Oljeforurensning i Mossesundet etter oljelekkasjen fra vraket av MS Nordvard 2022-2023

1.1 - Bakgrunnen for undersøkelsen

Forsyningsskipet MS Nordvard forliste etter bombing i Moss havn i desember 1944. Det var flere hundre tonn med olje av forskjellige typer om bord (eget drivstoff og drivstoff til ubåter som skipet forsynte), men nøyaktige mengder er ikke kjent. Nordvard har siden det gikk ned hatt lekkasjer av olje av varierende hyppighet og i varierende mengder. I 2007 og 2008 ble det fjernet ca. 485 tonn fra vraket (Kystverkets egne målinger). Lekkasjer har også forekommet etter denne tømmeoperasjonen, men i svært begrenset omfang.

I august 2022 tiltok imidlertid utslippene, noe som medførte ulemper for lokalbefolkningen i Moss. Oljefilmen på sjøoverflaten gjorde at kommunen så seg nødt til å stenge en badeplass som ligger nær vraket. Oljen hadde i tillegg sjenerende lukt. Våren 2023 ble det derfor fjernet ytterligere omkring 34 tonn olje fra vraket.

Både mengden olje på sjøen og ROV-undersøkelser indikerte at lekkasjene i perioden fra august 2022 til april 2023 var små. Oljedråpene hadde stor oppdrift og nådde raskt sjøoverflaten der oljen dannet en tynn film. Mesteparten av denne løste seg opp og fordampet relativt fort.

Vurderinger basert på ROV-undersøkelsene utført etter august 2022 konkluderte med at lekkasjeraten kunne anslås til ca. 0,12 ml olje per minutt. Fra ett lekkasjepunkt tilsvarer dette noen titalls liter i perioden fra august 2022 til april 2023. Det ble påvist flere lekkasjepunkter med ROV og visuelt av brannvesenets innsatsmannskaper og Skjærgårdstjenesten. I tillegg har det trolig forekommet noen enkeltutslipp av litt større omfang. Ut fra foreliggende informasjon synes det rimelig å anta at samlet mengde oljeutslipp i den aktuelle perioden maksimalt har vært i størrelsesorden noen hundre liter.

For å vurdere hvorvidt disse oljelekkasjene har påvirket det marine miljøet i oljeforurensningens influensområde, ble det bestemt å utføre en miljøundersøkelse i Mossesundet. Havforskningsinstituttet ble den 23.01.2023 kontaktet av Kystverket for å sette opp miljøundersøkelsen.

1.2 - Hydrokarboner i sedimenter og marin biota

Hydrokarboner finnes naturlig i havmiljø og kan i tillegg tilføres miljøet fra menneskelige aktiviteter. Marine sedimenter kan utgjøre et betydelig lager av organiske forbindelser inkludert hydrokarboner, som kan bli tatt opp i næringskjeden. Sedimentasjonsratene varierer fra sted til sted, og ligger i åpne deler av Norskehavet og Barentshavet på rundt 1 mm/år (for eksempel Jensen & Bellec 2023). I enkelte fjord- og kystnære områder kan det være høyere sedimentasjonshastigheter. Blåskjell (Mytilus edulis) kan brukes for å vurdere vanntilstand og påvirkning på biota, siden dette er en sensitiv, stedbundet filtrerende organisme som er godt egnet for å studere kroniske / langvarige utslipp av selv moderate mengder olje i vannmiljø og er mye brukt i miljøstudier.

Hydrokarbon-forurensning i havmiljø kan studeres med hjelp av en rekke parametere etablert for dette formål. Totalt hydrokarboninnhold (THC) er en parameter som tillater totalvurdering av hydrokarbonnivået i miljøprøver, og fungerer som en grov indikator for oljeforurensning. Forhøyete THC-nivåer kan indikere oljeutslipp i området. Det er ikke etablert terskelverdier for THC i sediment, men en grense på 50 mg/kg tørrvekt var foreslått som terskelnivå for mulige effekter på bunnlevende marine organismer (OSPAR 2009). THC måles i sedimenter, men ikke i biologisk materiale.

