Rapportserie:
Rapport fra havforskningen 2023-50ISSN: 1893-4536Publisert: 01.11.2023Oppdatert: 25.11.2024Prosjektnr: 15594 Forskningsgruppe(r):
Bentiske ressurser og prosesser Godkjent av:
Forskningsdirektør(er):
Geir Huse
Programleder(e):
Halvor Knutsen
1 - Råd om fiske
Kvoteregulert område. Havforskningsinstituttet (HI) anbefaler at den totale fangsten for 2024 i kvoteregulert område ikke overstiger 966 tonn. Dette korresponderer med forvaltningsmål på maksimalt 35% sannsynlighet for at fiskeridødeligheten overskrider F lim samt en mindre enn 10% sannsynlighet for at bestanden faller under B lim .
Andre områder. HI anbefaler at det frie fisket opprettholdes for å redusere spredningshastigheten og sikre forvaltningsmålet om lav tetthet av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område.
Fredningsperiode. HI anbefaler at bruk av fredningsperiode som forvaltningsverktøy videreføres og utvides til også å inkludere mars måned. HI bemerker at fredningsperioden i andre kongekrabbefiskerier typisk går fra februar til oktober og ytterligere forlengelse av den norske fredning bør overveies for å sikre stabilitet og god økonomi i fisket.
Skadet krabbe. Om det ønskes reduksjon i andelen skadet krabbe, anbefaler HI i tillegg til utvidet fredningsperiode, at kvoteandelen allokert til skadet krabbe økes. Andelen skadet krabbe i bestanden har i de siste fem årene variert mellom 15 og 30%.
2 - Bestandsutvikling og status
Bestandsstørrelsen i kvoteregulert område er nå estimert til å være nær det nivået som forvaltningsmålene tilskriver. Biomassen av hannkrabber over minstemålet (≥ 130 mm ryggskjoldlengde) er redusert til 0,66 B msy i 2023 med en beregnet lav risiko (3%) for at bestanden er under B lim . Fiskeridødeligheten i 2023 estimeres til å være over F msy med 63% sannsynlighet for å overskride F lim .
3 - Fangstscenarier
Alternative fangstopsjoner for kongekrabbe i 2024 er:
Fangstopsjon 2024 (tonn)
600
800
1000
1200
1400
1600
Sannsynlighet for bestand < Blim
3 %
5 %
13 %
23 %
32 %
40 %
Sannsynlighet for fiskeridødelighet > Flim
1 %
5 %
21 %
41 %
60 %
75 %
Sannsynlighet for at bestand minker
46 %
49 %
65 %
78 %
86 %
90 %
Bestandsstørrelse ( B/Bmsy ), median
0.66
0.65
0.55
0.45
0.40
0.36
I et flerårig perspektiv er det forventede utbytte som oppfyller forvaltningsmålene estimert til å ligge mellom 800 og 1700 tonn/år.
4 - Basis for rådet
Forvaltningsmål. 1) i det kvoteregulerte området: at opprettholde et langsiktig kommersielt fiskeri samtidig med at spredningen vestover begrenses til et minimum ; 2) Utenfor kvoteregulertområde : Å holde en lavest mulig krabbebestand .
Forvaltningsmålene omgjøres til følgende målbare referanser for rådgivningen om uttak i kvoteregulert område, der pkt. 1 alltid må være oppfylt: 1) mindre enn 10% sannsynlighet for at bestanden faller under B lim ; 2) maksimalt 35% sannsynlighet for at fiskeridødeligheten overskrider F lim . Øvrige råd om fiskerimønster er basert på viten om artens biologi og om økosystemet i dens utbredelsesområde.
Bestandsmodell
Hirakisk produksjonsmodell.
Bestandsindeks
Tid-rom modellert toktindeks.
Datagrunnlag
Årlige tokt siden 2000, fangststatistikk.
Utkast og bifangst
Krabber under minstemålet gjenutsettes. Bifangst er neglisjerbar.
Tabell 3. Modeller og datagrunnlag.
5 - Kvaliteten i bestandsvurderingen
Bestandsvurderingen vurderes å være av god kvalitet.
