Prosjekt: MARHAB – Marine habitater

Seks europeiske forskningsinstitusjoner har slått seg sammen for å finne svar på hvordan tilstanden til marine habitater kan forbedres og overvåkes. Forskningen har et gjennomgående fokus på bevaring av trofiske koblinger i økosystemet, med Skagerrak og Kattegat som studieområder.

Det er nå 30 år siden EUs habitatdirektiv ble vedtatt, men allikevel er det mange marine habitater og arter som ikke møter direktivets mål om god bevaringsstatus. Situasjonen er spesielt pressende i Nord-Europa og i Skagerrak–Kattegat-systemet, der tilstanden for marine habitater er gjennomgående dårlig. 

– Statusen for marine habitater i Europa og andre steder er tett knyttet til fiskeriene, både via den direkte, fysiske påvirkningen fra fisket – som for eksempel fra bunntråling, men også fra de indirekte effektene av fisket, sier Even Moland, forsker ved Havforskningsinstituttet og leder for prosjektet.

Fokuserer på tapet av store rovfisk

Tapet av store rovfisk, og dermed også deres viktige rolle i å regulere økosystemet ovenfra, fører til det vi kaller en «trofisk kaskadeeffekt»; når rovfisken blir borte, forstyrres balansen i økosystemet og fører til en svekkelse av habitatet. Studier viser at tapet av store rovfisk har samme negative effekt som overgjødsling. 

Effektene av overgjødsling og oksygenmangel i vannet har fått mye oppmerksomhet – og vært et fokusområde for forvaltningen i mange tiår. Fraværet av store rovfisk har ikke fått det samme fokuset.

– Marine bevaringsområder (MPA-er) er effektive verktøy for bevaring av biologisk mangfold – de tilbyr både beskyttelse av habitatet, dyrene som lever der, og interaksjonene mellom dem. Fiskeriforvaltningen har verktøy for å sikre at et fiskeri er bærekraftig, men i fremtidens fiskeriforvaltning må fiskeriene ses i sammenheng med habitatene og interaksjonene dyrene imellom, sier Moland. 

For å oppnå friske økosystemer må vi sikre en bred alders- og størrelsessammensetning hos artene vi høster – store og gamle individer må også beskyttes. Arter som er viktige for økosystemets funksjon må få plass til å trives og til å fylle sine viktige roller i økosystemet, uavhengig av hva som er gjeldende fiskeriforvaltning for de enkelte arter.