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) kan gi en mer spesifikk forståelse av kilder for hydrokarbonforurensning. En internasjonalt anerkjent indikator for PAH-forurensning som benyttes hyppig, PAH16, er en sum av 16 PAH-enkeltforbindelser. Miljødirektoratet har utarbeidet et eget klassifiseringssystem for nivåene av PAH16 i marine sedimenter, basert på internasjonalt etablerte miljøkvalitetsstandarder (Environmental Quality Standards, EQS) og risikovurdering av kjemikalier i EU (Miljødirektoratet 2016). Denne klassifiseringen er spesielt tilpasset for fjord- og havneområder. Miljødirektoratets tilstandsklasser for PAH16 i sedimenter er vist i tabell 1.

Miljødirektoratet har også etablert grenseverdier for vurdering av PAH-forurensning i marin biota. Disse grenseverdiene tilsvarer EQS for enkelte PAH-forbindelser i marine krepsdyr og bløtdyr, men ingen tilstandsklasser er etablert.

De fleste forbindelser på PAH16-listen har forbrenningsrelaterte kilder. En annen PAH-indikator, NPD (naftalen, fenantren, dibenzotiofen og deres alkylerte homologer), passer bedre til vurdering av oljeforurensning, siden NPD dominerer PAH-sammensetningen i olje. Det er ikke etablert tilstandsklasser eller EQS-verdier for NPD. Man må derfor vurdere nivåene mot det man finner i et referanseområde og det man kjenner til fra tidligere studier av området. Ved oljeforurensning vil NPD sterkt dominere PAH-sammensetning av miljøprøver, mens PAH16 vil kun utgjøre en liten del av den totale PAH-sammensetningen i prøven.

1.3 - Tidligere miljøstudier i Mossesundet

Det er tidligere utført en rekke miljøstudier i Mossesundet i forskjellige sammenhenger, hvor både sedimenter og blåskjell er studert. Undersøkelsene utført i senere år og som har relevans for denne studien omtales kort her.

Rambøll har utført to undersøkelser av sedimenter i området, den ene i 2009 på oppdrag av Moss kommune ifm. utarbeidelse av kommunal tiltaksplan for oppnåelse av god miljøtilstand i Mossesundet, og den andre i 2017 ifm. bygging av nytt jernbanespor over Moss (Rambøll 2010; Rambøll 2018). I 2009 ble det målt kun på PAH16, men ikke på NPD eller THC. Nivåer i overflatesedimenter var høyest ved kysten nærmest byen i den sørlige delen av sundet, opptil tilstandsklassene III-V (Rambøll 2010). I 2017 ble det tatt både overflateprøver og kjerneprøver i sentrale deler av søndre Mossesundet og i Verlebukta sør for Mossekanalen. Det ble ikke målt på NPD, men det ble funnet forhøyet nivå THC og PAH16 i Mossesundet nærmest vraket og byen, PAH16 i klasse III og THC-nivå på opptil 410 mg/kg tørrvekt (Rambøll 2018). Nivåene var lavere i kjerneprøver (0-10 cm). Det ble samtidig funnet enda høyere nivåer av PAH16 (klasse V) og noe lavere, men fortsatt høyt, nivå THC (opptil 190 mg/kg tørrvekt) enkelte steder i Verlebukta. Det ble konkludert med at «oljen i sedimentet i Mossesundet antas å delvis skyldes lekkasje fra vraket av Nordvard som ligger sør i Mossesundet» (Rambøll 2018).

NIVA har utført tre relevante undersøkelser i området. I 1999 ble havneområdet i Moss studert som en del av en større undersøkelse av flere havneområder langs norskekysten (Næs mfl. 2002). THC ble ikke målt, men en del av NPD ble målt i sedimenter ved 2 stasjoner, 1 i indre Mossesundet og 1 lenger nord. Det var tydelig forhøyete PAH-nivåer i området. Blåskjell ble også analysert, men stammer fra den nordlige delen av sundet. I 2008 utførte NIVA en undersøkelse av forskjellige miljøgifter i sedimenter fra Mossesundet (Berge mfl. 2009). NPD ble ikke målt, men det ble funnet PAH16 i klasse V nærmest byen, og klasse IV ved vraket. THC var høyest like nordøst for vraket (7820 mg/kg tørrvekt), og litt lavere rett øst for vraket. Det ble konkludert med at utlekkingen av olje fra Nordvard trolig hadde en del av skylden for såpass høye konsentrasjoner av THC, men også annen aktivitet som industri, småbåthavner, skipsfart, skipsverft, nærhet til byområde hadde potensiale for utslipp av olje og andre forurensninger (Berge mfl. 2009). Den tredje undersøkelsen ble utført i 2015 på blåskjell i den nordlige delen av Mossesundet i forbindelse med overvåking for Norsk Spesialolje Kambo (Øxnevad mfl. 2016). Lave nivåer PAH16 (opptil 31 µg/kg våtvekt) ble funnet i blåskjell fra dette området. Samme rapport gir en beskrivelse av strømforholdene i Mossesundet. Hovedstrømretningen er nordover, men overflatevannet blir utskiftet gjennom Mossekanalen i begge retninger med tidevannet. Det er i tillegg en betydelig tilstrømming av ferskvann fra Mosseelva i den sørøstlige delen av sundet, som dreier nordover med hovedstrømretningen i Mossesundet (Øxnevad mfl. 2016).

