Prosjekt: FiskeriSeis – Effekter av seismiske undersøkelser på fiskeriene

Fiskere opplever at seismikkaktiviteten de senere årene i større grad har skapt utfordringer for en god gjennomføring av fiskeriene. Det knyttes i dag usikkerhet til hvordan skytingen påvirker livet i havet. Erfaring fra fiskere, spesielt i pelagiske fiskerier som sild og makrell, er at stimene løses opp, blir mindre fangstbare og fisken forsvinner fra feltet. 

Hva vet vi om hvordan seismikk påvirker fisk og fiskerier? Blir fangstene redusert når det skytes seismikk?  Hvilke erfaringer har fiskerne selv? Hvor langt unna en seismikkundersøkelse er lyden kraftig nok til å kunne påvirke fisk? Og finnes det løsninger som kan føre til en bedre sameksistens mellom disse to viktige næringene? 
Disse spørsmålene er det vi skal prøve å svare på i prosjektet FiskeriSeis. 

Bakgrunn

I en seismikk-undersøkelse brukes en sammensetning av flere luftkanoner, som danner kraftige lydsignaler ved at trykkluft slippes hurtig ut fra et trykkammer. Disse lydbølgene trenger ned i undergrunnen, og reflekteres mellom geologiske lag i berggrunnen, og ekkoet fra dem kan brukes til å se om det er olje eller gass i undergrunnen, på samme måte som vi bruker ekkolodd til å se etter fisk. 

Seismikk brukes både for å finne nye og å overvåke eksisterende oljefelt, og lyden fra seismikk overlapper med de frekvenser fisk hører best (Figur 1).

Seismikk overlapper også geografisk med viktige fiskeriområder (Figur 2). Det kan medføre både arealkonflikter og endring i fangbarheten gjennom at seismikklyden endrer fiskens adferd.

Til tross for at seismikkundersøkelser er lovpålagt å ta hensyn til pågående fiskeriaktivitet, opplever mange fiskere at det ikke tas tilstrekkelig hensyn. 

Arealkonflikter oppstår ofte fordi seismikkskipet beslaglegger et stort område grunnet stort slep og stor svingradius, og dermed i praksis hindrer at et fiskeri kan foregå.

Seismikklyden kan også utløse adferdsendringer hos fisken som kan gi endret fangbarhet. I de pelagiske fiskeriene utrykker fiskerne bekymring for at stimer virker å løse seg opp og svømme unna. Fiskere har også rapportert om reduserte fangster i blåkveitefiskeriet. Noe slikt tap er dokumentert og det er utbetalt erstatninger, men det er gjort lite systematisk kunnskapsinnhenting om hvor omfattende dette problemet er, og hvilke fiskerier som er mest påvirket.

Forskningsresultater viser at det er store sprik i hvordan selv en og samme art kan reagere på lyden fra seismikk; f.eks flyttet torsk seg unna over store avstander på et beiteområde i respons til seismikklyd, mens gytende torsk utsatt for seismikk, ikke flyttet seg. Dette tyder på at problemstillingen er kompleks og at adferdsendringer eksempelvis er avhengig av fiskens livsstadium og motivasjon (eks. beiting, gyting, vandring). En omfattende sammenstilling av tilgjengelig kunnskap vil være med å belyse slike sammenhenger, samt påpeke de største kunnskapshullene som videre forskning bør fokusere på.

Metoden som brukes mest i rådgivning i Norge er gjennom område- og tidsbegrensinger, dvs. å fraråde seismikk aktivitet i spesifikke tider på året hvor viktige/sårbare områder ikke bør eksponeres for seismikk. Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektorater er begge rådgivende organ til Oljedirektoratet for å påpeke hvilke områder/perioder som bør beskyttes for å unngå negativ påvirkning på fisk og fiskeri. Ny kunnskap om påvirkning og påvirkningsmekanismer vil bidra til at disse rådene blir bedre.

Påvirkning på fisk kan også muligens reduseres gjennom ulike avbøtende tiltak.

På lengre sikt vil ny teknologi, som f. eks. marine vibratorer muligens gi mindre negativ påvirkning. Disse vil gi lavere lydnivå, og dermed gi hørbar lyd over kortere rekkevidde, men kanskje enda viktigere; vil kunne gi bedre data slik at antall km med seismikk vil bli færre, da en trenger færre linjer med skyting.

