I fiskerirådgivingen er vitenskaplige tokt essensielle for å måle endringer i mengde og aldersstruktur i en fiskebestand. På tross av fastsatte rutiner og standardisert metodikk kan variasjoner i fiskens atferd påvirke måleresultatene og forskyve forholdet mellom reell og målt fiskemengde. Problemet er globalt, og i avhandlingen er fenomenet studert for både norske og namibiske fiskebestander. Resultatene gir begge steder et grunnlag for en forbedret bestandsovervåkning.

I tråleksperimenter observerte vi at til dels mye namibisk lysing unnslipper under bunntrålen. Mengden fisk som unnslipper er artsavhengig, og øker med fiskestørrelse. Et interessant funn var at mengde unnsluppet lysing endret seg med sjøvannets oksygeninnhold, som kan variere raskt på sokkelen utenfor Namibia.

En bestand er ikke tilfeldig spredt utover i sitt utbredelsesområde, men fordeler seg horisontalt og vertikalt blant annet etter størrelse og alder. For lysing i Namibia ble denne romlige strukturen kartlagt og brukt sammen med geostatistikk for å øke presisjonen i toktberegningene. Et annet systematisk atferdsmønster avspeiles i lysingfangstene, der forskjeller i atferden gjennom døgnet fører til at fangstene med bunntrål er relativt små om natten og øker fra soloppgang til midt på dagen, for deretter å minke mot solnedgang igjen. Analysene viser at dag-natt forskjellene avhenger av lysingart, fiskens størrelse og tetthetsfordeling. Døgnvariasjon er også tydelig i akustiske mengdemålinger med ekkolodd av kolmule. På gytefeltet vest av de Britiske øyene står kolmula mer spredt og høyere i vannmassen om natten, og døgnavhengige endringer i midlere orienteringsvinkel påvirker ekkoevnen til enkeltfisk. Dette resulterer i at den totale ekkoenergien av kolmule er i gjennomsnitt 20 % høyere om dagen enn om natten, men med store forskjeller fra år til år.

Hver vår samles silda langs norskekysten i enorme mengder for å gyte og legge eggene sine på bunnen. Ekkoloddobservasjoner viser at enkelte ganger under gyting splittes sildestimene i to, og det oppstår en kanal av vandrende sild mellom lagene. For første gang er det påvist at denne formasjonen dannes fordi individer av sild med høy motivasjon for å gyte trekker ned mot bunnen, samtidig med at sild med lav gytemotivasjon blir stående høyt i vannmassen for å minimere risikoen for å bli spist av rovfiskene som venter i dypet. I en større sammenheng viser dette resultatet at fiskens individuelle motivasjon kan være svært avgjørende for hvordan en stimformasjon dannes.

Personalia

Espen Johnsen (f. 1972) er oppvokst i Arendal, og er ansatt som forsker på Havforskningsinstituttet i Bergen. Han avla cand. scient. eksamen i fiskeribiologi ved Institutt for Fiskeri og Marinbiologi, Universitetet i Bergen i 1998. Før han begynte som stipendiat i 2003 arbeidet han tre år ved Fiskeriministeriet i Namibia, og har vært engasjert i bistandsprosjekter i Namibia, Angola, Mosambik og Pakistan. I tillegg har han arbeidet med bestandsrådgiving i Nordsjøen.

Tidspunkt og sted for disputasen

14.12.2007, kl. 10:15, Store auditorium, Høyteknologisenteret, 2. etg. Informatikkblokk