NIFES har hatt et eget prosjekt på fisk og skalldyr i Mossesundet som utgangspunkt for kostholdsråd (Valdersnes & Julshamn 2010a, b). Blåskjell fra 10 steder i Mossesundet hadde lave nivåer av PAH16, høyest i den sørvestlige delen av sundet, opptil 57 µg/kg våtvekt (Valdersnes & Julshamn 2010a). Det ble også utført analyser av PAH16 i fiskefilet av torsk, sei, flyndre og øret, uten at noe forurensning ble funnet (Valdersnes & Julshamn 2010b).

2.1 - Prøvetaking

Prøvetakingslokalitetene i Mossesundet er vist på kart i figur 2.

Sedimentprøvetaking ble utført med hjelp av Van Veen grabb. Statens naturoppsyn Østfold (SNO) utførte prøvetakingen 16.03.2023 etter instruks fra HI, utformet med utgangspunkt i NS-EN ISO 5667-19B (se Vedlegg I). Overflatesediment (0-2 cm) ble samlet inn ved 9 posisjoner angitt i figur 2 og tabell 3, i en gradient fra sør for vraket nordover langs den dominerende hovedstrømmen i Mossesundet, samt fra en referansestasjon vest for Jeløya (stasjon S10 i Rambergbukta). Prøvene ble fryst ned direkte etter prøvetaking og sendt til Havforskningsinstituttets laboratorium i Bergen i frossen tilstand.

Blåskjellprøvetaking ble utført ved manuell innsamling av Havforskningsinstituttet i samarbeid med SNO 14.03.2023. Prøvene ble samlet i tråd med Norsk standard NS 9434:2017. Prosedyren er nærmere beskrevet i Vedlegg II. Så vidt det lot seg gjøre, ble det samlet inn mellom 25 og 50 blåskjell av minst 4 cm skallelengde fra 10 posisjoner i Mossesundet samt fra en referansestasjon nord for Jeløya, se figur 2 og tabell 4. Alle skjellene ble samlet inn fra grunnere enn én meters dyp for å kunne vurdere tilstanden i vannoverflaten, som var antatt til å være mest påvirket av de nylige oljeutslippene. Prøvene ble fryst ned etter prøvetaking og levert til Havforskningsinstituttets laboratorium i Bergen i frossen tilstand.

2.2 - Analyser

Havforskningsinstituttet har akkrediterte metoder for analyser av PAH i biota, PAH i sedimenter, og THC i sedimenter, kort beskrevet nedenfor. PAH-metodene gjelder 49 PAH-forbindelser (inkludert NPD og PAH16). Hele listen over de analyserte forbindelsene er gitt i Vedlegg III-IV. Analysene ble utført i mai-juni 2023.

Blåskjellprøvene ble tint, innmaten tatt ut og homogenisert før opparbeiding. Opparbeiding av blåskjellprøver (ca. 15 g våtvekt) for PAH analyse består av ekstraksjon ved forsåpning, væske-væske ekstraksjon med heksan og rensing av prøven på silika-kolonne. Prøvene analyseres med gasskromatografi koblet til massespektrometer med elektron-ionisering (GC-MS EI) i SIM (selected-ion monitoring) modus. Kvantifiseringsgrensen er 0,2 μg/kg våtvekt for enkeltforbindelser PAH.

