dersom estimatet er under 4 %. Vurderingene utføres for hvert vassdrag for hvert år.

I risikovurderingen har vi brukt klassifiseringene fra Overvåkningsprogrammet for de enkelte vassdragene i perioden 2018-2022 innenfor hvert av produksjonsområdene og vurdert disse samlet for å kategorisere tilstanden innenfor hvert produksjonsområde. Dette datagrunnlaget (se tabell 6.2 i kunnskapsstatus) er deretter vurdert opp mot klassifiseringsreglene beskrevet nedenfor. I enkelte tilfeller, der et produksjonsområde kommer ut i grenseland mellom kategoriene, overstyres grenseverdiene der tilgjengelig kunnskap tilsier at dette vil være riktig. Slike tilfeller er nærmere beskrevet og begrunnet under hvert produksjonsområde.

Sannsynlighet for at det vil forekomme en høy andel rømt oppdrettslaks i et produksjonsområde vurderes som lav (fargekode grønn) når:

• Andelen vassdrag i produksjonsområdet vurdert som «lav» av Overvåkningsprogrammet i perioden 2018-2022 må være minst 90 %.

• I tillegg må ingen vassdrag i produksjonsområdet være vurdert som «>10 % rømt oppdrettslaks» i perioden.

Sannsynlighet for at det vil forekomme en høy andel rømt oppdrettslaks i et produksjonsområde vurderes som høy (fargekode rød) når:

• Andelen vassdrag i produksjonsområdet vurdert som «lav» i perioden 2018-2022 er mindre enn 50 %.

• Eller andelen vassdrag i produksjonsområdet vurdert som «>10 % rømt oppdrettslaks» av Overvåkningsprogrammet i perioden 2018-2022 er større enn 10 %.

For produksjonsområder som ikke faller innenfor disse klassifiseringene defineres sannsynlighet for høy andel rømt oppdrettslaks i elv som moderat (fargekode gul).

Kunnskapsstyrken med hensyn til andel rømt oppdrettslaks i elv innenfor hvert produksjonsområde er vurdert ut fra to faktorer som er vektet likt: andel elver i et produksjonsområde som er undersøkt og klassifisert av Overvåkningsprogrammet, og andel av samlet gytebestandsmål som overvåkes i programmet. Det blir også tatt hensyn til om de to faktorene (andel elver og andel av gytebestand) gir lik eller ulik vurdering av sannsynlighet for høy andel rømt oppdrettslaks i elv produksjonsområdet.

Utilstrekkelig utfisking og fjerning av rømt oppdrettslaks fra elv. Utfisking av rømt oppdrettslaks gjennomføres i hovedsak i regi av oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO) i vassdrag der Overvåkningsprogrammet har påvist høye andeler året før, men også etter direkte pålegg fra forvaltningsmyndigheter ved konkrete rømmingshendelser og i vassdrag hvor mye oppdrettslaks blir observert. I risikovurderingen bruker vi antall rømt oppdrettslaks fjernet per produksjonsområde, og tallene hentes fra Overvåkningsprogrammet og fra OURO direkte. I perioden 2018-2022 er det årlig gjennomført utfiskingstiltak i minst 65-86 vassdrag for å redusere andelen rømt oppdrettslaks. Antall elver med utfisking kan også være noe høyere, da aktivitet i vassdrag som ikke rapporteres til Overvåkningsprogrammet kan forekomme. Elver hvor utfisking har vært gjennomført, uten observasjoner av rømt fisk, er også inkludert i datagrunnlaget for utregning av antall elver med utfisking per produksjonsområde. I Overvåkningsprogrammet vil kun utfisket oppdrettslaks som er bekreftet gjennom skjellanalyser inngå i datagrunnlaget. Det reelle antallet oppdrettslaks som tas ut vil derfor kunne være noe høyere grunnet manglende eller uleselige skjellprøver.

Utfisking og fjerning av rømt oppdrettslaks er et viktig, og i mange vassdrag et til dels effektivt tiltak, for å redusere risiko for genetisk endring. Tiltaket har likevel en del begrensninger som medfører at risikoen for ytterligere genetisk endring fra rømt oppdrettslaks ikke vil kunne fjernes helt i et produksjonsområde.

Begrensende faktorer er:

• Effekten av utfiskingen vil variere med værforhold og vassdragets vannføring og topografi.

• Utfisking er mest effektivt i små vassdrag med god sikt, og ikke i de største laksevassdragene.

• All rømt oppdrettslaks fjernes ikke, og det kan heller ikke utelukkes at det kommer inn mer rømt oppdrettslaks etter utfiskingsperioden, men før gytingen er over.

• Utfiskingen er rettet mot vassdrag med høy andel rømt oppdrettslaks det foregående året, og derfor kan det i praksis være høy andel rømt oppdrettslaks i et vassdrag uten at det gjennomføres tiltak samme år.

• Det gjennomføres få utfiskingstiltak i vassdrag som ikke er en del av Overvåkningsprogrammet, og disse vassdragene har en ukjent andel rømt oppdrettslaks.

• Utfisking må gjennomføres på en måte som ikke får negative konsekvenser for vill laksefisk i elven.

Disse begrensningene i effekten av utfisking er tatt med i vurderingen av denne påvirkningsfaktoren.

Ingen av produksjonsområdene har full dekning gjennom Overvåkningsprogrammet, og det faktum at utfiskingen ikke fjerner all rømt oppdrettslaks som kommer til vassdragene sesongen igjennom, gjør at ingen områder vurderes til å ha lav sannsynlighet for utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elv (fargekode grønn).

I produksjonsområder hvor minst 90 % av vassdragene med høyt innslag også rapporterte om utfisking samme år vurderes sannsynligheten som moderat for utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elv (fargekode gul).

I produksjonsområder hvor under 90 % av vassdragene med høyt innslag også rapporterte om utfisking samme år vurderes sannsynligheten som høy for utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elv (fargekode rød).

I områder med vassdrag som egner seg dårlig for utfisking kan grenseverdiene overstyres, da effektiviteten av utfisking vil reduseres og sannsynligheten øke for at det er utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks i området. Slike tilfeller er nærmere beskrevet og begrunnet under hvert produksjonsområde. Kriteriene for vurdering av effekten av utfisking er som i 2020, da kriteriene ble endret fra tidligere vurderinger.

Kunnskapsstyrken vurderes som god (fargekode grønn) for samtlige produksjonsområder fordi utfiskingstallene anses som sikre (figur 2.1). Datagrunnlaget for vurdering av denne faktoren er tilgjengelig (se tabell 6.3 i kunnskapsstatus).

Redusert robusthet for ny innkryssing i bestandene. Hvor stor gytesuksess voksen rømt oppdrettslaks har på gyteplassene avhenger av hvor mange ville konkurrenter de har. Sannsynlighet for at bestandene har redusert robusthet for ny innkryssing avhenger av om villaksen i området har svekket bestandsstatus og/eller svekket genetiske status.

Dersom bestandene når sine gytebestandsmål, har de mange nok vill gytelaks på gyteplassene til å kunne utnytte elvens produksjonspotensial og har dermed god bestandsstatus. Konkurransen på gyteplassen blir enda sterkere dersom villaksbestanden er høyere enn gytebestandsmålet. Bestander med høyt høstingspotensial (vesentlig flere voksen hunnlaks kommer tilbake enn det som er nødvendig for å nå gytebestandsmålet) har også større sannsynlighet for å nå gytebestandsmålet i årene som kommer, selv om overlevelsen i havet skulle bli redusert. Konkurransen mellom ungfiskene i elven vil også være større hvis det er mange laks som gyter i vassdraget, og avkom av rømt oppdrettslaks vil trolig gjøre det relativt sett dårligere hvis det er mange ville ungfisk å konkurrere med.

Når villaksen gyter med den rømte oppdrettslaksen vil det oppstå genetiske endringer i avkommene som avviker fra den genetiske strukturen til den enkelte villaksebestanden. Rømt oppdrettslaks har antakeligvis større gytesuksess i konkurranse med innkryssede individer enn med ikke-innkrysset villaks. Avkom av rømt oppdrettslaks har sannsynligvis høyere overlevelse (og større relativ konkurransestyrke) når individene de konkurrerer med er innkrysset. Det er derfor sannsynlig at høy innkryssing av oppdrettslaks i bestandene også vil gjøre dem mindre robuste for ytterligere innkryssing av rømt oppdrettslaks enn bestander som har liten grad av innkryssing.

Vi antar derfor at bestander som både når gytebestandsmålet, har et høyt produksjonspotensial og har liten grad av innkryssing er mer robuste mot ytterligere genetisk endring som følge av rømt oppdrettslaks enn bestander som har lite produksjonspotensial og/eller som ikke når gytebestandsmålet og/eller har høy grad av genetisk endring.

Kunnskapsstyrken om konkurranseforholdene beskrevet ovenfor, og den kombinerte effekten av bestandsstatus og genetisk status, er begrenset til tross for at vi har relativt god kunnskap om de to underliggende faktorene hver for seg. Styrken på kunnskapen knyttet til «bestandenes robusthet for ny innkryssing» vurderes derfor som moderat i alle produksjonsområdene (fargekode gul).

Svekket bestandsstatus hos villaksen. Vurdering av villaksens bestandsstatus i produksjonsområdene er basert på beregninger av måloppnåelse for gytebestandsmål og høstingspotensial for den enkelte villaksbestand i perioden 2018-2022. Gjennomsnittlig gytebestandsmåloppnåelse og gjennomsnittlig høstingspotensial ble beregnet for hvert produksjonsområde (se tabell 6.4 i kunnskapsstatus). Grunnlaget for dette er antall bestander i hver av kategoriene fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) sin vurdering innenfor hvert produksjonsområde.

Gjennomsnittene ble beregnet både som uveide gjennomsnitt der hvert vassdrag teller likt uavhengig av størrelse, og som veide gjennomsnitt der vassdragenes gytebestandsmål bestemmer vektingen. I den vektede vurderingen vil vassdrag med store gytebestandsmål telle mer enn vassdrag med små gytebestandsmål i den samlede vurderingen innenfor et produksjonsområde. Hvert produksjonsområde ble så gitt én samlet vurdering som reflekterer områdets gjennomsnittlige bestandsstatus. For vassdrag som ikke er vurdert etter delnormen, ble det telt opp hvilken forenklet vurdering de ble gitt i VRL sin rapport fra 2021. Den forenklede vurderingen gjelder for 2015–2019, og ble bare tillagt vekt dersom en liten del av vassdragene i produksjonsområdet er gitt en full vurdering, eller der veide og uveide vurderinger ga forskjellig resultat.

I denne risikovurderingen blir kategoriene «god» og «svært god» kvalitet i delnorm gytebestandsmål og høstingspotensial fra «Kvalitetsnorm for ville bestander av laks (Salmo salar)» vurdert til å gi lav sannsynlighet for svekket bestandsstatus (fargekode grønn).

Kategorien «moderat» kvalitet etter kvalitetsnormen blir i denne risikovurderingen vurdert til å gi moderat sannsynlighet for svekket bestandsstatus (fargekode gul).

Kategoriene «dårlig» og «svært dårlig» kvalitet etter kvalitetsnormen blir her vurdert til å gi høy sannsynlighet for svekket bestandsstatus (fargekode rød).

Kunnskapsstyrken vurderes ut ifra andelen av gytebestandsmålet som er vurdert innenfor hvert produksjonsområde. Det blir også tatt hensyn til om klassifiseringen blir den samme uavhengig av hvilken klassifiseringsmåte man legger til grunn.

Svekket genetisk status for villaksen. Innkryssing av rømt oppdrettslaks har allerede ført til genetisk endring hos mange villaksbestander. For å identifisere avkom av rømt oppdrettslaks som er klekket i naturen, og har opphav i gyting et eller flere år tidligere, må man gjøre molekylærgenetiske analyser av individene. De molekylærgenetiske metodene beregner graden av genetisk påvirkning av oppdrettslaks på villaksbestander, og hvorvidt den beregnete påvirkningen er statistisk signifikant. Status for genetisk innkryssing fra rømt oppdrettslaks på ville laksebestander er basert på en beskrivelse av genetisk status i 236 ville laksebestander, utført av Norsk institutt for naturforskning og Havforskningsinstituttet i fellesskap. Beskrivelsen publiseres i rapportserien «Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander» og utgjør delnorm genetisk integritet til «Kvalitetsnorm for ville bestander av laks (Salmo salar)». Siste rapport i serien ble publisert i 2023, og blir derfor brukt i denne risikovurderingen.

I Kvalitetsnormen er den genetiske påvirkningen av rømt oppdrettslaks på de ulike bestandene av villaks karakterisert som tilstandsklasse «svært god/god» hvis ingen genetiske endringer er observert, «moderat» hvis svake genetiske endringer er indikert, «dårlig» hvis moderate genetiske endringer er påvist eller «svært dårlig» hvis store genetiske endringer er påvist. Det er utarbeidet kvalitative og kvantitative kriterier for hver av de fire tilstandsklassene, og i alt er det undersøkt om lag 65 000 villaks for å beskrive genetisk innkryssing i ville laksebestander. I henhold til Diserud mfl. 2023 er moderate genetiske endringer kvantitativt definert som estimert innkryssing på 4 -10 %, mens store genetiske endringer er kvantitativt definert som estimert innkryssing på 10 % eller mer.

De 236 ville laksebestandene som er undersøkt per 2023 representerer om lag 95 % av den samlede villaksressursen i Norge, som i denne sammenhengen er definert som det totale gytebestandsmålet i Norges 448 lakseelver.

I denne risikovurderingen blir den genetiske påvirkningen av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander oppsummert per produksjonsområde (se tabell 6.5 i kunnskapsstatus). Bidragene fra genetisk innkryssing i hver av de undersøkte bestandene til et gjennomsnitt for hvert produksjonsområde blir både gitt som et uveid gjennomsnitt (dvs. alle bestandene teller likt) og som et veid gjennomsnitt slik at store bestander teller mer enn små bestander. I tillegg påvirkes totalvurderingen for et produksjonsområde av antallet villaksbestander i hver av de fire kategoriene i Kvalitetsnormen.

Produksjonsområder med totalvurdering ingen genetiske endringer observert (tilsvarende kategoriene «svært god/god» genetisk status i Kvalitetsnormen) blir her vurdert å ha lav sannsynlighet for svekket genetisk status (fargekode grønn).

Produksjonsområder med totalvurdering svake genetiske endringer indikert (tilsvarende kategorien «moderat» genetisk status i Kvalitetsnormen) blir her kategorisert til å ha moderat sannsynlighet for svekket genetisk status (fargekode gul).

Produksjonsområder med totalvurdering genetisk innkryssing på mer enn 4 % (tilsvarende «dårlig» og «svært dårlig» genetisk status i Kvalitetsnormen) blir her kategorisert til å ha høy sannsynlighet for svekket genetisk status (fargekode rød).

I vurderingene av gjennomsnittlig genetisk endring grunnet innkryssing av rømt oppdrettslaks i et produksjonsområde tas det hensyn til både uveid og vektet gjennomsnitt, og til antallet bestander i de ulike tilstandskategoriene. Kunnskapsstyrken for vurderingene av genetisk status er først og fremst knyttet til hvor stor andel av den samlede villaksressursen i hvert produksjonsområde som er representert ved de undersøkte villaksbestandene i området.

4.1. Produksjonsområde 1, Svenskegrensen til Jæren

Et høyt antall oppdrettslaks rømmer. Det ble rapportert om 0 rømte oppdrettslaks i PO1 i perioden 2018-2022, og det vurderes at området har lave rømmingstall (ved publisering av forrige risikorapport, februar 2023, var det meldt om 102, der 101 var registrert rømt i 2020, men tallet er blitt korrigert i etterkant). Basert på dette vurderes det derfor å være lav sannsynlighet for at et høyt antall oppdrettslaks rømmer fra anlegg i området. De rapporterte rømmingstallene er heftet med usikkerhet, både med tanke på antall rømmingsepisoder og antall rømt oppdrettslaks per episode, og kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Høy andel rømt oppdrettslaks i elv. Det var i snitt ca. 45 % av vassdragene i området (18 av 40) som årlig inngikk i Overvåkningsprogrammet i perioden 2018-2022, noe som representerte 84 % av gytebestandsmålet. De fleste (97 %) registreringer i vassdrag i ulike år er vurdert å vise et lavt innslag av rømt oppdrettslaks, mens det i 2020 var to forekomster av vassdrag med høye innslag. Siden de rapporterte rømmingstallene i området har vært lave over tid kan de høye innslagene i 2020 enten forklares med urapporterte rømminger eller at rømt oppdrettslaks fra andre produksjonsområder har funnet veien opp i vassdragene. Til tross for enkelttilfellene i 2020, ble det ikke registrert vassdrag med høye innslag i perioden 2018-2019, og det ble heller ikke registrert nye tilfeller i 2021 eller 2022. I 2022 var det derimot ett vassdrag med moderat innslag av rømt oppdrettslaks. Basert på dette vurderes det derfor å være lav sannsynlighet for at det er en høy andel rømt oppdrettslaks i elvene i området. Selv om en høy andel av gytebestandsmålet dekkes av overvåkningen, er andelen vassdrag som dekkes, noe lav. Det kan dermed finnes vassdrag i området med ukjent innslag av rømt oppdrettslaks, og kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elv. Det ble årlig gjennomført utfiskingstiltak i 1-4 vassdrag i overvåkningsperioden 2018-2022 og det ble fjernet totalt 62 oppdrettslaks. Det er få elver med høyt innslag av rømt oppdrettslaks i området, og høye innslag ble kun registrert i ett av årene. I 2020 var det to vassdrag med høyt innslag av oppdrettslaks og det ble gjennomført utfisking i begge disse vassdragene samme år. Effekten av utfisking vurderes som moderat ettersom utfisking kun gjennomføres i en begrenset tidsperiode og det vurderes derfor at det er moderat sannsynlighet for at utfiskingen som gjennomføres i området ikke er tilstrekkelig til å fjerne all rømt oppdrettslaks.

Høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassen. I perioden 2018-2022 har det totalt sett vært lite rømming i området og lav sannsynlighet for å få en høy andel rømt oppdrettslaks i elvene. Utfisking av rømt oppdrettslaks vurderes å være moderat i samme periode. Basert på dette vurderes det å være lav sannsynlighet for å finne en høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassene i PO1. Det er moderat kunnskap om hvor mye rømt oppdrettslaks det er i elvene, da det er en del elver som ikke dekkes av Overvåkningsprogrammet. Utfiskingstallene ansees som gode, men det er usikkerhet knyttet til hvor mye oppdrettslaks som har rømt fra anlegg i området. Totalt sett vurderes kunnskapsstyrken derfor som moderat.

Svekket bestandsstatus hos villaksen. Vassdragene med full vurdering utgjør 84 % av det samlede gytebestandsmålet i produksjonsområdet. Gytebestandsmålet blir nådd for de fleste vassdragene i produksjonsområdet i perioden og det høstbare overskuddet er også godt i de fleste vassdragene. Det vurderes å være lav sannsynlighet for svekket bestandsstatus for villaksen i området. Klassifiseringen blir den samme uavhengig av hvilken klassifiseringsmåte man legger til grunn (veid eller uveid), og kunnskapsstyrken for klassifiseringen vurderes derfor som god.

Svekket genetisk status hos villaksen. Det er ikke observert genetisk endring grunnet innkryssing av rømt oppdrettslaks i over tre fjerdedeler av de 27 undersøkte bestandene. Det er påvist > 4 % genetisk innkryssing av oppdrettslaks i produksjonsområdet (inkludert Kvina med 19 % genetisk innkryssing). To bestander, Numedalslågen og Skienvassdraget har forbedret genetisk status i den oppdaterte 2023-rapporten fra rapportserien «Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville bestander». Totalt sett vurderes det nå at villaksbestandene i området har lavt nivå av innkryssing fra oppdrettslaks (ingen genetisk endringer observert) og tilhørende lav sannsynlighet for svekket genetisk status, justert fra moderat ved forrige risikovurdering. Vurderingen er basert på 27 bestander som til sammen utgjør 97 % av produksjonsområdets totale gytebestandsmål, så kunnskapsstyrken anses som god.

Redusert robusthet for ny innkryssing i bestandene. Tilstanden til villaksbestandene i området vurderes som god og dermed vurderes det å være lav sannsynlighet for at bestandenes robusthet mot ny innkryssing er redusert. Kunnskapen knyttet til både villaksens bestandsstatus og genetiske status vurderes som god. Kunnskap knyttet til den kombinerte effekten av bestandsstatus og genetisk status er derimot begrenset, så på tross av god kunnskap om begge de underliggende faktorene vurderes kunnskapsstyrken som moderat.

Ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks i PO1. Det antas å være lav sannsynlighet for forekomst av rømt oppdrettslaks på gyteplassene i området og lav sannsynlighet for at bestandenes robusthet mot ny innkryssing er redusert. Totalt sett vurderes derfor villaksbestander i PO1 å ha lav sannsynlighet for ytterligere genetisk endring som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks. I 2020 ble det observert to mindre vassdrag med høyt innslag av rømt laks. Selv om det ikke ble observert vassdrag med høye innslag i 2021, ble det observert ett vassdrag med moderat innslag i 2022. God genetisk status på villaksen i området tyder på at tidligere innkryssing av rømt oppdrettslaks i området er på vei ned. Det er foreløpig en svært begrenset oppdrettsproduksjon i området, men det er noe usikkerhet knyttet til påvirkning fra rømming i andre produksjonsområder med større produksjon. Det er også noe usikkerhet knyttet til hvor mye rømt oppdrettslaks det er på gyteplassene, siden få elver i området er dekket av Overvåkningsprogrammet. Kunnskapsstyrken vurderes derfor totalt sett som moderat. Samlet sett vurderes risikoen som lav for at ytterligere genetiske endringer som følge av innkryssing fra oppdrettslaks skal føre til mer sårbare villaksbestander i produksjonsområde 1.

4.2. Produksjonsområde 2, Ryfylke

Et høyt antall oppdrettslaks rømmer. Det ble årlig rapportert fra 0 til 50 rømte oppdrettslaks i PO2 i perioden 2018-2022 med et årlig gjennomsnitt på 10. Området vurderes derfor å ha lav sannsynlighet for at et høyt antall oppdrettslaks rømmer fra anlegg i området. De rapporterte rømmingstallene er heftet med usikkerhet, både med tanke på antall rømmingsepisoder og antall rømt oppdrettslaks per episode, og kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Høy andel rømt oppdrettslaks i elv. I området ble i gjennomsnitt 73 % av vassdragene (16 av totalt 22) overvåket årlig i perioden 2018-2022, noe som representerte 95 % av gytebestandsmålet i området. Innslaget av oppdrettslaks var lavt i 96 % av de undersøkte vassdragene, og ingen vassdrag hadde et høyt innslag i perioden 2018-2022. Vi vurderer derfor at det er lav sannsynlighet for at det er en høy andel rømt oppdrettslaks i elvene i området. Et høyt antall vassdrag overvåkes og utgjør mesteparten av gytebestandsmålet i området, og kunnskapsstyrken vurderes derfor som god.

Utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elv. I perioden 2018 til 2022 ble det årlig gjennomført utfisking i 2-8 vassdrag i området. Det var ingen vassdrag med høyt innslag, og i alle tre vassdrag med middels innslag av rømt oppdrettslaks ble det gjennomført utfisking samme år. Effekten av utfiskingen for området vurderes som moderat ettersom utfisking kun gjennomføres i en begrenset tidsperiode, og det vurderes derfor at det er moderat sannsynlighet for utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks i elvene.

Høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassen. I PO2 er det lite rømming, lav andel rømt oppdrettslaks i elvene og moderat effekt av utfisking av rømt oppdrettslaks fra elv de siste fem årene. Det vurderes derfor å være lav sannsynlighet for å finne en høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassene i området. Til tross for at det er god kunnskap om to av de tre underliggende faktorene, finnes ingen fullstendig oversikt over hvor mye rømt oppdrettslaks det er på gyteplassene i alle vassdragene. Kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Svekket bestandsstatus hos villaksen. Gytebestandsmålet blir nådd og det høstbare overskuddet er høyt for de fleste vassdragene i produksjonsområdet. Klassifiseringen blir den samme uavhengig av hvilken klassifiseringsmåte man legger til grunn (veid eller uveid). Sannsynligheten for svekket bestandsstatus for villaksen i området vurderes derfor som lav. Vassdragene med full vurdering utgjør 99 % av det samlede gytebestandsmålet i produksjonsområdet, og kunnskapsstyrken vurderes derfor som god.

Svekket genetisk status hos villaksen. I halvparten av bestandene i området er det ikke observert noen genetisk endring, inkludert de to med høyest gytebestandsmål. I seks av vassdragene er det indikert svake genetiske endringer, mens det er påvist > 4 % genetisk innkryssing i to bestander (Åbøelva i Sauda og Vikedalselva). Sannsynlighet for svekket genetisk status hos villaksen i området vurderes derfor som moderat. Vurderingen er basert på 16 bestander som til sammen utgjør 95 % av produksjonsområdets totale gytebestandsmål, så kunnskapsstyrken anses som god.

Redusert robusthet for ny innkryssing i bestandene. Tilstanden for villaksens bestandsstatus vurderes som god mens tilstanden for villaksens genetiske status vurderes som moderat. Totalt sett vurderes det å være lav sannsynlighet for redusert robusthet mot ny innkryssing i bestandene. Vi antar at høy tetthet og konkurranse på gyteplassen gir den rømte oppdrettslaksen lav gytesuksess i produksjonsområdet. Kunnskapen knyttet til både villaksens bestandsstatus og genetiske status vurderes som god. Kunnskap knyttet til den kombinerte effekten av bestandsstatus og genetisk status er derimot begrenset, så på tross av god kunnskap om begge de underliggende faktorene vurderes kunnskapsstyrken som moderat.

Ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks i PO2. Sannsynlighet for forekomst av rømt oppdrettslaks på gyteplassene vurderes å være lav i området og det vurderes å være lav sannsynlighet for svekket robusthet mot ny innkryssing i bestandene. Totalt sett vurderes derfor villaksbestander i PO2 å ha lav sannsynlighet for ytterligere genetisk endring som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks. Til tross for at vi har relativt god kunnskap om flere av de underliggende faktorene hver for seg, mangler det kunnskap knyttet til hvor mye rømt oppdrettslaks det er på gyteplassene og hvor robuste bestandene er for ny innkryssing. Det er også noe usikkerhet knyttet til påvirkning fra rømming i andre produksjonsområder der rømmingstallene er høyere. Kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat. Samlet sett vurderes risikoen som lav for at ytterligere genetiske endringer som følge av innkryssing fra oppdrettslaks skal føre til mer sårbare villaksbestander i produksjonsområde 2.

4.3. Produksjonsområde 3, Karmøy til Sotra

Et høyt antall oppdrettslaks rømmer. Det ble årlig rapportert fra 5 til 6 918 rømte oppdrettslaks i PO3 i perioden 2018-2022 med et årlig gjennomsnitt på 1 854. Området vurderes derfor å ha hatt rømming av moderat omfang i perioden. Området har i tidligere år hatt høye rømmingstall, men moderate rømmingstall de siste årene gjøre at status for rømming var moderat også ved forrige vurdering. Basert på dette vurderes det derfor å være moderat sannsynlighet for at et høyt antall oppdrettslaks rømmer fra anlegg i området. De rapporterte rømmingstallene er heftet med usikkerhet, både med tanke på antall rømmingsepisoder og antall rømt oppdrettslaks per episode, og kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Høy andel rømt oppdrettslaks i elv. I området ble i gjennomsnitt 84 % av vassdragene overvåket årlig (15 av totalt 18 vassdrag) i perioden 2018-2022, noe som representerer 89 % av gytebestandsmålet i området. 30 % av de undersøkte vassdragene i området har høye andeler av rømt oppdrettslaks, og det vurderes å være høy sannsynlighet for at det kan være en høy andel rømt oppdrettslaks i elvene i produksjonsområdet. Siden et høyt antall elver overvåkes og store deler av gytebestandsmålet dekkes, vurderes kunnskapsstyrken som god.

Utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elv. Det er mye rømt oppdrettslaks i elvene i området, og dermed stort behov for utfisking (8-16 elver med utfisking årlig) i perioden 2018-2022. Utfisking ble gjennomført i 83 % (19 av 23) av vassdrag der en høy andel rømt laks ble observert samme år, samt i 65 % (11 av 17) av vassdrag med middels innslag samme år. Til sammen er 928 rømte oppdrettslaks fjernet og verifisert fra vassdragene i området i perioden 2018-2022. En stor andel er fanget i fiskefellen i Etne, der det er dokumentert at utfiskingen er svært effektiv. Likevel er det enkelte vassdrag i området hvor utfisking ikke fungerer optimalt på grunn av vannføring, forekomst av innsjø eller generelt vanskelige forhold. Kombinert med at det har vært en nedgang i elver med høyt innslag hvor det samme året har vært gjennomført utfisking, vurderes det at det er høy sannsynlighet for utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks i elvene.

Høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassen. I PO3 vurderes det å være moderat høye rømmingstall, en høy andel rømt oppdrettslaks i elvene og utfisking vurderes å være lite effektiv. Det vurderes derfor å være høy sannsynlighet for å finne en høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassene i enkelte av vassdragene i enkelte år. Det er god kunnskap både om utfisking av rømt oppdrettslaks fra elv og andel rømt oppdrettslaks i elv, men det er knyttet noe usikkerhet til de rapporterte rømmingstallene. Totalt sett vurderes likevel kunnskapsstyrken som god.

Svekket bestandsstatus hos villaksen. Gytebestandsmålet blir nådd for mange av vassdragene i produksjonsområdet. Det høstbare overskuddet er lavt, noe som gjør bestandene utsatt for å komme under gytebestandsmålene i framtiden. Ett av de større vassdragene i produksjonsområdet, Etneelva, har imidlertid høyere høstbart overskudd, noe som trekker opp vurderingen veid med gytebestandsmål. At de små vassdragene har lite høstbart overskudd, trekker totalvurderingen ned og sannsynlighet for svekket bestandsstatus hos villaksen i området vurderes å være høy. Mange av vassdragene i produksjonsområdet er stengt for fiske, så vassdragene med full vurdering utgjør 93 % av det samlede gytebestandsmålet i produksjonsområdet. Kunnskapsstyrken vurderes derfor totalt sett som god.

Svekket genetisk status hos villaksen. I 11 av 12 undersøkte villaksbestander i området er det påvist > 4 % genetisk innkryssing av oppdrettslaks, deriblant Etneelva. Kun én bestand er uten observert genetisk endring (Oselva). Totalt sett vurderes det derfor å være høy sannsynlighet for svekket genetisk status hos villaksen i området. Vurderingen er basert på 12 bestander som til sammen utgjør 99 % av produksjonsområdets totale gytebestandsmål, så kunnskapsstyrken anses som god.

Redusert robusthet for ny innkryssing i bestandene. Tilstanden for både villaksens bestandsstatus og genetisk status vurderes å være dårlig, dermed vurderes det å være høy sannsynlighet for at bestandenes robusthet mot ny innkryssing er redusert. Lav konkurranse på gyteplassen kan gi den rømte oppdrettslaksen høyere gytesuksess i produksjonsområdet. Kunnskapen knyttet til villaksens bestandsstatus og genetiske status vurderes som god. Kunnskap knyttet til den kombinerte effekten av bestandsstatus og genetisk status er derimot begrenset, så på tross av god kunnskap om begge de underliggende faktorene vurderes kunnskapsstyrken som moderat.

Ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks i PO3. Høy sannsynlighet for rømt oppdrettslaks på gyteplassene kombinert med høy sannsynlighet for svekket robusthet mot ny innkryssing gjør at PO3 fortsatt vurderes å ha høy sannsynlighet for ytterligere genetisk endring hos villaksen som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks. Denne konklusjonen støttes av at tilstanden for villaks i PO3 har vært svak så lenge at regjeringen i 2013 bestemte at truete villaksbestander i Hardangerfjorden skulle tas vare på i levende genbank for laks. Det er god kunnskap om alle underliggende faktorer utenom rømming, og selv om det knyttes noe usikkerhet til bestandenes robusthet, vurderes kunnskapsstyrken som god. Samlet sett vurderes risikoen som høy for at ytterligere genetiske endringer som følge av innkryssing fra oppdrettslaks skal føre til mer sårbare villaksbestander i produksjonsområde 3.

4.4. Produksjonsområde 4, Nordhordland til Stadt

Et høyt antall oppdrettslaks rømmer. Det ble årlig rapportert fra 110 til 35 474 rømte oppdrettslaks i PO4 i perioden 2018-2022 med et årlig gjennomsnitt på 11 942. På grunn av en stor rømmingsepisode høsten 2022 (35 385 rømte oppdrettslaks), øker det årlige gjennomsnittet for området og området vurderes derfor å ha hatt høye rømmingstall i perioden. Basert på dette vurderes det derfor å være høy sannsynlighet for at et høyt antall oppdrettslaks rømmer fra anlegg i området. De rapporterte rømmingstallene er heftet med usikkerhet, både med tanke på antall rømmingsepisoder og antall rømt oppdrettslaks per episode, og kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Høy andel rømt oppdrettslaks i elv. I området ble i gjennomsnitt 71 % av vassdragene (31 av 43) overvåket årlig i perioden 2018-2022, som representerte 73 % av det samlede gytebestandsmålet. Det er til dels mye rømt oppdrettslaks i elvene i området (18 % og 5 % av undersøkte elver med henholdsvis moderat og høyt innslag). Basert på dette vurderes det derfor å være moderat sannsynlighet for at det er en høy andel rømt oppdrettslaks i elvene i området. Nærmere 30 % av elvene i området dekkes ikke av overvåkningen. Det kan dermed finnes vassdrag i området med ukjent innslag av rømt oppdrettslaks, og kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat. Grunnet målrettet utfiske i etterkant av den store rømmingsepisoden høsten 2022, er det ikke observert en økning i andel rømt oppdrettslaks i elv.

Utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elv. Utfisking er gjennomført i 12 vassdrag årlig i perioden 2018 til 2022. Av vassdrag med høyt og middels innslag av rømt laks ble det samme år gjennomført utfisking i gjennomsnitt 75 % (6 av 8) og 63 % (17 av 27) av vassdragene. Effekten av utfisking og tilstanden for området ansees som dårlig, ettersom det er elver med høyt og middels innslag hvor det ikke har vært utfisking. I tillegg er det vassdrag i området hvor utfisking ikke vil fungere optimalt på grunn av stor vannføring, innsjøer eller generelt vanskelige forhold. Det vurderes derfor at det er høy sannsynlighet for utilstrekkelig utfiskingen av rømt oppdrettslaks fra elvene i området.

Høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassen. I PO4 er det rapportert om mye rømming, men basert på data fra Overvåkningsprogrammet er det likevel moderat sannsynlighet for at det er et høyt antall rømt oppdrettslaks i elvene, samtidig som at utfisket er lite effektivt. Det vurderes å være moderat sannsynlighet for å finne en høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassene. Til tross for at det er god kunnskap om en av de tre underliggende faktorene (effekten av utfisking), finnes ingen fullstendig oversikt over hvor mye rømt oppdrettslaks det er på gyteplassene i alle vassdragene. Kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Svekket bestandsstatus hos villaksen. Gytebestandsmålet blir nådd for de fleste vassdragene i produksjonsområdet. Noen av de større vassdragene (Lærdalselva, Jølstra og Nausta) har lavt høstbart overskudd, noe som trekker vurderingen ned dersom vi veier med gytebestandsmål. Lærdalselva ble stengt for laksefiske i 2021. Mange av vassdragene i Sognefjorden har hatt lite eller ikke noe høstbart overskudd de seinere årene i vurderingsperioden. Samlet vurdering for området er derfor at det er høy sannsynlighet for svekket bestandsstatus hos villaksen i området. Vassdragene med full vurdering utgjør 84 % av det samlede gytebestandsmålet i produksjonsområdet. Selv om dette er mye, varierer den samlede vurderingen avhengig av om vassdragene blir veid med gytebestandsmål eller ikke, og det er betydelig variasjon i vurderingen mellom vassdragene i regionen. Kunnskapsstyrken vurderes derfor fortsatt til å være moderat.

Svekket genetisk status hos villaksen. I 19 av 34 undersøkte villaksbestander i området er det påvist > 4 % genetisk innkryssing av oppdrettslaks, i elleve av vassdragene er det indikert svake genetiske endringer og det er fire bestander der det ikke er observert noen genetisk endring. Totalt sett vurderes det at det er høy sannsynlighet for svekket genetisk status hos villaksbestandene i området. Vurderingen er basert på 34 bestander som til sammen utgjør 97 % av produksjonsområdets totale gytebestandsmål, så kunnskapsstyrken anses som god.

Redusert robusthet for ny innkryssing i bestandene. Tilstanden for både villaksens bestandsstatus og genetisk status vurderes å være dårlig, og dermed vurderes det å være høy sannsynlighet for at bestandenes robusthet mot ny innkryssing er redusert. Lav konkurranse på gyteplassen kan gi den rømte oppdrettslaksen høyere gytesuksess i produksjonsområdet. Kunnskapen knyttet til villaksens bestandsstatus vurderes som moderat, mens kunnskapen knyttet til genetisk status vurderes som god. Kunnskap knyttet til den kombinerte effekten av bestandsstatus og genetisk status er også begrenset og vurderes derfor som moderat.

Ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks i PO4. Det er moderat sannsynlighet for forekomst av rømt oppdrettslaks på gyteplassene og høy sannsynlighet for svekket robusthet mot ny innkryssing i bestandene i området. Selv om det vurderes å være moderat sannsynlighet for at det skal forekomme rømt oppdrettslaks på gyteplassene, vurderes sannsynligheten for ytterligere genetisk endring som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks å være høy. Dette skyldes den dårlige robustheten av bestandene i området i kombinasjon med at det de tre siste årene har vært elver med høye innslag av rømt oppdrettslaks. Til tross for at vi har relativt god kunnskap om flere av de underliggende faktorene hver for seg, mangler det kunnskap knyttet til hvor mye rømt oppdrettslaks det er på gyteplassene og hvor robuste bestandene er for ny innkryssing. Kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat. Samlet sett vurderes risikoen som høy for at ytterligere genetiske endringer som følge av innkryssing fra oppdrettslaks skal føre til mer sårbare villaksbestander i produksjonsområde 4.

4.5. Produksjonsområde 5, Stadt til Hustadvika

Et høyt antall oppdrettslaks rømmer. Det ble årlig rapportert fra 1 til 2200 rømte oppdrettslaks i PO5 i perioden 2018-2022 med et årlig gjennomsnitt på 463. Området vurderes derfor å ha hatt lave rømmingstall i perioden og tilhørende lav sannsynlighet for at et høyt antall oppdrettslaks rømmer fra anlegg i området. De rapporterte rømmingstallene er heftet med usikkerhet, både med tanke på antall rømmingsepisoder og antall rømt oppdrettslaks per episode, og kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Høy andel rømt oppdrettslaks i elv. Det var i snitt 53 % av vassdragene i området (25 av 46) som inngikk i Overvåkningsprogrammet, noe som representerte 76 % av gytebestandsmålet. Totalt plasseres 87 %, 11 % og 2 % av vurderte vassdrag henholdsvis i kategorien lavt, moderat og høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Basert på dette vurderes det derfor å være moderat sannsynlighet for at det er en høy andel rømt oppdrettslaks i elvene i området. Basert på den lave andelen vassdrag som er vurdert i området samt noe lav dekningsgrad på gytebestandsmålet, vurderes kunnskapsstyrken som moderat.

Utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elv. Utfisking er gjennomført årlig i 2-7 vassdrag i området i perioden 2018 til 2022. Andelen vassdrag med høyt eller middels innslag av rømt oppdrettslaks har ligget lavt i dette området, men var noe høyere i 2019. I 2022 var det ett vassdrag med høy andel, og ingen vassdrag med moderat andel rømt laks. Av vassdrag med høyt og middels innslag av rømt laks ble det samme år gjennomført utfisking i gjennomsnitt 33 % (1 av 3) og 31 % (4 av 13) av vassdragene. Effekten av utfiskingen vurderes som dårlig, ettersom det er elver med høyt og middels innslag hvor det ikke har vært utfisking. Det vurderes derfor at det er høy sannsynlighet utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elvene i området.

Høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassen. Det har totalt sett vært lite rømming i området og moderat sannsynlighet for å finne mye rømt oppdrettslaks i elvene. Effektiviteten av utfisking av rømt oppdrettslaks er lav i dette området. Det vurderes totalt sett å være moderat sannsynlighet for å finne en høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassene i PO5. Det er moderat kunnskap både om rømming og andel rømt oppdrettslaks i elv og god kunnskap om antallet oppdrettslaks som er fjernet fra elvene under utfisking, og kunnskapsstyrken vurderes totalt sett som moderat.

Svekket bestandsstatus hos villaksen. Gytebestandsmålet blir nådd for de fleste vassdragene i produksjonsområdet. Det høstbare overskuddet er ytterligere redusert eller nesten borte i flere vassdrag i den sørlige delen av produksjonsområdet, spesielt de siste årene, og det vurderes å være høy sannsynlighet for svekket bestandsstatus hos villaksen i området. Vassdragene i Raumaregionen ble friskmeldt i 2019 etter langvarig behandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Vassdragene med full vurdering utgjør derfor kun 56 % av det samlede gytebestandsmålet i produksjonsområdet, men dette skyldes i hovedsak at vassdragene i Raumaregionen ikke blir vurdert fordi de er under oppbygging. Tilstanden blir nå vurdert likt avhengig av om vassdragene blir veid med gytebestandsmål eller ikke, med kunnskapsstyrken er fortsatt moderat for området siden vurderingen kun dekker i overkant av halvparten av det samlede gytebestandsmålet i området.

Svekket genetisk status hos villaksen. I ni av 27 undersøkte villaksbestander i området er det påvist > 4 % genetisk innkryssing av oppdrettslaks, inkludert de største bestandene. I 12 av vassdragene er det indikert svake genetiske endringer, mens det i seks bestander ikke er observert noen genetisk endring. Totalt sett vurderes det at villaksbestandene i området har høy sannsynlighet for svekket genetisk status. Vurderingen er basert på 27 bestander som til sammen utgjør 86 % av produksjonsområdets totale gytebestandsmål. Raumavassdraget med det klart største gytebestandsmålet i produksjonsområdet er kun inkludert med ungfiskprøver fra 2017 i vurderingen, og kunnskapsstyrken justeres derfor fra god til moderat.

Redusert robusthet for ny innkryssing i bestandene. Tilstanden for både bestandsstatus og genetisk status blir vurdert som dårlig. Dermed vurderes det å være høy sannsynlighet for at bestandenes robusthet mot ny innkryssing er redusert. Bestandene i Raumaregionen er ikke tatt med i vurderingen, men høy genetisk påvirkning ble funnet i et ungfiskmateriale fra Rauma i 2017.

Ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av rømt innkryssing av oppdrettslaks i PO5. Det antas å være moderat sannsynlighet for forekomst av rømt oppdrettslaks på gyteplassene i området. Sannsynlighet for at det er redusert robusthet mot ny innkryssing i bestandene vurderes som høy. Utviklingen de siste årene (2020-2022) viser at det var kun ett vassdrag i 2022 som har hatt høye forekomster av rømt oppdrettslaks, og sannsynlighet for ytterligere genetisk endring i PO5 som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks vurderes fortsatt som moderat. Til tross for at vi har relativt god kunnskap om noen av de underliggende faktorene hver for seg, så mangler det kunnskap knyttet til hvor mye rømt oppdrettslaks det er på gyteplassene ettersom få elver i området er dekket av Overvåkningsprogrammet. Det mangler også kunnskap knyttet til hvor robuste bestandene er for ny innkryssing. Kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat. Samlet sett vurderes risikoen som moderat for at ytterligere genetiske endringer som følge av innkryssing fra oppdrettslaks skal føre til mer sårbare villaksbestander i produksjonsområde 5.

4.6. Produksjonsområde 6, Nordmøre og Sør-Trøndelag

Et høyt antall oppdrettslaks rømmer. Det ble årlig rapportert fra 893 til 28 481 rømte oppdrettslaks i PO6 i perioden 2018-2022 med et årlig gjennomsnitt på 13 399. Området vurderes derfor å ha mye rømming. Basert på dette vurderes det derfor å være høy sannsynlighet for at et høyt antall oppdrettslaks rømmer fra anlegg i området. De rapporterte rømmingstallene er heftet med usikkerhet, både med tanke på antall rømmingsepisoder og antall rømt oppdrettslaks per episode, og kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Høy andel rømt oppdrettslaks i elv. Det var i snitt 24 % av vassdragene (18 av 76) i området som ble overvåket årlig, noe som utgjorde 91 % av det samlede gytebestandsmålet i området. Av alle vurderte vassdrag plasseres 83 %, 13 % og 4 % i kategorien lavt, moderat og høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Basert på dette vurderes det derfor å være moderat sannsynlighet for at det er en høy andel rømt oppdrettslaks i elvene i området. En lav andel vassdrag er overvåket og selv om dette dekker storparten av gytebestandsmålet i området, kan det være flere vassdrag som kan ha moderat eller høyt innslag av rømt oppdrettslaks uten at dette oppdages. Kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elv. Antallet elver hvor utfisking er gjennomført har variert fra 2-5 i perioden 2018 til 2022. Av vassdrag med høyt og middels innslag av rømt laks ble det samme år gjennomført utfisking i gjennomsnitt 75 % (3 av 4) og 58 % (7 av 12) av vassdragene, men det er kun tatt ut 30 oppdrettslaks i hele perioden. Effekten av utfiskingen i området vurderes derfor som dårlig, og at det er høy sannsynlighet for utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elvene i området.

Høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassen. Det er mye rømming i området, men sannsynlighet for at det er en høy andel rømt laks i elvene i området er moderat. Utfisket er lite effektivt i dette området. Sannsynligheten for at det vil forekomme en moderat andel rømt oppdrettslaks i elv vektes i større grad enn de andre faktorene, og det vurderes derfor fortsatt å være moderat sannsynlighet for å finne en høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassene i PO6. Til tross for at det er god kunnskap om utfiskingen i området, er det moderat kunnskap om hvor mye oppdrettslaks som rømmer og hvor stor andel av disse som går opp i elvene. Det finnes heller ingen fullstendig oversikt over hvor mye rømt oppdrettslaks det er på gyteplassene i alle vassdragene. Kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Svekket bestandsstatus hos villaksen. Gytebestandsmålet blir nådd for mange av vassdragene i produksjonsområdet. Det høstbare overskuddet er også lavt, men har bedret seg de senere årene i vurderingsperioden. Vassdragene i Drivaregionen er fortsatt infisert av Gyrodactylus salaris. Den totale vurderingen er at det er moderat sannsynlighet for svekket bestandsstatus for villaksen i området. Vassdragene med full vurdering utgjør 83 % av det samlede gytebestandsmålet i produksjonsområdet. Tilstanden blir vurdert likt avhengig av om vassdragene blir veid med gytebestandsmål eller ikke, så kunnskapsstyrken vurderes som god.

Svekket genetisk status hos villaksen. I ti av 31 undersøkte villaksbestander i området er det påvist > 4 % genetisk innkryssing av oppdrettslaks. I 15 av vassdragene er det indikert svake genetiske endringer, inkludert de to største bestandene, mens det er seks bestander der det ikke er observert noen genetisk endring. Totalt sett vurderes det at villaksbestandene i området har moderat sannsynlighet for svekket genetisk status. Vurderingen er basert på 31 bestander som til sammen utgjør 97 % av produksjonsområdets totale gytebestandsmål, så kunnskapsstyrken anses som god.

Redusert robusthet for ny innkryssing i bestandene. Både genetisk status og villaksens bestandsstatus vurderes å ha moderat tilstand. Dermed vurderes det å være moderat sannsynlighet for at bestandenes robusthet mot ny innkryssing er redusert i PO6. Kunnskapen knyttet til både villaksens bestandsstatus og genetiske status vurderes som god. Kunnskap knyttet til den kombinerte effekten av bestandsstatus og genetisk status er derimot begrenset, så på tross av god kunnskap om begge de underliggende faktorene vurderes kunnskapsstyrken som moderat.

Ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks i PO6. Det vurderes å være moderat sannsynlighet for tilstedeværelse av rømt oppdrettslaks på gyteplassene og moderat sannsynlighet for redusert robusthet i populasjonene i området. Sannsynlighet for ytterligere genetisk endring hos villaksbestandene som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks vurderes derfor som moderat i PO6. Til tross for at vi har relativt god kunnskap om tre av de underliggende faktorene så mangler det kunnskap knyttet til hvor mye rømt oppdrettslaks det er på gyteplassene, siden få elver i området er dekket av Overvåkningsprogrammet. Det mangler også kunnskap om hvor robuste bestandene er for ny innkryssing. Kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat. Samlet sett vurderes risikoen som moderat for at ytterligere genetiske endringer som følge av innkryssing fra oppdrettslaks skal føre til mer sårbare villaksbestander i produksjonsområde 6.

4.7. Produksjonsområde 7, Nord-Trøndelag med Bindal

Et høyt antall oppdrettslaks rømmer. Det ble årlig rapportert om 0 til 107 635 rømte oppdrettslaks i PO7 i perioden 2018-2022 med et årlig gjennomsnitt på 41 025. Området vurderes derfor å ha hatt høye rømmingstall i perioden, til tross for at det i 2022 ble rapportert om 0 rømte oppdrettslaks. Basert på dette vurderes det derfor å være høy sannsynlighet for at et høyt antall oppdrettslaks rømmer fra anlegg i området. De rapporterte rømmingstallene er heftet med usikkerhet, både med tanke på antall rømmingsepisoder og antall rømt oppdrettslaks per episode, og kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Høy andel rømt oppdrettslaks i elv. Det var i snitt 39 % av vassdragene i området (9 av 24) som ble overvåket årlig, noe som representerte 92 % av gytebestandsmålet i området. Totalt falt 64 %, 15 % og 21 % av vurderte vassdrag i kategorien lavt, moderat og høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Basert på dette vurderes det derfor å være høy sannsynlighet for at det er en høy andel rømt oppdrettslaks i elvene i området. Overvåkningsprogrammet dekker bare i overkant av en tredjedel av vassdragene i området, og selv om dette utgjør en høy andel av gytebestandsmålet, så vurderes kunnskapsstyrken som moderat.

Utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elv. Utfisking er gjennomført årlig i 3-11 vassdrag i området i perioden 2018 til 2022. Av vassdrag med høyt og middels innslag av rømt laks ble det samme år gjennomført utfisking i gjennomsnitt 100 % (10 av 10) og 86 % (6 av 7) av vassdragene, og det ble tatt ut 267 oppdrettslaks i hele perioden. Effekten av utfiskingen for området vurderes som moderat ettersom utfisking kun gjennomføres i en begrenset tidsperiode, og det vurderes derfor at det er moderat sannsynlighet for utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elvene i området.

Høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassen. Det er rapportert mye rømming i området og andel rømt oppdrettslaks i elvene er høy. Samtidig er utfisket delvis effektivt i området. Det vurderes derfor å være høy sannsynlighet for å fortsatt finne en høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassene i PO7. Kunnskapsstyrken vurderes som god knyttet til utfisket, mens det er moderat kunnskap om rømming og andel rømt oppdrettslaks i elv da det er elver som ikke dekkes av Overvåkningsprogrammet. Kunnskapsstyrken vurderes derfor totalt sett som moderat.

Svekket bestandsstatus hos villaksen. Gytebestandsmålet blir nådd for de fleste vassdragene i regionen, men noen av vassdragene har et redusert høstbart overskudd. Den største bestanden i produksjonsområdet (Namsenvassdraget) har også hatt et relativt stort høstbart overskudd, derfor blir vurderingen ulik om man veier med gytebestandsmål eller ikke. De fleste vassdragene med forenklet vurdering i produksjonsområdet har moderat gytebestandsoppnåelse og høstingspotensiale. Samlet sett vurderes sannsynligheten som for svekket bestandsstatus av villaksen i området. Vassdragene med full vurdering utgjør 97 % av det samlede gytebestandsmålet i produksjonsområdet. Vurderingen er avhengig av om det veies med gytebestandsmål eller ikke og kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Svekket genetisk status hos villaksen. I tre av 8 undersøkte villaksbestander i området er det påvist > 4 % genetisk innkryssing. Dette inkluder den største bestanden i området, Namsen, der det tidligere var observert genetisk innkryssing på 4-10 % av oppdrettslaks, men hvor det nå er dokumentert > 10 % innkryssing. I tre av vassdragene er det indikert svake genetiske endringer og det er to bestander der det ikke er observert noen genetisk endring. Grunnet de store genetiske endringene observert i Namsen vurderes det å være høy sannsynlighet for svekket genetisk status, en forverring fra fjorårets vurdering der sannsynligheten ble vurdert å være moderat. Vurderingen er basert på kun 8 av 24 bestander, men disse utgjør 93 % av produksjonsområdets totale gytebestandsmål, så kunnskapsstyrken anses som moderat.

Redusert robusthet for ny innkryssing i bestandene. Villaksens bestandsstatus vurderes å ha moderat tilstand, mens genetisk status ansees som dårlig. Det vurderes å være moderat sannsynlighet for at bestandenes robusthet mot ny innkryssing er redusert. Vi antar at moderat tetthet og konkurranse på gyteplassen gir den rømte oppdrettslaksen lavere gytesuksess i produksjonsområdet. Kunnskapen knyttet til både villaksens bestandsstatus og genetiske status vurderes som moderat. Kunnskap knyttet til den kombinerte effekten av bestandsstatus og genetisk status er også begrenset og kunnskapsstyrken vurderes som moderat.

Ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks i PO7. Det antas å være høy sannsynlighet for forekomst av rømt oppdrettslaks på gyteplassene i området, og selv om det er moderat sannsynlighet for redusert robusthet i bestandene i området så vurderes det å være høy sannsynlighet for ytterligere genetisk endring grunnet innkryssing av rømt oppdrettslaks i PO7. Villaksens genetiske status er forverret siden forrige statusvurdering i 2020, noe som gir utslag i en økt sannsynlighet for svekket genetisk status sammenlignet med tidligere års vurderinger. Det er moderat usikkerhet knyttet til de fleste av de underliggende faktorene for både rømt oppdrettslaks på gyteplassene og hvor robust bestandene er for ny innkryssing. Kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat. Risikoen vurderes som høy for at ytterligere genetiske endringer som følge av innkryssing fra oppdrettslaks skal føre til mer sårbare villaksbestander i produksjonsområde 7.

4.8. Produksjonsområde 8, Helgeland til Bodø

Et høyt antall oppdrettslaks rømmer. Det ble årlig rapportert fra 6 til 7 032 rømte oppdrettslaks i PO8 i perioden 2017–2021 med et årlig gjennomsnitt på 2 325. Området vurderes derfor å ha moderat rømming i perioden. Basert på dette vurderes det derfor å være moderat sannsynlighet for at et høyt antall oppdrettslaks rømmer fra anlegg i området. De rapporterte rømmingstallene er heftet med usikkerhet, både med tanke på antall rømmingsepisoder og antall rømt oppdrettslaks per episode, og kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Høy andel rømt oppdrettslaks i elv. I gjennomsnitt ble 53 % av vassdragene (16 av 30) i området overvåket årlig i perioden 2018-2022, noe som utgjorde 87 % av gytebestandsmålet i området. Totalt falt 73 %, 16 % og 11 % av vurderte vassdrag i kategorien lavt, moderat og høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Elver med høy andel rømt oppdrettslaks i denne perioden utgjorde totalt 17 % av det vurderte gytebestandsmålet i området. Basert på dette vurderes det derfor å være høy sannsynlighet for at det er en høy andel rømt oppdrettslaks i elvene i området. Overvåkningsprogrammet dekker kun litt over halvparten av elvene i området, og selv om dette dekker en høy andel av gytebestandsmålet i området, så vurderes kunnskapsstyrken som moderat.

Utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elv. Utfisking er gjennomført årlig i 5-6 vassdrag i området i perioden 2018 til 2022. Av vassdrag med høyt og middels innslag av rømt laks ble det samme år gjennomført utfisking i gjennomsnitt 44 % (4 av 9) og 46 % (6 av 13) av vassdragene, og det ble tatt ut 142 oppdrettslaks i hele perioden. Effekten av utfiskingen for området vurderes som dårlig og det vurderes derfor at det er høy sannsynlighet for utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elvene i området.

Høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassen. Nivå på rapporterte rømmingstall er moderat, mens andel rømt oppdrettslaks i elv er høy. Utfisking har lav effekt. Basert på dette vurderes det derfor at det er høy sannsynlighet for at det er en høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassene i PO8. Kunnskapsstyrken vurderes som god knyttet til utfisket, mens det er moderat kunnskap om rømming og andel rømt oppdrettslaks i elv. Kunnskapsstyrken vurderes derfor totalt sett som moderat.

Svekket bestandsstatus hos villaksen. Gytebestandsmålene blir nådd for mange av vassdragene i produksjonsområdet. Det høstbare overskuddet er imidlertid lavt i mange vassdrag, noe som gjør dem sårbare for at de kan komme under gytebestandsmålene i framtiden. Ni vassdrag i regionen er enten under reetablering- eller under friskmelding etter behandling mot Gyrodactylus salaris. Disse vassdragene er ikke gitt noen vurdering. Det siste vassdraget ble friskmeldt i januar 2024, så alle vassdragene er nå friskmeldt. Den samlede vurderingen er at det er høy sannsynlighet for svekket bestandsstatus for villaksen i området. Vassdragene med full vurdering utgjør bare 42 % av det samlede gytebestandsmålet i regionen og tilstanden blir i tillegg vurdert ulikt avhengig av om vassdragene blir veid med gytebestandsmål eller ikke. Kunnskapsstyrken vurderes derfor til å være moderat.

Svekket genetisk status hos villaksen. I seks av 10 undersøkte villaksbestander i området er det påvist > 4 % genetisk innkryssing av oppdrettslaks, inkludert alle de store bestandene. I to av vassdragene er det indikert svake genetiske endringer og det er to bestander der det ikke er observert noen genetisk endring. Totalt sett vurderes det at villaksbestandene i området har høy sannsynlighet for svekket genetisk status. Vurderingen er basert på 10 av 30 bestander som samlet utgjør 80 % av produksjonsområdets totale gytebestandsmål, så kunnskapsstyrken anses som moderat.

Redusert robusthet for ny innkryssing i bestandene. Tilstanden for både villaksens bestandsstatus og genetisk status vurderes å være dårlig, og dermed vurderes det å være høy sannsynlighet for at bestandenes robusthet mot ny innkryssing er redusert. Lite konkurranse på gyteplassen kan gi den rømte oppdrettslaksen høyere gytesuksess i produksjonsområdet. Kunnskapen knyttet til både villaksens bestandsstatus og genetiske status vurderes som moderat. Kunnskap knyttet til den kombinerte effekten av bestandsstatus og genetisk status er også begrenset, og kunnskapsstyrken vurderes derfor samlet sett som moderat.

Ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks i PO8. I årets vurdering er sannsynlighet for tilstedeværelse av rømt oppdrettslaks på gyteplassene høy, og det er høy sannsynlighet for redusert robusthet i bestandene i området. Sannsynlighet for ytterligere genetisk endring som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks vurderes derfor fortsatt som høy i PO8. Det er moderat usikkerhet knyttet til de fleste av de underliggende faktorene for både rømt oppdrettslaks på gyteplassene og hvor robust bestandene er for ny innkryssing. Kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat. Risikoen vurderes som høy for at ytterligere genetiske endringer som følge av innkryssing fra oppdrettslaks skal føre til mer sårbare villaksbestander i produksjonsområde 8.

4.9. Produksjonsområde 9, Vestfjorden og Vesterålen

Et høyt antall oppdrettslaks rømmer. Det ble årlig rapportert fra 18 til 20 480 rømte oppdrettslaks i PO9 i perioden 2018-2022 med et årlig gjennomsnitt på 4 375. Området vurderes derfor å ha hatt moderate rømmingstall i perioden. Basert på dette vurderes det derfor å være moderat sannsynlighet for at et høyt antall oppdrettslaks rømmer fra anlegg i området. De rapporterte rømmingstallene er heftet med usikkerhet, både med tanke på antall rømmingsepisoder og antall rømt oppdrettslaks per episode, og kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Høy andel rømt oppdrettslaks i elv. I gjennomsnitt ble 20 % av vassdragene i området (12 av 57) overvåket, noe som utgjorde 38 % av det samlede gytebestandsmålet i området. 72 % av de vurderte vassdragene er vurdert til å ha lavt og 18 % til å ha moderat innslag. Andelen vurderte vassdrag med høyt innslag av rømt oppdrettslaks var 9 %. Andelen vassdrag med observert høyt innslag av rømt oppdrettslaks har dermed gått ned sammenlignet med overvåkningsperioden 2017-2021. Andel rømt oppdrettslaks observert i elv justeres derfor fra høy til moderat. Basert på dette vurderes det derfor å være moderat sannsynlighet for at det er en høy andel rømt oppdrettslaks i elvene i området. Overvåkningsprogrammet dekker få elver i området og elvene dekker kun en tredjedel av gytebestandsmålet. Kunnskapsstyrken vurderes derfor som svak.

Utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elv. Utfisking er gjennomført årlig i 4-7 vassdrag i området i perioden 2018 til 2022. Av vassdrag med høyt og middels innslag av rømt laks ble det samme år gjennomført utfisking i gjennomsnitt 100 % (5 av 5) og 82 % (9 av 11) av vassdragene, og det ble tatt ut 80 oppdrettslaks i hele perioden. Det er få vassdrag i området som er dekket av Overvåkningsprogrammet og det er vassdrag i området hvor utfisking ikke vil fungere optimalt på grunn av vannføring, forekomst av innsjø eller generelt vanskelige forhold. Effekten av utfisking vurderes av den grunn som lav, på tross av gjennomført utfisking i alle elver med høyt innslag. Det vurderes derfor at det er høy sannsynlighet for utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elvene i området.

Høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassen. Rømming i produksjonsområdet er moderat og andel rømt oppdrettslaks i elv har gått ned. Sannsynlighet for forekomst av en høy andel rømt oppdrettslaks i elver i området er justert fra høy til moderat. Utfisking er lite effektivt i området. Sannsynligheten for å finne en høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassene vurderes derfor som moderat for PO9. Det er god kunnskap om utfiskingen i området, men det er moderat kunnskap om hvor mye oppdrettslaks som rømmer, og lite kunnskap om hvor stor andel av disse som går opp i elvene. Kunnskapsstyrken vurderes derfor totalt sett som moderat.

Svekket bestandsstatus hos villaksen. Gytebestandsmålene blir nådd for mange av vassdragene i produksjonsområdet. Det høstbare overskuddet er fortsatt lavt i en del av vassdragene og det vurderes å være moderat sannsynlighet for svekket bestandsstatus hos villaksen i området. Vurderingen blir den samme enten man veier med gytebestandsmål eller ikke. De fleste småvassdragene som er gitt en forenklet vurdering har moderat eller dårlig status, antall vassdrag med god status ved forenklet vurdering har imidlertid økt fra ett ved forrige vurdering til syv. Vassdragene med full vurdering utgjør 56 % av det samlede gytebestandsmålet i regionen. Dette er et område med mange småvassdrag som har fått en forenklet vurdering. Det er imidlertid gytefisktellinger i mange av disse som ligger til grunn for vurderingen, slik at usikkerheten i de forenklede vurderingene er mindre enn i andre produksjonsområder. Kunnskapsstyrken vurderes derfor samlet sett som moderat.

Svekket genetisk status hos villaksen. Ingen genetisk endring er observert i 16 av 20 undersøkte bestander, inklusive den største bestanden. I ett av vassdragene er det indikert svake genetiske endringer. I tre av villaksbestandene i området er det påvist > 4 % genetisk innkryssing (inkludert Skjoma og Elvegårdselva) av oppdrettslaks. Totalt sett vurderes det at villaksbestandene i området har moderat sannsynlighet for svekket genetisk status. Vurderingen er basert på 20 bestander som til sammen utgjør 62 % av produksjonsområdets totale gytebestandsmål. Siden mange bestander ikke er vurdert, anses kunnskapsstyrken som moderat.

Redusert robusthet for ny innkryssing i bestandene. Tilstanden for bestandsstatus og genetisk status blir begge vurdert som moderat, og dermed vurderes det å være moderat sannsynlighet for at bestandenes robusthet mot ny innkryssing er redusert. Kunnskapen knyttet til både villaksens bestandsstatus og genetiske status vurderes som moderat. Kunnskap knyttet til den kombinerte effekten av bestandsstatus og genetisk status er begrenset, så samlet sett vurderes kunnskapsstyrken som moderat.

Ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks i PO9. Observerte andeler rømt oppdrettslaks i elv er redusert gjennom vurderingsperioden og det antas å være moderat sannsynlighet for å finne mye rømt oppdrettslaks på gyteplassene, samtidig som det er moderat sannsynlighet for at bestandenes robusthet for innkryssing er svekket. Sannsynlighet for ytterligere genetisk endring som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks justeres derfor fra høy til moderat i PO9. Det er derimot svært mange elver som ikke dekkes av Overvåkningsprogrammet, som bidrar med usikkerhet til risikobildet. Det er moderat usikkerhet knyttet til de fleste resterende underliggende faktorene for både rømt oppdrettslaks på gyteplassene og hvor robuste bestandene er for ny innkryssing, og kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat. Risikoen vurderes som moderat for at ytterligere genetiske endringer som følge av innkryssing fra oppdrettslaks skal føre til mer sårbare villaksbestander i produksjonsområde 9.