6 - Forhold relevant for rådet
Spredning ut fra kvoteregulert område er primært avhengig av tettheten av krabbe og vil øke med økende bestand. Lav spredning forutsetter en lav bestand og fiskeritrykket bør derfor være høyere enn det som typisk anvendes i fiskeriforvaltning. Når bestanden reduseres gjennom et relativ høyt fisketrykk, øker variasjonen i rekruttering og i potensielt utbytte i fisket, og grunnlaget for et langsiktig fiskeri påvirkes herved i negativ retning. Forvaltningen er derfor en avveiing mellom «liten spredning» og et «stabilt og produktivt fiske». Havforskningsinstituttet tolker det samlede forvaltningsmålet for bestandsstørrelse som: Den minste bestand som over tid er i stand til å opprettholde et relativ stabilt uttak .
7 - Referansepunkt
B msy = Bestandsstørrelse (biomasse) som gir MSY (Maximum Sustainable Yield).
B lim = 0,3B msy (føre var grenseverdi for bestandsstørrelse).
F msy = Fiskeridødelighet (beskatningsgrad) som gir MSY på sikt.
F lim = 1,7F msy er den fiskeridødelighet som driver bestanden mot B lim (0,3B msy ).
8 - Historisk utvikling i råd, fangst og forvaltning
År
Rådgivning
Kvote
Landinger ♂
Landinger ♀
2009
600
1200
1 395
54
2010
0 1)
900
832
36
2011
900 – 1800
1200
1267
35
2012
<500
900
1090
32
2013
<900
1000
946
24
2014
<1000
1000
1283
31
2015
<1250
1100
1211
33
2016
<2000
2000
2202
60
2017
<1500
2000 )
1688
115
2018
<1250
1750
1977
128
2019
<1400
1400
1345
102
2020
<1530
1530
1377
109
2021
<1780
1810
1594
108
2022
<1844
1844
1867
118
2023
<2375
2275
Tabell 2. Kvoteråd, fastsatt kvote og landinger av hann- og hunnkrabbe (tonn) siden 2009.
9 - Oppsummering av bestandsvurdering og status
Årets bestandstaksering angir en betydelig nedgang i biomassen av hanner over minstemålet. Nedgangen er i overenstemmelse med forvaltningsmålene og vil medføre at fangstnivået må reduseres fremover. Sett i et flerårig perspektiv vil forventet langsiktig utbytte med en stående bestand nær forvaltningsmålet være i størrelsesordenen 800-1700 tonn/år.
Bestandsstørrelse
Biomassen av hannkrabber over minstemålet (≥ 130 mm ryggskjoldlengde) er redusert til 0,66 B msy i 2023 med en beregnet lav risiko (3%) for at bestanden er under B lim .
Fiskeridødelighet
Fiskeridødeligheten i 2023 estimeres til å være over F msy med 63% sannsynlighet for å overskride F lim .
Produksjon
Bestandens nettoproduksjon i 2023 (ny biomasse som er tilgjengelig for fisket) estimeres til 1568 tonn (usikkerhet +/- 20%).
Stabilitet i fisket
I 2023 er bestanden innenfor definerte grenser for forvaltningsmålet om stabilitet i produksjonspotensialet. Med lavere bestand blir også anbefalt kvote for 2024 lavere enn de siste årene, men fortsatt i den størrelsesorden som HI i tidligere har estimert som forventet langtidsutbytte.
Spredning
I 2023 er bestanden innenfor de definerte grensene for forvaltningsmålet om å sikre lav spredning. Det høye fisketrykket i det frie fisket bidrar til at tettheten av krabbe vest for Nordkapp er lav – mindre enn 1% av tettheten i kvoteregulert område. Kongekrabben er suksessivt funnet kystnært lenger sør, til omkring Tromsø. Det kan ikke utelukkes at det kan skje spredning av larver med strømmen mot nord. Det er uvisst om krabbelarvene kan overleve transport over Barentshavet til Bjørnøya og Svalbard.
Økosystemeffekter
Kongekrabben kan forandre bunnfaunaen ved at artssammensetningen endres og store individer av arter som muslinger og sjøstjerner forsvinner. I tillegg reduseres biomassen og muligens produksjonen av bunnfauna. Det kan også skje strukturelle endringer i bunnsedimentet, som forringer leveforholdene for enkelte arter som er viktige i stoffomsetningen på bunnen. Betydningen av slike endringer er ikke tilstrekkelig kvantifisert.