Det arktiske planktonet Calanus hyperboreus, og den mer varmekjære Calanus finmarchicus (raudåte), er de viktigste artene av dyreplankton i Norskehavet. Om sommeren vandrer norsk vårgytende sild, som er verdens største sildebestand, flere tusen kilometer ut i Norskehavet for å høste av produksjonen av raudåte, før den returnerer til Norskekysten for å gyte. Denne vandringen har opp gjennom historien vært et viktig grunnlag for norske fiskerier og bosetningen langs kysten. Denne avhandlingen omhandler fordeling og livssyklus til Calanus i relasjon til det fysiske miljøet og utviklingen av planteplanktonet i økosystemet Norskehavet, og hvordan raudåta kan påvirke sildas beitevandring og dermed utbredelse. Avhandlingen presenterer også en ny metode for å estimere magetømmingsraten til fisk i dens naturlige miljø, noe som danner grunnlaget for senere beregninger av fiskebestandens matkonsum og vekst.
Avhandlingen viser at den sesongmessige utviklingen til raudåta kan påvirke beitevandringen og utbredelsen til norsk vårgytende sild. Denne konklusjonen bygger på at det i områder med store konsentrasjoner av overvintringsgenerasjonen av raudåte også ble funnet store konsentrasjoner av sild. Oppstigning av raudåte, etter at den har overvintret i dype vannmasser, øker byttedyrtettheten i øvre vannlag. Sildas beitevandring kan forklares med at silda følge en gradient av økende byttedyrtetthet gitt ved en suksessiv senere oppstigning av raudåta mot vest og nord i Norskehavet.
Studiet viser også at utviklingen av Calanus er sterkt knyttet til utviklingen av planteplanktonet, og at perioden like før og under selve oppblomstringen av planteplanktonet er viktige rekrutteringsperioder for nye generasjoner av Calanus.
Doktorgradsavhandlingen er tilknyttet Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, og gjennomført ved Havforskningsinstituttet i Bergen.
Tidspunkt og sted for disputasen:
09.02.07, kl 1315
Biologisk institutt, Universitetet i Oslo
Prøveforelesning kl 1015 samme dag/sted.