4.10. Produksjonsområde 10, Andøya til Senja

Et høyt antall oppdrettslaks rømmer. Det ble årlig rapportert fra 2 til 182 417 rømte oppdrettslaks i PO10 i perioden 2018-2022 med et årlig gjennomsnitt på 36 497. Området vurderes derfor å ha hatt høye rømmingstall i perioden. Én enkelt rømmingsepisode på 179 491 ungfisk (13 g) fra et ferskvannsanlegg i juli 2019 påvirker sterkt de observerte rømmingstallene. I etterkant av denne rømmingsepisoden ble det rapportert om en gjenfangst på 104 753 (justert for gjenfangst, har området da hatt et årlig gjennomsnitt på 15 546 rapporterte rømte oppdrettslaks). Basert på dette vurderes det derfor å være høy sannsynlighet for at et høyt antall oppdrettslaks rømmer fra anlegg i området. Dødelighet etter rømming er større for oppdrettslaks som rømmer som ung, i forhold til oppdrettslaks som rømmer som kjønnsmoden eller nær kjønnsmoden, ettersom ungfisken må overleve lengre i naturen før den er kjønnsmoden og kan oppsøke gyteplassene. De rapporterte rømmingstallene er heftet med usikkerhet, både med tanke på antall rømmingsepisoder og antall rømt oppdrettslaks per episode, og kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Høy andel rømt oppdrettslaks i elv. I snitt ble 50 % av vassdragene i området (13 av 26) overvåket, noe som utgjorde 71 % av gytebestandsmålet i området. Andelen vurderte vassdrag med høyt og moderat innslag av rømt oppdrettslaks er henholdsvis 26 % og 6 %. I de tre siste årene (2020 – 2022) er det ingen vassdrag med høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Dette kan tyde på at overlevelse hos ungfisken som rømte i 2019 har vært lav, og/eller at den kan ha oppsøkt gyteplasser i andre områder, og/eller at den ikke har nådd kjønnsmoden alder enda. Ettersom det i perioden 2018-2022 samlet sett er under 10 % av undersøkte vassdrag med høyt innslag, vurderes det derfor å være moderat sannsynlighet for at det er en høy andel rømt oppdrettslaks i elvene i området. Selv om i underkant av tre fjerdedeler av gytebestandsmålet er dekket av Overvåkningsprogrammet, er andelen av vassdrag som overvåkes noe lav, og det er dermed vassdrag med ukjent innslag av rømt oppdrettslaks. Kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elv. Utfisking er gjennomført årlig i 212 vassdrag i området i perioden 2018 til 2022. Av vassdrag med høyt og middels innslag av rømt laks ble det samme år gjennomført utfisking i gjennomsnitt 75 % (3 av 4) og 76 % (13 av 18) av vassdragene, og det ble tatt ut 68 oppdrettslaks i hele perioden. Det er også vassdrag i området som ikke dekkes av Overvåkningsprogrammet og/eller hvor utfiskingstiltak ikke kan gjennomføres på en optimal måte på grunn av vannføring, forekomst av innsjø eller andre kompliserende forhold. Effekten av utfiskingen for området vurderes som dårlig og det vurderes derfor at det er høy sannsynlighet for utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elvene i området.

Høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassen. De rapporterte rømmingstallene for området er høye, men i hovedsak knyttet til én enkel rømmingsepisode av ungfisk i 2019, med lav forventet overlevelse. Sannsynlighet for forekomst av en høy andel rømt oppdrettslaks i elver i området er moderate. Utfisking i området er lite effektivt. Det vurderes derfor å være moderate sannsynlighet for å finne en høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassene, en nedjustering av risikobildet fra forrige vurdering. Ettersom det er mange vassdrag som ikke inngår i Overvåkningsprogrammet vurderes kunnskapsstyrken totalt sett som moderat.

Svekket bestandsstatus hos villaksen. Gytebestandsmålene blir nådd for mange av vassdragene i produksjonsområdet, men det uveide høstbare overskuddet er lavt i enkelte vassdrag, noe som gjør at den samlede vurderingen av området gir en moderat sannsynlighet for svekket bestandsstatus hos villaksen. Det største vassdraget i regionen (Målselv) har normalt høstbart overskudd og trekker vurderingen opp når det veies med gytebestandsmål. I det nest største vassdraget, Salangselva, er laksebestanden så lav at fiske etter laks har vært forbudt i perioden. Vassdragene som blir vurdert med forenklet vurdering, domineres av dårlig og moderat kvalitet. Det er stor spredning i tilstanden i vassdragene i regionen. Vassdragene med full vurdering utgjør 90 % av det samlede gytebestandsmålet i produksjonsområdet. Vurderingen er ulik om vi vekter med gytebestandsmål eller ikke og kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Svekket genetisk status hos villaksen. I åtte av 15 undersøkte villaksbestander i området er det påvist > 4 % genetisk innkryssing av oppdrettslaks (inkludert Målselva som utgjør nesten halvparten av gytebestandsmålet i området). I to av vassdragene er det indikert svake genetiske endringer og det er fem bestander der det ikke er observert noen genetisk endring. Det vurderes at villaksbestandene i området har en høy sannsynlighet for svekket genetisk status. Vurderingen er basert på 15 av 26 bestander som til sammen utgjør 91 % av produksjonsområdets totale gytebestandsmål, så kunnskapsstyrken anses som god.

Redusert robusthet for ny innkryssing i bestandene. Tilstanden for villaksens bestandsstatus er moderat, samtidig som genetisk status vurderes å være dårlig. Det vurderes samlet sett å være moderat sannsynlighet for at bestandenes robusthet mot ny innkryssing er redusert, ettersom bestandsstatus tillegges mer vekt enn genetisk status. Konkurranse på gyteplassen kan gi den rømte oppdrettslaksen lavere gytesuksess i produksjonsområdet. Kunnskapen knyttet til villaksens bestandsstatus vurderes som moderat, men kunnskapen knyttet til genetisk status vurderes som god. Kunnskap knyttet til den kombinerte effekten av bestandsstatus og genetisk status er derimot begrenset, så kunnskapsstyrken vurderes som moderat.

Ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks i PO10. Det antas å være moderat sannsynlighet for å finne mye rømt oppdrettslaks på gyteplassene. Det er rapportert om høye rømmingstall i området, som i all hovedsak er knyttet til en rømmingsepisode i 2019 hvor et stort antall ungfisk rømte fra et landanlegg, og hvor overlevelse etter rømming er antatt å være lav. Sannsynlighet for at bestandenes robusthet for ny innkryssing er svekket er moderat. Totalt sett vurderes sannsynligheten for ytterligere genetisk endring i PO10 som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks som moderat. Det er manglende kunnskap både om rømt oppdrettslaks på gyteplassene og bestandenes robusthet mot innkryssing. Kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat. Risikoen vurderes som moderat for at ytterligere genetiske endringer som følge av innkryssing fra oppdrettslaks skal føre til mer sårbare villaksbestander i produksjonsområde 10.

4.11. Produksjonsområde 11, Kvaløya til Loppa

Et høyt antall oppdrettslaks rømmer. Det ble årlig rapportert om 1 til 641 rømte oppdrettslaks i PO11 i perioden 2018-2022 med et årlig gjennomsnitt på 130. Området vurderes derfor å ha hatt lave rømmingstall i perioden. Basert på dette vurderes det derfor å være lav sannsynlighet for at et høyt antall oppdrettslaks rømmer fra anlegg i området. De rapporterte rømmingstallene er heftet med usikkerhet, både med tanke på antall rømmingsepisoder og antall rømt oppdrettslaks per episode. Det mangler også kunnskap knyttet til påvirkning fra rømming i andre produksjonsområder og kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Høy andel rømt oppdrettslaks i elv. I gjennomsnitt ble 48 % av vassdragene i området (10 av 20) overvåket i perioden 2018-2022, noe som utgjorde 88 % av det samlede gytebestandsmålet. Andelen undersøkte vassdrag med høyt innslag av rømt oppdrettslaks var 15 %. Basert på dette vurderes det derfor å være høy sannsynlighet for at det er en høy andel rømt oppdrettslaks i elvene i området. Selv om en stor andel av gytebestandsmålet er dekket av overvåkningen, er kun i overkant av halvparten av vassdragene vurdert, noe som betyr at en ikke kan utelukke at vassdrag som ikke er vurdert kan ha moderat og lavt innslag av rømt oppdrettslaks. Kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elv. Utfisking er gjennomført årlig i 2-8 vassdrag i området i perioden 2018 til 2022. Av vassdrag med høyt og middels innslag av rømt oppdrettslaks ble det samme år gjennomført utfisking i gjennomsnitt 100 % (7 av 7) av vassdragene henholdsvis, og det ble fjernet 68 oppdrettslaks i hele perioden. Det er vassdrag i området der utfisking ikke fungerer optimalt på grunn av vannføring, forekomst av innsjø eller andre vanskelige forhold. Da det nå har vært gjennomført utfisking i alle vassdrag med høyt innslag av rømt oppdrettslaks justeres effekten av utfisking fra dårlig til moderat. Effekten av utfiskingen for området vurderes samlet sett som moderat ettersom utfisking kun gjennomføres i en begrenset tidsperiode, og det vurderes derfor at det er moderat sannsynlighet for utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elvene i området.

Høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassen. Rapportert rømming i området er lav, mens andel rømt oppdrettslaks i undersøkte elver er høy. Effekten av utfiskingstiltak anses å være moderat. Det vurderes derfor at det vil være høy sannsynlighet for å finne en høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassene i området. Det kan synes som om rømt oppdrettslaks fra nærliggende produksjonsområder går opp i elvene i dette området, siden rapportert rømming i området er lav. Til tross for at det er god kunnskap om utfiskingen i området, er det moderat kunnskap om hvor mye oppdrettslaks som rømmer og hvor stor andel av disse som går opp i elvene. Kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Svekket bestandsstatus hos villaksen. Gytebestandsmålene blir nådd for mange av vassdragene i produksjonsområdet. Det høstbare overskuddet er imidlertid lavt i mange vassdrag. Det største vassdraget i produksjonsområdet (Reisaelva) har dårligere status enn de små. Vassdragene i Skibotnregionen er under reetablering etter behandling mot Gyrodactylus salaris og blir derfor ikke gitt noen full vurdering. Samlet sett vurderes det å være høy sannsynlighet for svekket bestandsstatus hos villaksen i området. Vassdragene med full vurdering utgjør 63 % av det samlede gytebestandsmålet i regionen. Vurderingen blir den samme enten vi veier med gytebestandsmål eller ikke og kunnskapsstyrken vurderes derfor som god.

Svekket genetisk status hos villaksen. I åtte av 10 undersøkte villaksbestander i området er det påvist > 4 % genetisk innkryssing av oppdrettslaks (som inkluderer flere store bestander). I to bestander er det indikert svake genetiske endringer, deriblant den største bestanden der det i den forrige statusvurderingen fra 2020 ikke var observert genetiske endringer. Totalt sett vurderes det å være høy sannsynlighet for svekket genetisk status. Vurderingen er basert på ti bestander som til sammen utgjør 91 % av produksjonsområdets totale gytebestandsmål, så kunnskapsstyrken anses som god.

Redusert robusthet for ny innkryssing i bestandene. Tilstanden for både villaksens bestandsstatus og genetisk status vurderes å være dårlig, dermed vurderes det å være høy sannsynlighet for at bestandenes robusthet mot ny innkryssing er redusert. Lav konkurranse på gyteplassen kan gi den rømte oppdrettslaksen høyere gytesuksess i produksjonsområdet. Kunnskapen knyttet til både villaksens bestandsstatus og genetiske status vurderes som god. Kunnskap knyttet til den kombinerte effekten av bestandsstatus og genetisk status er derimot begrenset, så på tross av god kunnskap om begge de underliggende faktorene vurderes kunnskapsstyrken som moderat.

Ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks i PO11. Det er høy sannsynlighet for at det er mye rømt oppdrettslaks på gyteplassene i området, og høy sannsynlighet for at bestandenes robusthet for ny innkryssing er svekket. Sannsynlighet for ytterligere genetisk endring i PO11 som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks vurderes derfor som høy. Det mangler kunnskap knyttet til hvor mye rømt oppdrettslaks det er på gyteplassene da Overvåkningsprogrammet ikke dekker alle elver i området, og det er usikkerhet knyttet til rømmingstallene. Det er også usikkerhet knyttet til hvor robuste bestandene er for ny innkryssing. Kunnskapsstyrken vurderes derfor totalt sett som moderat. Risikoen vurderes som høy for at ytterligere genetiske endringer som følge av innkryssing fra oppdrettslaks skal føre til mer sårbare villaksbestander i produksjonsområde 11.

4.12. Produksjonsområde 12, Vest-Finnmark

Et høyt antall oppdrettslaks rømmer. Det ble årlig rapportert fra 1 til 26 813 rømte oppdrettslaks i PO12 i perioden 2018-2022 med et årlig gjennomsnitt på 9 785. PO12 vurderes derfor å ha hatt moderate, men på grensen mot høye, rømmingstall i perioden. Basert på dette vurderes det å være moderat sannsynlighet for at et høyt antall oppdrettslaks rømmer fra anlegg i området. De rapporterte rømmingstallene er heftet med usikkerhet, både med tanke på antall rømmingsepisoder og antall rømt oppdrettslaks per episode, og kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Høy andel rømt oppdrettslaks i elv. I snitt ble 35 % av vassdragene i området (9 av 26) overvåket i perioden 2018-2022. Disse utgjorde 85 % av det samlede gytebestandsmålet i området. Totalt falt 87 %, 13 % og 0 % av vurderte vassdrag i kategorien lavt, moderat og høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Basert på dette vurderes det derfor å være moderat sannsynlighet for at det er en høy andel rømt oppdrettslaks i elvene i området. Overvåkningsprogrammet dekker kun i overkant av en tredjedel av elvene i området, og selv om dette dekker en høy andel av gytebestandsmålet i området, så vurderes kunnskapsstyrken som moderat.

Utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra vassdrag. Utfisking er gjennomført årlig i 1-3 vassdrag i området i perioden 2018 til 2022. Det er ingen vassdrag med høyt innslag av rømt laks i området, mens det i vassdrag med middels innslag ble rapportert om utfisking i 67 % (4 av 6) av vassdragene det samme året. Totalt er det i hele perioden kun fjernet 8 rømte oppdrettslaks fra området og effekten av utfisking vurderes av den grunn som dårlig. Det vurderes derfor at det er høy sannsynlighet for utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elvene i området.

Høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassen. Rømming og andelen rømt oppdrettslaks i elv vurderes som moderat og utfiskingstiltak vurderes å ha lav effekt. Det vurderes samlet sett å være moderat sannsynlighet for å finne en høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassene i PO12. Til tross for at det er god kunnskap om utfiskingen i området, er det moderat kunnskap om hvor mye oppdrettslaks som rømmer og hvor mye rømt oppdrettslaks det er i elvene da Overvåkningsprogrammet ikke dekker alle elver i området. Kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Svekket bestandsstatus hos villaksen. Gytebestandsmålene blir nådd i de fleste vassdragene i produksjonsområdet. Det høstbare overskuddet er også godt i de fleste vassdragene. Samlet vurderes det å være lav sannsynlighet for svekket bestandsstatus for villaksen i området. Vassdragene med full vurdering utgjør 94 % av det samlede gytebestandsmålet i produksjonsområdet. Vurderingen er den samme uavhengig av vurderingsmetode og kunnskapsstyrken vurderes derfor som god.

Svekket genetisk status hos villaksen. I seks av 9 undersøkte villaksbestander i området er det påvist > 4 % genetisk innkryssing av oppdrettslaks. Samlet sett utgjør disse seks vassdragene nær 70 % av gytebestandmålet i området. I Altaelva er det nå dokumentert genetisk innkryssing på > 4 %, mens det i Repparfjordelva er dokumentert genetiske innkryssing på > 10 %. I to av vassdragene er det indikert svake genetiske endringer og det er én bestand (Børselva) der det ikke er observert noen genetisk endring. Totalt sett vurderes det å være høy sannsynlighet for svekket genetisk status, en forverring fra tidligere år da sannsynligheten ble vurdert til å være moderat. Vurderingen er basert på ni av 26 bestander som til sammen utgjør 95 % av produksjonsområdets totale gytebestandsmål. Kunnskapsstyrken anses som moderat fordi flere bestander ikke er undersøkt og prøver fra enkelte vassdrag begynner å bli gamle.

Redusert robusthet for ny innkryssing i bestandene. Bestandsstatus har god tilstand, mens den genetiske statusen har endret seg fra moderat til dårlig. Dermed vurderes det å være moderat sannsynlighet for at bestandenes robusthet mot ny innkryssing er redusert, en justering fra tidligere lav sannsynlighet. Kunnskapen knyttet til villaksens bestandsstatus vurderes som god, mens kunnskapen knyttet til genetisk status vurderes som moderat. Kunnskap knyttet til den kombinerte effekten av bestandsstatus og genetisk status er begrenset, og kunnskapsstyrken vurderes som moderat.

Ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks i PO12. Bestandenes robusthet mot innkryssing justeres fra god til moderat, grunnet en forverring i genetisk status, samtidig som det er moderat sannsynlighet for at det finnes rømt oppdrettslaks på gyteplassene. Sannsynlighet for ytterligere genetisk endring hos villaksbestandene som følge av rømt oppdrettslaks vurderes fortsatt som moderat i PO12. Til tross for at vi har relativt god kunnskap om to av de underliggende faktorene, så mangler det kunnskap knyttet til hvor mye rømt oppdrettslaks det er på gyteplassene og hvor robuste bestandene er for ny innkryssing. Vurderingen av kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat for området. Risikoen vurderes som moderat for at ytterligere genetiske endringer som følge av innkryssing fra oppdrettslaks skal føre til mer sårbare villaksbestander i produksjonsområde 12.

