Fangst

Miljø- og ressursvennlige fangstmetoder høster fisk av rett art og størrelse uten at dette medfører dødelighet av andre organismer eller ødeleggelser av omgivelsene sin kapasitet til å opprettholde liv og vekst. Målet er at fisk som kommer i kontakt med redskapen, men unnslipper for eksempel gjennom maskene i en trål, skal overleve, og at skadelig påvirkning på for eksempel bunnlevende organismer skal minimeres. Det er også viktig at fangstmetoden er energieffektiv, dvs. at oljeforbruket er så lite som mulig per kilo fanget fisk. Dette sparer miljøet for klimagasser og skaper økonomisk solide fiskerier.

For å oppnå målet om å fiske rett art og størrelse kan det være nødvendig med tekniske innretninger i redskapene. Et eksempel er sorteringsrist i trål som i dag blir brukt både for å skille ut uønskede arter (bifangst) og fisk som er for liten (under minstemål). Bruk av rist kan dermed ivareta overholdelse av gjeldende lover og regler for forvaltning av fiskeriene og unngå stenging av fisket. I samarbeid med Fiskeridirektoratet utvikler og analyserer gruppen nye tekniske reguleringer i fiskeriene. Under utprøvingstokt blir slike innrettninger vitenskapelig utprøvd og vurdert. I tillegg blir det kartlagt om art og størrelse som blir skilt ut overlever.

I arbeidet med å utvikle fangstmetoder og vurdere tekniske reguleringer, er det viktig å ha kunnskap om både fiskens naturlige adferd og adferd i fangstfasen. Hvordan redskapen fisker og hvilken miljøpåvirkning den har, er også av interesse. Til å samle informasjon om disse forholdene bruker vi teknisk utstyr som undervannskamera både fastmontert på redskapen og på fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV), ulike akustiske innretninger som sensorer, sonar og ekkolodd og ulike typer datamerker. Utstyret er ofte tilpasset det enkelte forsøk. I tillegg er den vitenskapelige metoden som brukes under forsøket, av stor betydning. Forsøkene utføres på egne fartøy eller innleide kommersielle fartøy. Et godt samarbeid med fiskerinæringen er viktig for å finne gode løsninger på aktuelle problemstillinger.

Gruppas fangstteknologiske kompetanse blir også brukt i regionale, nasjonale og internasjonale fiskerirelaterte prosesser og til å bistå utviklingsland.

Et annet forskningsfelt er interaksjon mellom oljerelatert virksomhet og fiskeriaktivitet. Eksempler på dette er hvordan fiskeriene påvirkes av seismisk skyting eller oljerelaterte installasjoner på havbunnen.

Vi forbedrer også redskap og metode for prøvetaking av marine organismer ved ressursundersøkelser. Det er viktig at utvalget i prøvene som tas under slike tokt viser et riktig utvalg av art og størrelse, for dermed å fremskaffe bedre data og gi økt nøyaktighet og presisjon av bestandsvurderinger.

Kompetanse i gruppen:

• fangstrelatert fiskeadferd
• generell redskapskompetanse
• bifangst, utilsiktet dødelighet, habitatpåvirkning og energiforbruk for ulike fiskeredskaper
• interaksjon mellom petroleums- og fiskeriaktivitet
• forsøksmetodikk, utvikling og operasjon av instrumentering for fangst- og adferdsforsøk
• databehandling og statistikk, bearbeiding av video og foto

HI forklarer: Fiskeredskaper for landkrabber 

Bli litt klokere på hvordan ulike redskaper fungerer, og ikke minst - hvordan og hvorfor havforskerne forsker på redskap. 

Episode 1 - Snurpenot: 

Episode 2 - Trål 

Episode 3 - Snurrevad