Gå til hovedinnhold

Prosjekt: MARHAB – Marine habitater

Svabergsjøpiggsvin kråkebolle Erling Svensen.JPG
Periode 01. januar 2024 - 31. desember 2027
Finansiert av European Union (HORIZON-CL6-2023-BIODIV-01-101135307)
Partnere Havforskningsinstituttet, Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), Danmarks Tekniske Universitet (DTU), University of Algarve, Portugal (UALG), Göteborgs universitet, Sverige (UGOT), National Center for Scientific Research, France (CNRS).
Prosjektet ledes av Havforskningsinstituttet

Skagerrak og Kattegat – to hjørner av våre hav som er sterkt påvirket av menneskelige aktiviteter etter flere hundre års bruk. Hvordan er disse områdene påvirket av tapet av store rovfisk som torsken, kveita og haiene som pleide å ferdes i våre fjorder og kystområder? Hvordan har økosystemet blitt påvirket når de som pleide å kontrollere det fra toppen, i stor grad har blitt borte? Og hva skjer når de får muligheten til å vende tilbake?

Vitenskapelige artikler og rapporter

Artikkelen beskriver hvorfor det er viktig å ta den genetiske variasjonen innad i en art med i beregningen når man skal vurdere om den rødlistes eller ikke. Den genetiske variasjonen sier noe om hvor robust en art er mot endring, der høy genetisk variasjon generelt gir en fordel.The International Union for Conservation of Nature Red List does not account for intraspecific diversity

Hvordan kan vi beskyte tareskogene våre? Denne artikkelen går gjennom hvordan marine bevaringsområder kan beskytte tare mot høsting og overbeiting, men ikke mot utfordringer som marine hetebølger og forurensning.
Marine protected areas can be useful but are not a silver bullet for kelp conservation

Den Baltiske gråselen utfordres både av jakt og endringer i miljøet, med varmere vintre og færre byttedyr.
120-years of ecological monitoring data shows that the risk of overhunting is increased by environmental degradation for an isolated marine mammal population: The Baltic grey seal

Bruk av marine bevaringsområder gir større økning i biomasse og fangst enn kvoter, vist gjennom et modelleringseksperiment.
Fisheries outcomes of marine protected area networks: Levels of protection, connectivity, and time matter

Forbedring av tilstand for bløtbunnsfauna langs den svenske vestkysten.
Övervakning av marin mjukbottenfauna 2023

Potensiale for å beskytte både bunnlevende og pelagisk fisk med marine bevaringsområder kartlagt gjennom analyse av over 17 000 undervannsvideoer.
Divergent responses of pelagic and benthic fish body-size structure to remoteness and protection from humans

Høyere konsentrasjoner av mellomstore rovfisk i ubeskyttede områder knyttes til tap av store rovfisk, som torsken.
Contrasting management regimes indicative of mesopredator release in temperate coastal fish assemblages

Regimeskifter er en type vippepunkt som kan føre med seg store endringer i artenes miljø. Denne studien støtter teorien om at konnektivitet mellom gode habitater, samt gitte miljøvariabler i disse habitatene, former rovfiskenes motstandsdyktighet mot regimeskifter
Predation and spatial connectivity interact to shape ecosystem resilience to an ongoing regime shift

Trofiske kaskade-effekter er den effekten rovdyr har på arter lenger ned i næringsnettet. Dersom rovdyrene forsvinner eller reduseres kraftig kan dette ha store konsekvenser for andre arter. Denne artikkelen gir eksempler på dette fra kystøkosystemer.
Trophic Cascades in Coastal Ecosystems

Over 80 % av EUs marine bevaringsområder har lav beskyttelse mot menneskelig aktivitet.

Tobisen er en viktig nøkkelart i økosystemet. Ny forskning viser at de ikke slår seg ned på hvilken som helst sandbanke, noe som gjør dem sårbare for endringer i miljøet.
 “Effects of sediment type and light availability on the burying behaviour of small sandeel (Ammodytes tobianus)”



Seks europeiske forskningsinstitusjoner har slått seg sammen for å finne svar på hvordan tilstanden til marine habitater kan forbedres og overvåkes. Forskningen har et gjennomgående fokus på bevaring av trofiske koblinger i økosystemet, med Skagerrak og Kattegat som studieområder.

Det er nå 30 år siden EUs habitatdirektiv ble vedtatt, men allikevel er det mange marine habitater og arter som ikke møter direktivets mål om god bevaringsstatus. Situasjonen er spesielt pressende i Nord-Europa og i Skagerrak–Kattegat-systemet, der tilstanden for marine habitater er gjennomgående dårlig. 

– Statusen for marine habitater i Europa og andre steder er tett knyttet til fiskeriene, både via den direkte, fysiske påvirkningen fra fisket – som for eksempel fra bunntråling, men også fra de indirekte effektene av fisket, sier Even Moland, forsker ved Havforskningsinstituttet og leder for prosjektet.

Fokuserer på tapet av store rovfisk

Tapet av store rovfisk, og dermed også deres viktige rolle i å regulere økosystemet ovenfra, fører til det vi kaller en «trofisk kaskadeeffekt»; når rovfisken blir borte, forstyrres balansen i økosystemet og fører til en svekkelse av habitatet. Studier viser at tapet av store rovfisk har samme negative effekt som overgjødsling. 

Effektene av overgjødsling og oksygenmangel i vannet har fått mye oppmerksomhet – og vært et fokusområde for forvaltningen i mange tiår. Fraværet av store rovfisk har ikke fått det samme fokuset.

– Marine bevaringsområder (MPA-er) er effektive verktøy for bevaring av biologisk mangfold – de tilbyr både beskyttelse av habitatet, dyrene som lever der, og interaksjonene mellom dem. Fiskeriforvaltningen har verktøy for å sikre at et fiskeri er bærekraftig, men i fremtidens fiskeriforvaltning må fiskeriene ses i sammenheng med habitatene og interaksjonene dyrene imellom, sier Moland. 

For å oppnå friske økosystemer må vi sikre en bred alders- og størrelsessammensetning hos artene vi høster – store og gamle individer må også beskyttes. Arter som er viktige for økosystemets funksjon må få plass til å trives og til å fylle sine viktige roller i økosystemet, uavhengig av hva som er gjeldende fiskeriforvaltning for de enkelte arter.

Figuren  som viser metoden forskarane skal jobbe etter i det nye EU-prosjektet.
Figuren viser metoden forskerne skal jobbe etter i det nye EU-prosjektet. Figur: MARHAB/Havforskningsinstituttet