Sedimentprøver ble tint og lufttørket på laboratoriet før opparbeiding. Opparbeiding av tørkede sedimentprøver (ca. 10 g tørrvekt) for PAH- og THC-analyse består av automatisert ekstraksjon ved ASE (Accelerated Solvent Extraction), fjerning av svovel ved kobberbehandling og rensing av prøven på silika-kolonne. Prøvene analyseres først for THC med gasskromatografi koblet til flammeioniseringsdetektor (GC-FID). Kvantifiseringsgrensen er 2,0 mg/kg tørrvekt. Prøven analyseres videre for PAH med gasskromatografi koblet til massespektrometer med elektron-ionisering (GC-MS EI) i SIM-modus. Kvantifiseringsgrensen er 0,5 μg/kg tørrvekt for enkeltforbindelser PAH.

3.1 - Blåskjell

Resultater for NPD, PAH16 og de PAH-forbindelsene som det finnes EQS for i blåskjell fra Mossesundet er vist i tabell 5, mens alle resultater er vist i Vedlegg III. Geografisk plassering av stasjonene er vist på kart i figur 2.

Det ble kun funnet lave nivåer av PAH i blåskjell fra Mossesundet. Nivåene av de fem PAH-enkeltforbindelsene som det finnes EQS for ligger mellom ca. tre og 5000 ganger lavere enn tilsvarende EQS verdi, se tabell 5. Nivåene av NPD og PAH16 ligger også lavt, og NPD-nivået er enten omtrent likt eller betydelig lavere enn PAH16-nivået, som vist i plottet i figur 5. Dette antyder at oljeforurensningen ikke er en dominerende faktor for hydrokarbon-nivåene i blåskjell i dette området. NPD-nivået er ved de fleste stasjonene ikke betydelig høyere enn ved referansestasjon. De to stasjonene hvor NPD ligger noe høyere enn ellers i området, stasjonene B3 og B5, ligger nærmest byen sør (oppstrøms) for vraket (se kart i figur 6).

Havforskningsinstituttet har i 2009-2010 utført fire miljøundersøkelser rundt det havarerte lasteskipet MS Full City, som grunnstøtte ved Langesund i juli 2009. Ca. 200 tonn olje ble sluppet ut i miljøet og en stor del av dette traff kysten. Det ble samlet inn prøver av bl.a. blåskjell, hvor det ble målt betydelig oljeforurensning rett etter utslippet, med opptil 12334 µg/kg våtvekt NPD målt i august 2009 (Boitsov mfl. 2010). Ved siste undersøkelse i desember 2010 hadde nivåene gått ned til 73 µg/kg våtvekt NPD. De høyeste nivåene NPD funnet i blåskjell i Mossesundet ligger ved stasjon B3 på 66 µg/kg våtvekt.

Resultatene viser at i vannoverflaten, som var antatt å være mest påvirket av de siste utslippene fra MS Nordvard i 2022-2023, ble det ikke påvist noen effekter av oljeforurensning på blåskjell i det undersøkte området.

3.2 - Sedimenter

Resultater for THC, NPD og PAH16 i overflatesedimenter fra Mossesundet er vist i tabell 6, mens alle resultater er vist i Vedlegg IV og V. Geografisk plassering av stasjonene er vist på kart i figur 2.

De totale hydrokarbonnivåene (THC) varierer kraftig i prøvene og ligger over 50 mg/kg tørrvekt i de fleste prøvene, med unntaket av stasjonene S7 og S10. Nivåene ligger høyest ved stasjonene S1-S4 i indre delen av Mossesundet, med de aller høyeste nivåene funnet ved stasjon S4 nordøst for vraket (820 mg/kg tørrvekt) og stasjon S3 vest for vraket (519 mg/kg tørrvekt, se plottet i figur 7). Sedimenter tatt rett ved siden av vraket (stasjon S2) har noe lavere THC-nivå. Nivåene ligner på det som ble funnet i indre delen av Mossesundet i 2017 (Rambøll 2018) og er lavere enn det som ble funnet i 2008 (Berge mfl. 2009). Dette kan være en antydning på avtakende THC-forurensning i sedimenter i området i løpet av de siste ca. 15 årene.

Det er også funnet en stor variasjon i PAH-nivåene i sedimenter fra Mossesundet. NPD-nivåene ligger på sitt høyeste ved stasjon S3 vest for vraket (9261 µg/kg tørrvekt), ca. tre ganger høyere enn ved stasjon S2 like ved siden av vraket (se tabell 6 og plottet i figur 8). NPD-nivåene minker i en gradient med havstrømmen nordover, se kart i figur 9. Stasjon S7 ved Kjellandsvik er sannsynligvis mindre utsatt for havstrømmen og har derfor betydelig lavere NPD-nivå, kun litt høyere enn ved referansestasjon S10, i likhet med det som ble funnet for THC.