4.13. Produksjonsområde 13, Øst-Finnmark

Et høyt antall oppdrettslaks rømmer. Det ble rapportert én rømmingsepisode med 19 rømte oppdrettslaks i PO13 i perioden 2018-2022 med et årlig gjennomsnitt på 4. Området vurderes derfor å ha hatt lave rømmingstall i perioden. Basert på dette vurderes det derfor å være lav sannsynlighet for at et høyt antall oppdrettslaks rømmer fra anlegg i området. Det mangler kunnskap knyttet til omfang av rømming og påvirkning fra rømming i andre produksjonsområder, og kunnskapstyrken vurderes som moderat.

Høy andel rømt oppdrettslaks i elv. I gjennomsnitt ble 40 % av vassdragene i området (8 av 20) overvåket årlig i perioden 2018-2022, men verken Tana eller Neiden er inkludert. Dette utgjorde kun 13 % av gytebestandsmålet i området. Det er gjennom perioden 2018-2022 ingen vassdrag i kategorien høyt innslag av rømt oppdrettslaks i dette området. Basert på dette vurderes det derfor å være lav sannsynlighet for at det er en høy andel rømt oppdrettslaks i elvene i området. Vi vurderer kunnskapsstyrken som god, fordi det foreligger estimater av andel rømt oppdrettslaks fra andre undersøkelser utført av finske forskere som viser lave andeler i to elver (Tana og Neiden) som ikke er inkludert i Overvåkningsprogrammet.

Utilstrekkelig utfisking av rømt oppdrettslaks fra elv. Utfisking er ikke registrert i området, og det er ikke registrert vassdrag med høyt innslag av rømt laks. Det er totalt sett registrert ett vassdrag (Vestre Jakobselv) med moderat innslag av rømt oppdrettslaks i både 2021 og 2022. Vi har derfor valgt å ikke vurdere tilstanden for denne risikofaktoren i PO 13.

Høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassen. Det er lite rømming og lav andel rømt oppdrettslaks observert i elvene i PO13. Den totale vurderingen er derfor at det lav sannsynlighet for forekomst av en høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassene i PO13. Det finnes ingen fullstendig oversikt over hvor mye rømt oppdrettslaks som finnes på gyteplassene og rømt oppdrettslaks fra omkringliggende områder kan også gå opp i elvene i området. Kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Svekket bestandsstatus hos villaksen. Gytebestandsmålene blir nådd i de fleste vassdragene i produksjonsområdet. Det høstbare overskuddet er også godt i de fleste vassdragene. Imidlertid har den største bestanden i produksjonsområdet (Tanavassdraget) redusert gytebestandsmåloppnåelse og redusert eller ikke noe høstbart overskudd, trolig som følge av overbeskatning gjennom en årrekke. Siden Tanavassdraget er den desidert største bestanden i området, gjør dette at vurderingene blir svært forskjellig avhengig av om det veies med gytebestandsmål eller ikke. Siden Tana er det viktigste laksevassdraget i Norge, tillegges det stor vekt, og vi vurderer at det er moderat sannsynlighet for svekket bestandsstatus hos villaksen i området. Vassdragene med full vurdering utgjør 92 % av det samlede gytebestandsmålet i produksjonsområdet. Det er stort sprik i den samlede vurderingen avhengig av hvordan Tanavassdraget vektlegges. Den samlede vurderingen for regionen er derfor ikke robust, selv om vurderingene av de enkelte vassdragene er relativt sikre, og kunnskapsstyrken vurderes derfor som moderat.

Svekket genetisk status hos villaksen. I åtte av 17 undersøkte villaksbestander i området er det påvist > 4 % genetisk innkryssing av oppdrettslaks. I fem av vassdragene er det indikert svake genetiske endringer, inkludert Tana som er den dominerende bestanden i regionen. I fire bestander er det ikke observert noen genetisk endring. Totalt sett vurderes det at villaksbestandene i området har moderat sannsynlighet for svekket genetisk status. Vurderingen er basert på 17 bestander som til sammen utgjør 99 % av produksjonsområdets totale gytebestandsmål. Det har inngått nytt prøvemateriale fra Tanavassdraget og Neiden i den genetiske statusvurderingen fra 2023. Med bedre sikkerhet knyttet til disse to store vassdragene justeres kunnskapsstyrken fra dårlig til god.

Redusert robusthet for ny innkryssing i bestandene. Både genetisk status og villaksens bestandsstatus vurderes å ha moderat tilstand og dermed vurderes det å være moderat sannsynlighet for at bestandenes robusthet mot ny innkryssing er redusert. Kunnskapen knyttet til villaksens bestandsstatus vurderes som moderat, mens kunnskapen om genetiske status vurderes som god. Kunnskap knyttet til den kombinerte effekten av bestandsstatus og genetisk status er derimot begrenset, og kunnskapsstyrken vurderes som moderat.

Ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks i PO13. Selv om det er moderat sannsynlighet for at bestandenes robusthet er svekket i området, så vektes den lave sannsynligheten for å finne en høy andel rømt oppdrettslaks på gyteplassene tyngre. Sannsynlighet for ytterligere genetisk endring i PO13 vurderes derfor som lav. Vurderingen for dette produksjonsområdet er noe kompleks i og med at bestandsstatus er annerledes i Tanavassdraget enn i de andre vassdragene i området. Det foreligger heller ikke norske undersøkelser av forekomsten av rømt oppdrettslaks i Tana, men undersøkte prøver viser ingen genetisk endring som følge av innkryssing. Det er også usikkerhet i forhold til utviklingen i akvakultur på russisk side av grensen, hvor det har vært ambisjoner om økning i produksjonen. Det er moderat usikkerhet knyttet til halvparten av de underliggende faktorene for både rømt oppdrettslaks på gyteplassene og hvor robust bestandene er for ny innkryssing. Kunnskapsstyrken vurderes derfor samlet sett som moderat. Risikoen vurderes som lav for at ytterligere genetiske endringer som følge av innkryssing fra oppdrettslaks skal føre til mer sårbare villaksbestander i produksjonsområde 13.

Risikovurderingen viser at kun de to sørligste (PO1 og PO2), samt det nordøstligste produksjonsområdet (PO13) fortsatt vurderes til å ha lav sannsynlighet for ytterligere genetisk endring som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks. Fem av de andre produksjonsområdene (PO5, 6, 9, 10 og 12) vurderes til å ha moderat sannsynlighet for ytterligere genetisk endring, mens fem produksjonsområder (PO3, 4, 7, 8 og 11) vurderes til å ha høy sannsynlighet for ytterligere genetisk endring som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks. I PO9 er risikobildet justert ned fra høy til moderat sannsynlighet, mens for de andre PO-ene er vurderingene uendret fra risikovurderingen gjort i 2023. I 2023 ble risikobildet i PO10 justert ned fra høy til moderat sannsynlighet, som tyder på en samlet sett forbedring i overordnet risikobilde med tanke på at ytterligere genetiske endringer som følge av innkryssing fra rømt oppdrettslaks skal føre til mer sårbare villaksbestander.

I de siste årene har de offisielle rømmingstallene fra industrien vist en nedgang, og Overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettslaks har vist lavere andel rømt oppdrettslaks i elvene de siste årene. Denne utviklingen gjenspeiles i årets og fjorårets risikorapport, hvor en nedgang i andel rømt oppdrettslaks i elvene i PO9 og PO10 har resultert i en nedjustering av risikobildet. Det er likevel verdt å merke seg at i områder med lite rømt oppdrettslaks kan én stor rømming forandre denne situasjonen raskt, spesielt om utfiskingstiltak ikke er effektive. Andel rømt oppdrettslaks i gytebestandene er også påvirket av endringer i antall villaks, hvor lave innsig har vært registrert de siste årene (Anon. 2024).

Så lenge oppdrettslaks produseres med dagens teknologi som hovedsakelig er åpne merder i sjø, vil sannsynligheten for større rømmingshendelser være til stede, og tall fra 2019 viser at nærmere 300 000 laks rømte det året. I 2022 ble det innrapportert i overkant av 56 000 rømt oppdrettslaks, mens det i 2023 er blitt rapportert om rekordlave 1537 rømte oppdrettslaks. I 2024 derimot er det per 14. juni rapportert om 14 417 rømte oppdrettslaks. NYTEK23 trådte i kraft 1. januar 2023, med en overgangsordning fram til 1. januar 2024. Nye krav til rømmingssikkerhet kan føre til lavere rømmingstall, selv om det ansees som at det også i de neste årene vil kunne oppstå større rømmingsepisoder.

Tilgjengelig kunnskap tilsier at genetisk endring i ville laksebestander som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks, kan føre til redusert produksjon av genetisk villaks samt forandringer i viktige biologiske egenskaper i bestander som for eksempel alder og størrelse kjønnsmodning, smoltalder og endringer i utvandringstidspunkt for smolt. Dette kan resultere i mindre robuste bestander med redusert evne til å tilpasse seg til fremtidige utfordringer, noe som gjør bestandene mer sårbare. Videre tilsier all tilgjengelig kunnskap at nivået av negative biologiske forandringer i de ville bestandene i stor grad vil være bestemt av nivået av genetisk innblanding fra rømt oppdrettslaks. Enkelt forklart betyr mer innkryssing større risiko for negative biologiske konsekvenser. I hvilken grad naturlig seleksjon kan rekonstruere laksebestandens egenskaper dersom ny innkryssing forhindres, er usikkert.

Sterke villaksbestander vil kunne redusere innkryssing av rømt oppdrettslaks ved økt konkurranse og gjennom en uttynningseffekt. Forvaltning etter gytebestandsmål, hvor man tar sikte på å ha nok vill gytelaks til stede om høsten til at elvene når sitt produksjonspotensial, vil bidra til å redusere sannsynligheten for at innkryssing fra rømt oppdrettslaks fører til ytterligere genetisk endring. Flere tiltak er iverksatt både fra forvaltningen og næringen selv for å redusere rømming. Økt innsats for å gjøre tiltakene så effektive som mulig i å hindre rømt oppdrettslaks å komme til gyteplassene, vil også redusere sannsynligheten for ytterligere innkryssing.

Denne risikovurderingen er gjort på produksjonsområdenivå med mål om å gi et overordnet bilde av risikoen knyttet til hvorvidt ytterligere genetiske endringer som følge av innkryssing fra oppdrettslaks vil føre til mer sårbare villaksbestander. Siden det innenfor hvert produksjonsområde vil være vassdrag og laksebestander som er ulike med hensyn til faktorene vi vurderer, vil aggregering av bestandene innenfor et produksjonsområde ikke nødvendigvis gi et godt uttrykk for tilstand og risiko for sårbarhet i enkeltbestander. Neste steg kan være å gjøre en risikovurdering på elvenivå eller lokalisere mindre geografiske områder der risikoen vurderes å være høy, og gjøre en mer detaljert vurdering.

I den­ne to­del­te kunn­skaps­sta­tu­sen pre­sen­te­rer vi først en ut­vi­det gjen­nom­gang av fak­to­re­ne knyt­tet til sel­ve ri­si­ko­vur­de­rin­gen; an­del rømt opp­dretts­laks på gy­te­plas­se­ne (røm­ming, an­del rømt opp­dretts­laks i elv og ut­fis­king/ fjer­ning av rømt opp­dretts­laks fra elv) og be­stan­de­nes ro­bust­het for ny inn­krys­sing (be­stands­sta­tus og ge­ne­tisk sta­tus). Vi drøf­ter også uli­ke bio­lo­gis­ke fak­to­rer ved den røm­te fis­ken som kan på­vir­ke dens gyte­suk­sess i na­tu­ren, men som på nå­væ­ren­de tids­punkt ikke er in­klu­dert i ri­si­ko­vur­de­rin­gen. Vi­de­re pre­sen­te­rer vi en over­sikt over kon­se­kven­ser av at rømt opp­dretts­laks krys­ser seg med vill­aks og hvilke faktorer som forklarer variasjon i andel rømt oppdrettslaks i elv og grad av innkryssing.

6.1 Fak­to­rer in­klu­dert i ri­si­ko­vur­de­rin­gen

Rømt opp­dretts­laks på gy­te­plas­se­ne

Røm­ming

De of­fi­si­el­le inn­rap­por­ter­te rømmingstallene for laks (www.fiskeridir.no) vi­ser at det si­den 2001 år­lig har rømt fle­re hund­re tu­sen opp­dretts­laks de fles­te år (fi­gur 6.1). Rømmingstallene har vist en nedadgående trend og i 2023 ble det rap­por­tert et rekordlavt antall rømt oppdrettslaks med 1537 individer. Per juni er det rapportert om 14 716 rømte oppdrettslaks så langt i 2024. Det høy­es­te rap­por­ter­te tal­let var i 2006 da 921 000 oppdrettslaks ble meldt røm­t. Dis­se tal­le­ne er mi­ni­mums­es­ti­ma­ter og de fak­tis­ke rømmingstallene er sann­syn­lig­vis høy­ere enn det som rap­por­te­res, både grunnet urapporterte hendelser og usikkerhet knyttet til fastsetting av antall rømt fisk ved store rømmingsepisoder. Hav­forsk­nings­in­sti­tut­tets DNA-identifisering av urap­por­tert rømt opp­dretts­laks (Glo­ver 2010; Zhang mfl. 2013), og en stør­re stu­die med ut­set­ting av mer­ket laks og mo­del­le­ring vis­te at de fak­tis­ke rømmingstallene for pe­ri­oden 2005–2011 sann­syn­lig­vis var 2–4 gan­ger høy­ere enn den of­fi­si­el­le sta­tis­tik­ken (Skil­brei mfl. 2015a). Det er ikke gjort til­sva­ren­de stu­di­er for sei­ne­re år, og en ny estimering av forskjellen mellom rapporterte og faktiske rømmingstall trengs for å dokumentere effekten av ytterligere tiltak iverksatt for å forhindre rømming i etterkant av 2011. Selv om det er usik­ker­het i de of­fi­si­el­le rømmingstallene, er ri­si­ko­vur­de­rin­gen ba­sert på år­lig gjen­nom­snitt­lig rap­por­tert røm­ming per pro­duk­sjons­om­rå­de i pe­ri­oden 2018-2022 (ta­bell 6.1). I det­te tids­rom­met ble det meldt om to­talt 609 043 røm­te opp­dretts­laks.

Kil­de: www.fiskeridir.no

Bio­lo­gisk sta­tus ved røm­ming på­vir­ker opp­dretts­lak­sens evne til å over­le­ve i na­tu­ren, vand­re opp i vass­dra­ge­ne og gyte sam­men med vill­aks. Det­te om­fat­ter for eks­em­pel livs­fa­se, kjønn, kjønns­mod­ning, tids­punkt for røm­ming, lys­re­gi­me på an­leg­get før røm­ming, syk­doms­sta­tus, stør­rel­se, al­der og tids­for­løp i det fri. Biologisk status påvirker også hvor langt den rømte oppdrettslaksen kan spre seg. Dis­se fak­to­re­ne dis­ku­te­res her, men er på nå­væ­ren­de tids­punkt ikke in­klu­dert i ri­si­ko­vur­de­rin­gen da det fin­nes lite kunn­skap om opp­dretts­lak­sens bio­lo­gis­ke sta­tus ved rømming og i hvor stor grad den sprer seg fra der den rømmer og til andre pro­duk­sjons­om­rå­der.

Det er stor va­ria­sjon i spred­ning og over­le­ving hos rømt opp­dretts­laks, og rømt opp­dretts­laks kan spre seg over sto­re om­rå­der (Hansen mfl. 1993; Hansen 2006a, b; Jensen mfl. 2013; Quintela mfl. 2016). Års­tid, lokalitet (eks. fjord vs. kyst), stør­rel­se og al­der ved røm­ming ser ut til å være av­gjø­ren­de for hvor den røm­te fis­ken svøm­mer og i hvil­ken grad de over­le­ver.

Vill­aks leg­ger ut på lan­ge vand­rin­ger, fra el­ven til stor­ha­vet som li­ten smolt og til­ba­ke som kjønns­mo­den laks. Vand­rin­ge­ne er syn­kro­ni­sert med års­ti­de­ne, der smolt vand­rer ut til ha­vet i pe­ri­oden ap­ril-juli, mens kjønns­mo­den laks vand­rer til­ba­ke til el­ve­ne fra sent om vå­ren til utpå høs­ten.

Også laks i opp­drett har dis­se vand­rings­in­stink­te­ne, men både års­tid, stør­rel­se og kjønns­mod­nings­sta­tus til fis­ken når den røm­mer, har be­tyd­ning for hvil­ken at­ferd den får i fri­het. I noen til­fel­ler vil rømt opp­dretts­laks spre seg hur­tig og være lite fang­bare, mens den un­der and­re for­hold vil hol­de seg len­ge i om­rå­det og kan­skje søke opp i nær­lig­gen­de el­ver.

