Oppdrettslaks endrer svømmestil i sterk strøm

Ny forskning og teknologi gjør at eksponerte strøk langs kysten med mye bølger og sterk strøm, blir stadig mer aktuelle for nye oppdrettsanlegg. Men det er ikke bare oppdrettsanleggene som skal tåle de store kreftene fra bølger og vannstrøm. Det skal også laksen gjøre.

Laksen endrer atferd

Det er kjent fra tidligere forsøk at oppdrettslaks i merder endrer atferden etter strømforholdene. Under krevende forhold blir stimen til en «vegg» av fisk som står mot strømmen.

– Akkurat som en syklist drar nytte av å være i et stort felt for å opprettholde høy hastighet, så endrer laksen gruppeadferd når strømhastigheten blir høy. Oppdrettslaks svømmer normalt rundt og rundt i en stim i merden, men denne atferden endres altså når strømhastigheten blir høy, forklarer prosjektleder og forsker Frode Oppedal.

Fant opp skyvemerd

– Skal forsøkene være relevante for oppdrettsnæringen, må vi forstå adferden til store grupper av fisk, forteller Oppedal.

Han kom opp med ideen om en merd som kan skyves fremover av en båt. Noe som gjør at skyvemerdens hastighet kan kontrolleres nøye. På den måten kan de også gjenskape forhold med sterk vannstrøm.

– Slik kan vi finne fiskens toleranse for strøm når den svømmer i stim, altså i realistiske oppdrettsomgivelser, forklarer Ole Folkedal. Han er forsker ved Havforskningsinstituttet.

Folkedal forteller at med en slik løsning kan de måle den kritiske svømmehastigheten. Det vil si grensen for når de første laksene blir utmattet over et kort tidsrom på noen minutter, da ved en stegvis økende hastighet.

– Metoden med skyvemerd er basert på en etablert forskningsstandard, der den kritiske svømmehastigheten blir målt i svømmetunneler, forklarer Folkedal.

Fisk verken dør eller skades ved bruk av skyvemerden. Når laks blir utmattet, samler de seg bak i merden. Da senker forskerne hastigheten på skyvemerden slik at fisken får kommet seg til hektene igjen. I et oppdrettsanlegg har ikke fiskene denne muligheten til å hente seg inn igjen. Det kan i verste fall føre til at de fiskene som tåler minst, dør.

Illustrasjon av en skyvemerd

Foto: Havforskningsinstituttet

Tok med laks på tur

For å måle den kritiske svømmehastigheten tok forskerne med seg grupper på 1500 laks på tre til fire kilo på tur i Masfjorden i en slik skyvemerd.

– Vi så at laksen skiftet fra sirkulær stimstruktur til å stå mot strømmen ved samme strømhastighet som vi tidligere har observert i eksponert oppdrett på Færøyene, forteller Oppedal.

Men fisken holdt ut i striere strøm enn forskerne forventet.

– To prosent av fisken ble utmattet da strømhastigheten var på 1,25 meter per sekund, noe som er en høyere hastighet enn hva vi forventet ut fra resultater i svømmetunnelforsøk.

Oppedal og kollegene har nylig publisert resultatene fra forsøket i tidsskriftet Aquaculture.

Finnes en øvre grense

Individuell svømmekapasitet varierer innen fiskegrupper, og i fiskeoppdrett må det tas høyde for den kritiske grensen til fiskene med dårligst svømmekapasitet. Det varierer selvsagt hvor utholdende hver enkelt fisk er. Derfor må oppdrettere tilpasse seg de fiskene med dårligst svømmekapasitet.

Dette gjorde forskerne også i skyvemerdforsøket. Det viste seg at selv de svakeste individene viste en overraskende god svømmekapasitet i skyvemerden.

– Basert på resultatene kan det se ut som om laksen endrer sin atferd i høy vannstrøm, noe som gjør den mer tilpasset til å takle de mest ekstreme periodene. Samtidig ser vi at det finnes en klar øvre grense for strømhastighet, som ikke må overstiges, sier Oppedal.

Referanse:

Hvas, M., Folkedal, O., Solstorm, D., Vågseth, T., Fosse, J. O., Gansel, L. C. og Oppedal, F. 2017. Assessing swimming capacity and schooling behaviour in farmed Atlantic salmon Salmo salar with experimental push-cages. Aquaculture 473: 423-429.