Ulike tiltak må være antatt effektive og gjennomførbare for både fiskere og seismikkoperatører, så det er viktig med dialog og diskusjoner mellom alle parter før slike tiltak iverksettes. I dette prosjektet vil det derfor være fokus på møter og diskusjoner med representanter fra begge næringer.

Arbeidsmetode

Hovedmålet til prosjektet er å kartlegge kunnskap og erfaringer om konsekvenser av skyting med seismikk for fiskeriene. Dette skal gjøres gjennom 5 arbeidspakker, hver med sine delmål.

Hovedmålet til prosjektet er å kartlegge kunnskap og erfaringer om konsekvenser av skyting med seismikk for fiskeriene. Dette ønsker vi å gjøre gjennom 5 arbeidspakker, som hver har sine delmål.

Arbeidspakke 1 – Sammenstille kunnskapsgrunnlag 

• Sammenstille eksisterende kunnskap fra vitenskapelige publikasjoner og rapporter om dokumenterte effekter på fiskeadferd og fiskeri. 
• Sammenstille kunnskap om effektiviteten til ulike avbøtende tiltak (eks ramp up, områdebegrensninger) fra vitenskapelige publikasjoner og rapporter.  
• Avdekke kunnskapsbehov og forskningsspørsmål for videre forskning. 

Arbeidspakke 2 – Kvantitativ kartlegging av problemet 

• Sammenstille fangstatistikk i utvalgte områder i perioder med og uten seismikk for å avdekke mulige forskjeller i fangsteffektivitet. 
• Kartlegge rapporterte hendelser ut ifra rapporter fra fiskerikyndige om bord på fiskefartøyer for å få oversikt over hvilke fiskerier og redskapstyper har rapportert flest uønskede hendelser.  
• Sammenstille og gi en oversikt over søknader om erstatning for tapte fangster for å få en oversikt over hvilke redskapstyper og fiskerier (arter) som er mest utsatt.  
• Bruke de overnevnte til å danne et bilde av hvilke fiskerier og redskapstyper som er mest utsatt, samt hvilke problemer de ulike fiskeriene opplever (eks arealkonflikt eller skremmeeffekt), og bruke dette som bakgrunn for en «case study» i AP4.  

Arbeidspakke 3 – Fiskernes erfaringer – kvalitativ kartlegging av problemet 

• Intervjue fiskere som representerer ulike redskapstyper og områder om hvilke erfaringer de har med å fiske i områder hvor det foregår seismikkinnsamling. Intervjuene vil knyttes opp mot både arealkonflikter og skremmeeffekter på fisken, samt om forslag til løsninger.  
• Kartlegge hvilke effekter fiskerne påpeker som de viktigste og vanskeligste. Eksempler er arealkonflikter, eller at fangstene reduseres (som kan skyldes at fisken skremmes bort fra fiskefeltet, eller at fiskens appetitt reduseres slik at den ikke tar agn).  
• Systematisere erfaringer for å få en klar pekepinn på hvor man trenger nye løsninger og måter å operere seismikk på. Komme med konkrete forslag til forbedringer.  

Arbeidspakke 4 - Påvirkningsmekanismer 

• Karakterisere lydnivåer i ulike avstander og dyp fra en typisk seismikkundersøkelse i Nordsjøen ved å bruke en eksisterende lydforplantingsmodell validert med allerede innsamlede lydmålinger.  
• Utvide modellen til et relevant område med høy konflikt. Sammenligning av forskjellige scenarioer kan brukes til å teste for potensiell nytte av eventuelle tiltak (f. Eks. reduksjon av kilde) 
• Analysere allerede innsamlede data på fiskeadferd i nærheten av en seismikkundersøkelse til å forklare potensielle mekanismer som fører til endringer i fangst.

Arbeidspakke 5 - Løsninger 

• Arrangere 2 arbeidsmøter, en i start og en i slutt av prosjekt, med representanter fra både fiskeri, forskning og seismikk-industri for å fremme og diskutere mulige forbedringer og løsninger på problematikken som kan være gjennomførbare både for fiskeri og industri. 
• Utvikle et interaktivt digitalt verktøy for visualisering av resultater basert på innsamlet data i andre arbeidspakker.
• Publisere en sluttrapport med forslag til tiltak for forbedringer.