NPD-nivåene funnet i overflatesedimenter ligger ved alle stasjoner betydelig lavere enn PAH16, se plottet i figur 8. Det er funnet betydelig forurensning med PAH16 i indre del av Mossesundet, opptil 35246 µg/kg tørrvekt ved stasjon S3. Dette tilsvarer tilstandsklasse V, «svært dårlig tilstand», etter Miljødirektoratets tilstandsklasseskala for marine sedimenter, se tabell 1. PAH16-nivåene funnet ved stasjonene S2 og S4 tilsvarer tilstandsklasse IV, «dårlig tilstand», mens sedimentet fra stasjon S1 hører til tilstandsklasse III, «moderat forurenset», se plottet i figur 8 og kartet i figur 10. Dette er i samsvar med tidligere studier av sedimenter fra Mossesundet (Berge mfl. 2009; Rambøll 2010), men er høyere enn det som ble funnet ved to lokaliteter i sentrale deler av indre Mossesundet i 2017 (Rambøll 2018). Alle stasjonene videre nordover i Mossesundet tilsvarer tilstandsklasse II, «god tilstand», med unntaket av stasjon S7 ved Kjellandsvik, som i likhet med referansestasjon S10 tilsvarer tilstandsklasse I, «bakgrunnsnivå».

Resultater av PAH-målingene tyder på at PAH-sammensetningen i overflatesedimenter fra Mossesundet domineres av forbrenningsrelaterte PAH, med variert menneskelig aktivitet som hovedkilde (som også påpekt i tidligere studier, bl.a. Berge mfl. 2009). Oljeforurensningen utrykt som NPD utgjør en mindre del av den totale forurensningen i sundet. Både NPD- og PAH16-nivåene funnet i prøvene gjenspeiler forurensning for flere år med sedimentavsetning, muligvis fra ca. siste 10-20 år.

Det er påvist hydrokarbonforurensning i overflatesedimenter fra Mossesundet. Nivåene er høyest nærmere byen vest for vraket (Miljødirektoratets tilstandsklasse V), er lavere ved vraket og minker videre nord i sundet. Forurensningen domineres av forbrenningsrelaterte hydrokarboner som har andre kilder enn olje. Blåskjell tatt ved vannoverflaten viser lite eller ingen påvirkning av olje.

Det er derfor sannsynlig at nylige oljeutslipp fra vraket har hatt ubetydelig effekt på vannmiljøet i overflatelaget. Sedimenter og bunnmiljø kan ha vært mer påvirket gjennom tiden av olje fra MS Nordvard, men annen forurensning har vesentlig mer betydning enn oljeutslippet fra MS Nordvard.

Berge, J.A., Schøyen, M., Øxnevad, S. 2009. Undersøkelser av miljøgifter i sedimenter fra Mossesundet i 2008. NIVA rapport L.NR. 5805-2009. Oppdrag fra Moss kommune.

Boitsov, S., Steen, H., Klungsøyr, J. 2010. Oppfølgingsundersøkelse av forurensning i blåskjell ved lasteskipet ”Full City” – Rapport 3. Havforskningsinstituttet. Prosjektrapport. Ss. 15.

Jensen, H.K.B., Bellec, V. 2023. Miljøgeokjemiske data og dateringsresultater fra bunnsedimenter i områdene Garsholbanken, Eggakanten vest for Aktivneset, NH01-BO1, KB Folla, KB Sklinna – Vestfjorden, Vestfjorden Ytre, Spitsbergenbanken, Kirkegården og Kratere N – Mareano. NGU rapport 2022.023. Ss. 119. Tilgjengelig på https://www.mareano.no/resources/Rapport_2022_023.pdf

Miljødirektoratet. 2016. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota – revidert 30.10.2020. Miljødirektoratets rapport M-608, 2016. 13 s. Tilgjengelig på http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M608/M608.pdf

Næs, K., Knutzen, J., Håvardstun, J., Oug, E., Moy, F., Lie, M.C., Knutsen, J.A., Wiborg, M.L. 2002. Miljøundersøkelse i havner i Telemark, Vestfold, Akershus og Østfold 1999. NIVA rapport L.NR. 4568-2002. Oppdrag fra SFT mfl.