Havforskningsinstituttet har tidligere gjen­nom­ført en se­rie med eks­pe­ri­men­tel­le slipp av opp­dretts­laks for å stu­de­re uli­ke at­ferds­mønst­re. Re­sul­ta­te­ne fra dis­se for­søke­ne er satt sam­men med kunn­skap fra and­re kil­der som også be­skri­ver slipp av mer­ket opp­dretts­laks (Hansen 2006a, b; Chittenden mfl. 2011). Smolt og post­smolt som røm­mer den før­s­te som­me­ren et­ter at de er satt ut i mer­der i sjø­en, vil nor­malt vand­re hur­tig mot ha­vet (Skil­brei 2010; Skil­brei mfl. 2015a). Det­te in­ne­bæ­rer at gjen­fangst blir nær­mest umu­lig. Den­ne fis­ken vok­ser opp i de åpne hav­om­rå­de­ne sam­men med vill­ak­sen, og en li­ten an­del (0,4 % gjen­fangst fra våre ut­slipp) kom­mer til­ba­ke til kys­ten ett til tre år se­ne­re som kjønns­mo­den fisk. Våre un­der­sø­kel­ser vi­ser at en høy an­del av dis­se vil søke til­ba­ke mot fersk­vanns­kil­der i om­rå­det de røm­te fra som smolt, men man­ge vand­rer li­ke­vel opp i el­ver spredd over et om­rå­de på fle­re hund­re ki­lo­me­ter (Skil­brei mfl. 2015a; fi­gur 6.2). Nyere upubliserte analyser at data fra disse eksperimentelle slippene viser at smoltrømming har potensialet til å spre seg mer enn 1200 km fra slipplokasjonen ved retur til ferskvann 1-3 år senere.

Vand­rings­vil­jen til post­smolt som røm­mer om høs­ten re­du­se­res i takt med at da­ge­ne blir kor­te­re. Der­for øker også den lo­ka­le gjen­fangs­ten av post­smolt som røm­mer ut­over høs­ten (13 % gjen­fangst fra våre ut­slipp), blant an­net for­di de er blitt sto­re nok til å bli fan­get i garn og av sports­fis­ke­re (Skil­brei mfl. 2015a).

Der­som fisk røm­mer kort tid et­ter at de har blitt flyt­tet fra kar på et set­te­fisk­an­legg til merd i sjø­en, blir vand­rings­mo­ti­va­sjo­nen på­vir­ket av lys­re­gi­met fis­ken var ut­satt for på set­te­fisk­an­leg­get. Kon­ti­nu­er­lig be­lys­ning svek­ker vand­rings­vil­jen og kan få stor set­te­fisk til å hol­de seg i fjor­den uvan­lig len­ge, selv om de røm­mer om som­me­ren (Skil­brei mfl. 2014). I pro­duk­sjon av høst­smolt kan bruk av kuns­tig økt dag­leng­de på set­te­fisk­an­leg­get få lak­sen til å leg­ge ut på vand­ring mot ha­vet selv om den røm­mer fra mer­den seint om høs­ten. Sjan­sen for at dis­se over­le­ver vin­te­ren i ha­vet er imid­ler­tid lav (Skil­brei 2013), da slipp av høst­smolt ga la­ve­re gjen­fangst som vok­sen (0,004 %) en slipp av vår­smolt (0,17 %). Det er der­med la­ve­re sann­syn­lig­het for at fisk fra den­ne type røm­ming over­le­ver fram til kjønns­mod­ning og vand­rer opp i elv.

Gjen­fangst av vok­sen laks av­hen­ger av rømmingsområdet. Slipp av vok­sen laks fra an­legg på kys­ten har gitt la­ve­re gjen­fangst (4–7 %, Skilbrei mfl. 2015a) enn slipp i fjor­der der fis­ken opp­hol­der seg len­ger og er mer eks­po­nert for fis­ke­red­ska­per (7–33 %, Skilbrei mfl. 2015a, 79%, Chittenden mfl. 2011). Slipp fra an­legg helt ute i hav­ga­pet har ikke gitt gjen­fangs­ter (Skil­brei mfl. 2015a). Fles­te­par­ten av gjen­fan­get vok­sen oppdrettslaks ble fan­get i må­ne­de­ne et­ter at de ble satt ut, i nær­he­ten av ut­slipps­om­rå­det. Nyere upubliserte analyser at data fra disse eksperimentelle slippene viser likevel at disse voksenrømlingene spredte seg på det meste mer enn 400 km fra slipplokasjonen, selv om andre studier har viset at også voksen rømt oppdrettslaks kan ha et stort spredningspotensial (Hansen 2006). Kun 0,09 % ble gjen­fan­get 1–2 år et­ter ut­slip­pet (Skil­brei mfl. 2015a). En med­vir­ken­de år­sak til det­te er mu­li­gens at vok­sen laks som røm­mer har van­s­ker med å lære seg å fan­ge na­tur­lig føde. Un­der­sø­kel­ser av mage­inn­hold til vok­sen rømt opp­dretts­laks fan­get nær nor­ske­kys­ten vi­ser van­lig­vis at de al­ler fles­te er tom­me (Olsen & Skil­brei 2010). Rømt opp­dretts­laks fan­get un­der fis­ket ved Fær­øy­ene har derimot sam­me di­ett som vill­ak­sen der (Jacobsen & Hansen 2001).

Rømminger om høs­ten, uav­hen­gig av al­der på lak­sen, kjen­ne­teg­nes ofte av at man­ge fisk sø­ker mot fersk­vanns­kil­der, både el­ver og kraft­verk som slip­per ut tur­bin­vann. Det­te er som ven­tet når det gjel­der kjønnsmodnende fisk, men det har vist seg at man­ge umod­ne laks også sø­ker inn mot el­ve­o­se­ne og at noen også går opp i ned­re del av el­ven (Mad­hun mfl. 2015). Det er kjent at umo­den laks kan gå opp i fersk­vann (Webb mfl. 2007), men den­ne at­fer­den er ikke godt kart­lagt. Det er mu­lig at noen av de umod­ne fis­ke­ne svøm­mer ut av el­ven igjen et­ter en stund, mens and­re kan stå i el­ven til de blir kjønns­mod­ne.

Som nevnt over har mer­ke­stu­di­e­ne vist at smolt og postmolt som røm­mer kan kom­me til­ba­ke som gy­te­klar laks et­ter 1–3 år i ha­vet, og at vok­sen rømt opp­dretts­laks som gjen­fan­ges som of­test blir gjen­fan­get i lø­pet av det året de røm­te (Skil­brei mfl. 2015a). Un­der­sø­kel­ser av et pig­ment i kjøtt som re­flek­te­rer ulik di­ett mel­lom opp­dretts­mil­jø­et og na­tu­ren, vis­te tid­lig på 90-tal­let at om lag halv­par­ten av den un­der­søk­te røm­te opp­dretts­lak­sen fan­get i elv had­de rømt ny­lig mens den res­te­ren­de halv­par­ten had­de til­brakt mer enn ett år i na­tu­ren (Lura & Sæ­grov 1994). Se­ne­re har fett­sy­re­ana­ly­ser av vok­sen rømt opp­dretts­laks i elv vist at fler­tal­let had­de rømt nylig, det­te ba­sert på at de had­de fett­sy­re­pro­fi­ler som var svært lik opp­dretts­fô­ret. En mind­re an­del på rundt 10–30 % av den voks­ne røm­te opp­dretts­lak­sen had­de fett­sy­re­pro­fi­ler som ty­det på at den had­de bei­tet i ha­vet i lang tid og der­med sann­syn­lig­vis had­de rømt som smolt el­ler post­smolt. Det var fær­re ob­ser­va­sjo­ner av vok­sen laks som had­de spist beg­ge ty­per mat; som had­de rømt som re­la­tivt stor laks og der­et­ter klart å finne ville byt­te­dyr (Skil­brei mfl. 2015b; Anon. 2018). Det­te støt­ter an­ta­kel­sen fra mer­ke­stu­di­e­ne om at en stor del av den umod­ne voks­ne opp­dretts­lak­sen som røm­mer sann­syn­lig­vis ikke over­le­ver fram til den blir kjønns­mo­den. En nyere studie, fra utvalgte gyteelver, tyder på at det er regionale forskjeller mellom hvor lenge oppdrettslaks har vært på rømmen før den blir gjenfanget i elv (Strand mfl. 2023). I perioden 2011-2021 var det samlet sett kun 14 % av den undersøkte rømte laksen som hadde vært på rømmen lenge nok til at den hadde en fettsyreprofil lik villfisken. Mens hele 78 % av oppdrettslaksen som ble fanget i den nordligste elven, Vestre Jakobselv, hadde vært lenge på rømmen, var dette kun tilfelle for 6 % av oppdrettslaksen fanget i Etne (Strand mfl. 2022). Basert på ytterligere data fra Etne er rømt oppdrettslaks som har vært lenge på rømmen i større grad kjønnsmoden når den først oppsøker elven (96 %), kontra den mer nylig rømte oppdrettslaksen (55 %) (Madhun mfl. 2023).

Til­gjen­ge­li­ge data ty­der på at sann­syn­lig­he­ten for at en rømt opp­dretts­laks over­le­ver fram til kjønns­mod­ning og vand­rer opp i elv er størst hvis fis­ken røm­mer som smolt om som­me­ren, el­ler det sam­me året den blir kjønns­mo­den. Sann­syn­lig­he­ten er minst for smolt som røm­mer om høs­ten, og umo­den laks som ikke blir kjønns­mo­den før tid­ligst nes­te år.

An­del rømt opp­dretts­laks i elv

Si­den opp­star­ten av lak­se­opp­drett i Norge har fle­re mil­li­o­ner opp­dretts­laks rømt fra an­legg langs nor­ske­kys­ten. De fles­te av dis­se fis­ke­ne «blir bor­te» i det ma­ri­ne mil­jø­et uten vi­de­re spor, men noen vil vand­re opp i lak­se­el­ver. Det Na­sjo­na­le Over­vå­knings­pro­gram­met for Rømt Opp­dretts­laks, etab­lert på opp­drag fra Fis­ke­ri­di­rek­to­ra­tet et­ter fø­rin­ger fra Næ­rings- og fis­ke­ri­de­par­te­men­tet i 2014, be­reg­net inn­slag av rømt opp­dretts­laks i hen­holds­vis 140 vass­drag ved oppstart (Anon. 2015a). I dag beregnes innslag av rømt oppdrettslaks i gjennomsnittlig 200 vassdrag årlig, 218 på det meste, og antallet vil variere da årlig variasjon i miljømessige forhold vil påvirke datakvaliteten (Anon. 2016a, 2017a, 2018, 2019a, Aronsen mfl. 2020, Wennevik mfl. 2021, 2022). I 2022 ble 195 vassdrag vurdert (Wennevik mfl. 2023).

Vass­dra­ge­ne som er over­vå­ket er valgt ut fra en rek­ke kri­te­ri­er; god geo­gra­fisk spred­ning, in­klu­de­ring av de na­sjo­na­le lak­se­vass­dra­ge­ne, re­pre­sen­ta­sjon av vass­drag av ulik stør­rel­se samt å bygge vi­de­re på vass­drag med tids­se­ri­er og med gode lo­ka­le nett­verk, som er etab­lert i uli­ke pro­sjek­ter fi­nan­si­ert av Norges forsk­nings­råd og mil­jø­myn­dig­he­te­ne si­den 1989, og av fiskerimyndighetene fra 2003 (Fiske mfl. 2006; Di­se­rud mfl. 2019a). Data blir sam­let inn fra sports­fis­ke om som­me­ren, og fra høst­fiske, stam­fiske og driv­tel­lin­ger om høs­ten. De tre først­nevn­te me­to­de­ne er i ho­ved­sak ba­sert på stang­fis­ke og skil­ler mel­lom rømt opp­dretts­laks og vill­aks ved å un­der­sø­ke fis­kens skjell, som gir et bil­de av fis­kens vekst­be­tin­gel­ser gjen­nom i li­vet. Driv­tel­lin­ger in­ne­bæ­rer at snor­kle­re fore­tar en vi­su­ell in­spek­sjon av fisk i el­ven, tel­ler opp og ka­rak­te­ri­se­rer vill og rømt opp­dret­tet laks på ba­sis av ut­se­en­de og at­ferd (Mahlum mfl. 2019). I man­ge av el­ve­ne som blir un­der­søkt blir mer enn én me­to­de be­nyt­tet. Inn­sam­le­te data går gjen­nom en kva­li­tets­sik­rings­pro­sess og er blitt vur­dert i hen­hold til en rek­ke kri­te­ri­er for å få en to­tal vur­de­ring av da­ta­enes re­pre­sen­ta­ti­vi­tet. Inn­slaget av rømt opp­dretts­laks for hver elv pre­sen­te­res i en år­lig rap­port fra Over­vå­knings­pro­gram­met som pro­sent­an­de­le­ne re­gist­rert ved de uli­ke me­to­de­ne, samt som en års­pro­sent som be­reg­nes fra an­del opp­dretts­laks i sports­fis­ke og/el­ler høst­fiske/stam­fiske (Fiske mfl. 2006). Års­pro­sen­ten tar hen­syn til at sports­fis­ket sann­syn­lig­vis gir et for lavt, og høst­fis­ket sann­syn­lig­vis et for høyt es­ti­mat av inn­slaget av rømt opp­dretts­laks. De uli­ke me­to­de­ne som blir be­nyt­tet i de for­skjel­li­ge el­ve­ne har sine styr­ker og svak­he­ter, både i for­hold til prø­ve­stør­rel­se­ne og sik­ker iden­ti­fi­ka­sjon av rømt opp­dretts­laks. At inn­slaget av rømt opp­dretts­laks i vass­dra­ge­ne kan end­re seg i lø­pet av se­son­gen og at rømt opp­dretts­laks til dels har en an­nen at­ferd enn vill­aks, gjør det kre­ven­de både å inn­hen­te gode data og å sam­men­lig­ne data inn­hen­tet med de uli­ke me­to­de­ne. Ved ut­reg­ning av et es­ti­mat for pro­sent­vis an­del opp­dretts­laks i el­ven, kom­mer det i til­legg en sta­tis­tisk usik­ker­het på an­slaget som av­hen­ger av prø­ve­stør­rel­sen og inn­slaget av rømt opp­dretts­laks. Uli­ke kil­der til usik­ker­het i da­ta­ene fra Over­vå­knings­pro­gram­met blir dis­ku­tert i rap­por­ten (Wennevik mfl. 2023).

El­ver blir klas­si­fi­sert i ka­te­go­ri­ene <4 %, 4–10 % og >10 %, til­sva­ren­de sy­ste­met fore­slått av Tar­an­ger mfl. (2012). Klas­si­fi­se­rin­gen føl­ger ikke års­pro­sent sla­visk, men er ba­sert på en sam­let vur­de­ring av alle da­ta­kil­de­ne:

• Lavt inn­slag: inn­slag av rømt opp­dretts­laks er es­ti­mert til un­der 4 %.

• Mo­de­rat inn­slag: inn­slag av rømt opp­dretts­laks er es­ti­mert til mel­lom 4 % og 10 %.

• Høyt inn­slag: inn­slag av rømt opp­dretts­laks er es­ti­mert til over 10 %.

I ri­si­ko­vur­de­rin­gen har vi brukt klas­si­fi­se­rin­ge­ne Over­vå­knings­pro­gram­met har gjort for de en­kel­te vass­drag i pe­ri­oden 2018–2022 in­nen­for hvert av pro­duk­sjons­om­rå­de­ne og vur­dert dis­se sam­let for å ka­te­go­ri­se­re til­stan­den in­nen­for hvert pro­duk­sjons­om­rå­de (ta­bell 6.2). 

Det ble i 2022 be­reg­net års­pro­sent for 118 el­ver, og det pre­sen­te­res i rap­por­ten fra Over­vå­knings­pro­gram­met data fra driv­tel­lin­ger fra 142 el­ver. Resultatene fra Overvåkningsprogrammet for 2022 viste at til sammen 169 elver (87 %) ble vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4 %), 18 vassdrag (9 %) ble vurdert til å ha moderat innslag (mellom 4 og 10 %), mens 8 (4 %) vassdrag ble vurdert til å ha et høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Siden oppstart av Overvåkingsprogrammet i 2014 er det aldri blitt registrert så få vassdrag med høyt innslag av rømt oppdrettslaks, i både antall og andel. Samtidig er andel vassdrag vurdert til å ha lavt innslag den høyeste på alle de ni årene med overvåkingsdata. Sammenlignet med 2021 betyr det en tydelig nedgang, ettersom 140 elver (79 %) ble vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4 %), 24 vassdrag (14 %) ble vurdert til å ha moderat innslag (mellom 4 og 10 %), mens 14 (8 %) vassdrag ble vurdert til å ha et høyt innslag av rømt oppdrettslaks det året. Det var derimot en svak oppgang i både an­tall og an­del el­ver med høyt inn­slag i 2021 sam­men­lig­net med 2020 (13 vassdrag, 6 %). I 2019 og 2018 lå andelen av vassdrag med høyt innslag av rømt oppdrettslaks på omtrent samme nivå (20 vassdrag (10 %) i 2019 og 19 vassdrag (9 %) i 2018). Antall vassdrag med høyt innslag av rømt oppdrettslaks i perioden 2018-2022 har dermed lagt på 4 -10 %, en nedgang fra starten av Overvåkningsprogrammet (figur 6.3).

