HI-tokt er viktig grunnlag for Arven etter Nansen

Ingvaldsen leder også Havforskningsinstituttets strategiske initiativ i Arktis (SI_ARCTIC). Nylig kom hun tilbake fra det fjerde og siste toktet i SI_ARCTIC-prosjektet. Omtrent samtidig kom nyheten om at Arven etter Nansen er sikra finansiering.

– Denne toktserien, samt det årlige økosytemtoktet i Barentshavet, har skaffa til veie data og analyser som blir svært nyttig for Arven etter Nansen.

Nasjonal dugnad

Arven etter Nansen er en nasjonal forskningsdugnad hvor ti norske vitenskapelige institusjoner deltar. Til sammen skal det brukes 880 millioner kroner for å kartlegge det nordlige Barentshavet. Halvparten skal komme fra institusjonene som deltar (Havforskningsinstituttet, UiT Norges arktiske universitet, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt, Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetssenteret på Svalbard, Nansensenteret (NERSC) og Akvaplan-Niva), mens den andre halvparten skal komme fra Norges forskningsråd. I denne omgangen har Kunnskapsdepartementet satt av 30 millioner kroner for hvert av de seks kommende årene.

– Dette er et unikt og viktig prosjekt, noe som underbygges av arbeidet Havforskningsinstituttet har gjort de siste årene, sier Ingvaldsen. I Arven etter Nansen vil vi bygge opp kunnskapsgrunnlaget i det nordlige Barentshavet. Vi vil kunne si mer om hvordan de arktiske og istilknytta artene håndterer klimaendringer, om hvordan koblingen mellom de arktiske og de boreale artene fungerer.

Fra 2004 til 2012 skjedde det ei forskyvning i flere fiskesamfunn i Barentshavet. Atlantiske arter kom inn fra sørvest, mens de sentrale og arktiske artene flytta mot nord og øst.

Copyright Havforskningsinstituttet

Registrerer store endringer

Havforskningsinstituttet og Det polare havforskningsinstituttet (PINRO) i Murmansk har gjennomført årlige fellestokt i Barentshavet hver sensommer siden 1965. De første toktene registrerte yngel og etter hvert enkeltarter. I 2004 ble disse toktene slått sammen til et økosystemtokt som dekker hele Barentshavet. Da undersøker havforskerne Barentshavet «fra A–Å». Det tas prøver av planteplankton og dyreplankton, det registreres fisk, telles kval, registreres søppel, vannprøver analyseres for å finne eventuell forurensing, blant annet radioaktivitet – og det observeres fugl.

– Økosystemtoktene har vist at det har skjedd store endringer i Barentshavet. Blant annet har det vært ei forskyvning av  fiskesamfunnene fra sørvest mot nordøst. Det skyldes blant annet økte temperaturer, sier Ingvaldsen. Mye av dagens kunnskap bygger nettopp på disse årlige toktene, men for å få kunnskap om de arktiske og is-assosierte artene, vil Arven etter Nansen gjennomføre mer detaljerte tokt i det nordlige Barentshavet og det tilstøtende Polhavet. Dessuten er det foreløpig lite kunnskap om sesongvariasjonene i dette marine økosystemet. I så måte blir Arven etter Nansen svært viktig for å bygge opp denne kunnskapsbasen.

Stort prosjekt i nord

Tradisjonelt har de årlige økosystemtoktene i Barentshavet gått så langt nord som til iskanten. De siste årene har den ligget så langt nord at fartøyene som deltar i økosystemtoktet har snudd før de møtte is.

– Derfor har vi de siste fire årene gjennomført tokt nord for det tradisjonelle toktområdet i forbindelse med vårt strategiske initiativ for Arktis (SI_ARCTIC). Det har gitt oss viktig kunnskap om endringene som skjer vest og nord for Svalbard. Foreløpig har det ført til tre vitenskapelige publikasjoner, og det kommer mye mer. I tillegg har vi gjort en del interessante enkeltfunn, blant annet at blåkvalen er kommet inn i dette området, at torsk forlater de grunne områdene og beiter over dypt vann langt ut i Framstredet, at det er et mesopelagisk lag også i området vest og nord av Svalbard. På årets tokt ble dessuten en snøkrabbe funnet nordvest av Svalbard, og dette er første funn i dette området.