OSPAR. 2009. Assessment of impacts of offshore oil and gas activities in the North-East Atlantic. OSPAR Commission 453/2009. 39 s.

Rambøll. 2010. Mossesundet – Miljøgifter i sedimenter. Rapport M-rap-001. Miljøteknisk undersøkelse og risikovurdering på oppdrag fra Moss kommune.

Rambøll. 2018. Kartlegging av forurensede sedimenter i Mossesundet og Verlebukta. Temanotat Forurenset grunn 004-2018. Oppdrag fra Bane NOR.

Valdersnes, S., Julshamn, K. 2010a. Undersøkelser av fisk og skalldyr i Mossesundet som utgangspunkt for kostholdsråd - del 2: Skjell. NIFES rapport på oppdrag fra Moss kommune.

Valdersnes, S., Julshamn, K. 2010b. Undersøkelser av fisk og skalldyr i Mossesundet som utgangspunkt for kostholdsråd - del 1: Fisk. NIFES rapport på oppdrag fra Moss kommune.

Øxnevad, S., Stenrud Brkljacic, M., Borgersen, G. 2016. Tiltaksrettet overvåking av Mossesundet i henhold til vannforskriften. Overvåking for Norsk Spesialolje Kambo. NIVA rapport L.NR. 6981-2016. Oppdrag fra Norsk Spesialolje Kambo.

Det samles inn prøver av fortrinnsvis finkornete sedimenter (slam) med Van Veen grabb fra 10 stasjoner. Det tas 1 grabbprøve ved hver stasjon. Man skal passe på at prøvetakingsutstyret ikke kontamineres med noen form for olje. Etter prøvetakingen sjekker man at grabben har lukket seg skikkelig, ellers må man ta en ny prøve. Når grabben åpnes, fjernes det overflatevann og man sjekker at man har tilsynelatende uforstyrret sedimentoverflate. Dette skal dokumenteres med bilder. Overflaten (ca. 2 cm tykk) tas ut fra grabben på følgende måte:

1. Øverste sedimentlag, ca. 2 cm tykk (avhengig av hvor solid/vannholdig det er) samles opp (ca. 50-200 g våtvekt). Metallbrett/spade av rustfritt stål brukes til uttak av prøven. Ikke bruk noe laget av plast!

2. Prøven pakkes i aluminiumsfolie. Det anbefales å pakke prøvene så tett og små som mulig, men samtidig ikke gjøre det for flatt, siden prøven lett kan flyte ut pga. mye væske i overflateprøvene. Man bør passe på å ikke miste noe av prøven.

3. En merkelapp settes på aluminiumsfolien som prøven er pakket i, med følgende opplysninger skrevet med blyant (ikke tusj!) på lappen: Nordvard, grabb-stasjonsnummer, dato.

4. Samme opplysninger føres i journal i tillegg til nøyaktig posisjon for prøvetaking, ca. havdyp, og navn/kodenavn til prøvetakeren.

5. Den merkede prøven legges i en plastpose som lukkes.

6. Plastposen fryses ned og leveres Havforskningsinstituttet i frossen tilstand. Varsle oss gjerne på forhånd om når prøvene leveres til oss!

1. Det tas minst 25 og helst 50 blåskjell av medium størrelse (helst over 40 mm skallelengde) til kjemianalyser ved hver posisjon. Hvis skjellene er vesentlig mindre i størrelsen, trenger man flere skjell (opptil dobbelt så mange). Blåskjellene samles helst fra ca. 0,5 – 1 m dyp, dvs. under vannoverflaten ved lav vannstand.

2. Hele blåskjellene legges i en plastpose.

3. Merk posene med følgende opplysninger: Nordvard, stasjonsnummer, dato. Skriv med blyant (eller vannfast penn) for å unngå at teksten blir uleselig om lappen skulle bli våt!

4. Samme opplysninger føres i journal i tillegg til nøyaktig posisjon for prøvetaking, ca. dyp, og navn/kodenavn til prøvetakeren.

5. Merkede poser med prøvene fryses ned så snart som mulig og oppbevares i kjølebaggene.

6. Prøvene må sendes i frossen tilstand helt frem til Kjemi- og Fremmedstofflaboratoriet i Bergen snarest mulig etter prøveuttak. Varsle oss gjerne på forhånd om når prøvene leveres til oss!