Innslaget av rømt oppdrettslaks i 2022 varierte langs norskekysten, for eksempel ved at Vestland, som i tidligere år, hadde flere av vassdragene med høyt innslag av rømt oppdrettslaks (4). Det var også vassdrag med høyt innslag av rømt oppdrettslaks i Møre og Romsdal (1), Trøndelag (1) og Nordland (2). I Nordland har antall vassdrag med høye innslag gått ned, i forhold til året før. Ingen vassdrag med høye innslag av rømt oppdrettslaks ble registrert i Troms og Finnmark. Til­stan­den var også god, med lave inn­slag av rømt opp­dretts­laks, på hele strek­nin­gen fra Østfold til Ro­ga­land (fi­gur 6.4).

Kilde: Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2018, 2019, 2020, 2021 og 2022. Rapporter fra det Nasjonale Overvåkningsprogrammet for Rømt Oppdrettslaks. Fisken og havet 2019-4, Fisken og havet 2020-3, Rapport fra havforskningen 2021-27, Rapport fra havforskningen 2022-27, Rapport fra havforskningen 2023-30.

An­de­len rømt opp­dretts­laks i el­ve­ne har end­ret seg mel­lom år, og det har vært en syn­ken­de ten­dens i re­gist­re­rin­ge­ne gjen­nom de siste åre­ne (figur 6.5). Ni­vå­et av rømt opp­dretts­laks i vassdrag nåd­de i 2022 det la­ves­te ni­vå­et si­den 2006, og størs­te­de­len av ned­gan­gen har skjedd et­ter 2013. Se Di­se­rud mfl. (2019a) for en opp­sum­me­ring av re­sul­ta­te­ne fra over­vå­kin­gen før 2014, og Glo­ver mfl. (2019) for en be­skri­vel­se av det nå­væ­ren­de Over­vå­knings­pro­gram­mets ak­ti­vi­te­ter og re­sul­ta­ter.

Ut­fis­king/fjer­ning av rømt opp­dretts­laks fra elv

Data fra det Na­sjo­na­le Overvåkningsprogrammet for Rømt Oppdrettslaks kom­mer til di­rek­te an­ven­del­se gjen­nom ut­fis­kings­for­skrif­ten som Næ­rings- og fis­ke­ri­de­par­te­men­tet ved­tok i 2015 (For­skrift om fel­les­an­svar for ut­fis­king mv. av rømt opp­dretts­fisk), der opp­dretts­næ­rin­gens sam­men­slut­ning for ut­fis­king av rømt opp­dretts­fisk (OURO) er hjem­let. Her er det fast­satt at det skal planlegges til­tak for å re­du­se­re meng­de rømt opp­dretts­laks i el­ver med mer enn 10 % inn­slag av opp­dretts­laks, do­ku­men­tert gjen­nom Over­vå­knings­pro­gram­met. Tiltakene iverksettes derfor ett år etter at det er observert høye andeler rømt oppdrettslaks i elvene. Ut­fø­ring av på­lag­te opp­ga­ver fra for­skrif­ten ble satt i verk av OURO i 2016. Det ble gjen­nom­ OURO utført til­tak i minst 37 el­ver i 2016, 51 el­ver i 2017, 60 el­ver i 2018, 48 el­ver i 2019, 50 elver i 2020, 30 elver i 2021 og 34 i 2022 (tallene inkluderer også uttak i kilenøter). Det gjen­nom­fø­res så­le­des ut­fis­king i fle­re el­ver enn de som er vur­dert til å ha > 10 % inn­slag av rømt opp­dretts­laks. I til­legg til ut­fis­kings­til­tak or­ga­ni­sert gjen­nom OURO, or­ga­ni­se­rer også Fis­ke­ri­di­rek­to­ra­tet og andre forvaltningsmyndigheter ut­taks­fiske som av­bø­ten­de til­tak ved akut­te rømmingsepisoder og i vass­drag hvor mye opp­dretts­laks blir ob­ser­vert. For nær­me­re in­for­ma­sjon om ut­fis­kings­til­ta­ke­ne og gjen­nom­fø­ring i de uli­ke vass­dra­ge­ne se også rap­por­ter fra ak­tø­rer som har del­tatt i fis­ket på OURO sine nett­si­der (www.utfisking.no).

I risikovurderingen ser vi på alle elver per produksjonsområde hvor utfisking etter rømt oppdrettslaks har vært gjennomført, og tallene hentes fra Overvåkningsprogrammet, fra OURO eller andre utfiskingsaktører direkte (gjelder kun elver med uttaksaktivitet, men hvor det ikke tas ut noe rømt oppdrettslaks, ettersom dette da ikke nødvendigvis rapporteres til Overvåkningsprogrammet). Effekten av utfiske i et produksjonsområde vurderes basert på andel vassdrag med høyt innslag av rømt oppdrettslaks hvor det også ble rapportert om utfisking samme år.

I perioden 2018-2022 ble det årlig gjennomført utfiskingstiltak i 65-86 vassdrag for å redusere andelen rømt oppdrettslaks. Antall elver er noe oppjustert fra fjorårets Kunnskapsstatus grunnet tilgang til rapporter fra flere utfiskingsaktører (gjelder 2018), mens antall elver ble nedjustert med ett i produksjonsområde (PO4) i 2019 grunnet en feil under oppsummering. I Overvåkningsprogrammet vil kun utfisket oppdrettslaks som er bekreftet gjennom skjellanalyser inngå i datagrunnlaget. Det reelle antallet oppdrettslaks som tas ut vil derfor kunne være noe høyere grunnet manglende eller uleselige skjellprøver. Antall elver med utfisking kan også være noe høyere, da aktivitet i vassdrag som ikke rapporteres til Overvåkningsprogrammet kan forekomme. Elver hvor vi er kjent med at utfisking har vært gjennomført av OURO eller andre aktører, uten observasjoner av rømt fisk, er dermed inkludert i datagrunnlaget ved utregning av antall elver med utfisking per produksjonsområdet.

An­tall elver med utfisking og antall rømt opp­dretts­laks fjer­net fra el­ver av OURO og andre aktører i hvert pro­duk­sjons­om­rå­de, som rapportert til Overvåkningsprogrammet for rømt laks i vassdrag, i pe­ri­oden 2018-2022 ut­gjør da­ta­grunn­laget for vur­de­ring av den­ne fak­to­ren i ri­si­ko­vur­de­rin­gen (ta­bell 6. 3).

Kilde: Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2018, 2019, 2020, 2021 og 2022. Rapporter fra det Nasjonale Overvåkningsprogrammet. Fisken og havet 2019-4, Fisken og havet 2020-3, Rapport fra havforskningen 2021-27, Rapport fra havforskningen 2022-27, Rapport fra havforskningen 2023-30 . Rapporter fra OURO og andre aktører er listet under Referanser (kapittel 8).

Kilde: Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2018, 2019, 2020, 2021 og 2022. Rapporter fra det Nasjonale Overvåkningsprogrammet. Fisken og havet 2019-4, Fisken og havet 2020-3, Rapport fra havforskningen 2021-27, Rapport fra havforskningen 2022-27, Rapport fra havforskningen 2023-30 . Rapporter fra OURO og andre aktører er listet under Referanser (kapittel 8).

Be­stan­de­nes ro­bust­het for ny inn­krys­sing

Vill­ak­sens be­stands­sta­tus

An­tall gy­te­laks (kilo hunnlaks) som trengs for å ut­nyt­te el­vens pro­duk­sjons­po­ten­si­al kal­les gy­te­be­stands­mål (Hin­dar mfl. 2007). Be­stan­der som både når gy­te­be­stands­må­let og har et høyt pro­duk­sjons­po­ten­si­al er tro­lig mer ro­bus­te mot inn­krys­sing av rømt opp­dretts­laks enn be­stan­der som har lite pro­duk­sjons­po­ten­si­al og/el­ler som ikke når gy­te­be­stands­må­let.

Opp­nå­el­se av gy­te­be­stands­mål og høs­tings­po­ten­si­al til be­stan­de­ne be­reg­nes år­lig av Vi­ten­ska­pe­lig råd for lakse­for­valt­ning (VRL), og bru­kes her som en in­di­ka­tor for villaks­be­stan­dens ro­bust­het for ny inn­krys­sing av rømt opp­dretts­laks. I «Kva­li­tets­norm for ville be­stan­der av laks (Sal­mo sa­lar)», del­norm gy­te­be­stands­mål og høs­tings­po­ten­si­al, blir be­stan­de­ne av VRL delt inn i ka­te­go­ri­ene: «svært god», «god», «mo­de­rat», «dår­lig» og «svær dår­lig» kva­li­tet (Anon. 2019b).

Der­som be­stan­de­ne når sine gy­te­be­stands­mål, har de man­ge nok ville gy­te­laks på gy­te­plas­se­ne til å kun­ne ut­nyt­te el­vens pro­duk­sjons­po­ten­si­al. Kon­kur­ran­sen på gy­te­plas­sen blir enda ster­ke­re der­som fle­re vill­aks enn gy­te­be­stands­må­let er til ste­de på gy­te­plas­sen. Be­stan­der med høyt høs­tings­po­ten­si­al (ve­sent­lig fle­re vok­sen­laks kom­mer til­ba­ke enn det som er nød­ven­dig for å nå gy­te­be­stands­må­let) har også stør­re sann­syn­lig­het for å nå gy­te­be­stands­må­let i åre­ne som kom­mer, selv om over­le­vel­sen i ha­vet skul­le bli re­du­sert. Kon­kur­ran­sen mel­lom ung­fis­ke­ne i el­ven vil også være stør­re hvis det er man­ge fisk som gy­ter i vass­dra­get, og av­kom av rømt opp­dretts­laks vil gjø­re det re­la­tivt sett dår­li­ge­re hvis det er man­ge ville ung­fisk å kon­kur­re­re med (Skaala mfl. 2012). Det an­tas der­for at be­stan­der som både når gy­te­be­stands­må­let og har et høyt pro­duk­sjons­po­ten­si­al (overgår gytebestandsmålet) er mer ro­bus­te mot inn­krys­sing av rømt opp­dretts­laks enn be­stan­der som har lite pro­duk­sjons­po­ten­si­al og/el­ler som ikke når gy­te­be­stands­må­let.

I ri­si­ko­vur­de­rin­gen er vur­de­rin­gen av vill­ak­sens be­stands­sta­tus i pro­duk­sjons­om­rå­de­ne ba­sert på be­reg­nin­ger av mål­opp­nå­el­se for gy­te­be­stands­mål og høs­tings­po­ten­si­al (Anon. 2019b, 2020, 2021,2022, 2023) for den en­kel­te villaks­be­stand i pe­ri­oden 2018-2022 (ta­bell 6.4).

Kilde: Vitenskapsrådet for lakseforvaltnings vurderinger av enkeltbestander. https://vitenskapsradet.no/VurderingAvEnkeltbestander/#/map

I 2021 ble villaksen ført opp på rødlistet som nært truet (Artsdatabanken, 2021). I perioden 1983-2019 har antall voksne villaks som kommer tilbake fra havet blitt redusert med hele 51%. Det er denne nedgangsraten som er lagt til grunn når villaksens nedgang over tre laksegenerasjoner (15-18 år) er beregnet til mellom 21-25 %, og dermed faller inn under kategorien nært truet. I risikovurderingen er det gytebestanden som inngår i estimatet på bestandsstatus, og dette estimatet har ikke vist samme nedgang i denne perioden, mye grunnet reduksjon i fiske.

Vill­ak­sens ge­ne­tis­ke sta­tus

Rømt opp­dretts­laks og de­res av­kom har an­ta­ke­lig­vis stør­re suk­sess i kon­kur­ran­se med innkryssede in­di­vi­der enn med ikke-innkrysset vill­aks. Det er der­for sann­syn­lig at høy inn­krys­sing av opp­dretts­laks i be­stan­de­ne vil gjø­re dem mind­re ro­bus­te for inn­krys­sing av rømt opp­dretts­laks i fram­ti­den enn be­stan­der som har li­ten grad av inn­krys­sing.

NINA og Havforskningsinstituttet har i sam­ar­beid pro­du­sert et om­fat­ten­de sett med es­ti­ma­ter for tid­li­ge­re ge­ne­tisk inn­krys­sing av rømt opp­dretts­laks i 250 vassdrag, hvorav 236 er klassifisert som laksebestander av VRL (Di­se­rud mfl. 2023) Disse re­pre­sen­te­rer om lag 95 % av vill­aks­res­sur­se­ne i Norge (be­reg­net som an­del av det to­ta­le gy­te­be­stands­må­let). Re­sul­ta­te­ne vi­ser at opp­dretts­laks er krys­set inn i et stort an­tall bestander: sto­re ge­ne­tis­ke endringer er på­vist i 74 laksebestander (> 10 % end­ring), mo­de­ra­te ge­ne­tis­ke endringer er på­vist i 21 laksebestander (4-10 % end­ring), sva­ke ge­ne­tis­ke endringer er in­di­kert i 65 laksebestander (1-4 % end­ring) og in­gen ge­ne­tis­ke endringer er ob­ser­vert i 76 laksebestander (< 1 % end­ring) (fi­gur 6.6). Det­te vi­ser at ge­ne­tisk inn­krys­sing fore­kom­mer i en stor del av el­ve­ne i Norge da 2/3 de­ler av be­stan­de­ne er plas­sert i ka­te­go­ri­ene sva­ke ge­ne­tiske endringer in­di­kert til sto­re ge­ne­tiske endringer do­ku­men­tert. Forrige rapport i serien ble publisert i 2020, og dokumenterte da sto­re ge­ne­tis­ke for­and­rin­ger i 66 laksebestander (> 10 % end­ring), mo­de­ra­te ge­ne­tis­ke for­and­rin­ger i 21 laksebestander (4-10 % end­ring), sva­ke ge­ne­tis­ke for­and­rin­ger in­di­kert i 64 laksebestander og in­gen ge­ne­tis­ke for­and­rin­ger i 76 laksebestander, se Diserud mfl. 2020.

Det er ut­ar­bei­det kva­li­ta­ti­ve og kvan­ti­ta­ti­ve kri­te­ri­er for hver av de fire til­stands­klas­se­ne, og i alt er det un­der­søkt om lag 65 000 vill­aks for å be­skri­ve ge­ne­tisk inn­krys­sing i ville lak­se­be­stan­der. Be­skri­vel­sen av ge­ne­tisk sta­tus ut­gjør del­norm ge­ne­tisk in­te­gri­tet til «Kva­li­tets­norm for ville be­stan­der av laks ( Sal­mo sa­lar )» og før­s­te sta­tus­rap­port ble pub­li­sert for 125 el­ver i 2016 (Di­se­rud mfl. 2016). Rapporten fra 2016 dokumenterte da sto­re ge­ne­tis­ke for­and­rin­ger i 31 vass­drag (> 10 % end­ring), mo­de­ra­te ge­ne­tis­ke for­and­rin­ger i 9 vass­drag (4-10 % end­ring), sva­ke ge­ne­tis­ke for­and­rin­ger in­di­kert i 41 vass­drag og in­gen ge­ne­tis­ke for­and­rin­ger i 44 vass­drag, se Diserud mfl. 2016.

Over tid vil inn­krys­sing av rømt opp­dretts­laks kun­ne for­and­re egen­ska­pe­ne til de ville lak­se­be­stan­de­ne, re­du­se­re an­tallet genetiske vill­aks som pro­du­se­res og svek­ke be­stan­de­nes evne til å til­pas­se seg end­rin­ger i mil­jø­et. Inn­krys­sing av rømt opp­dretts­laks vil der­for kun­ne svek­ke be­stan­de­ne og gjø­re dem mind­re ro­bus­te mot fram­ti­dig inn­krys­sing av rømt opp­dretts­laks. I ri­si­ko­vur­de­rin­gen blir den ge­ne­tis­ke på­virk­nin­gen av rømt opp­dretts­laks på ville lak­se­be­stan­der opp­sum­mert per pro­duk­sjons­om­rå­de (ta­bell 6.5).