Trener på å redde hvaler tryggere og raskere

De siste årene har silda overvintret i fjordene i Troms. Muligheten for et skikkelig festmåltid har ført til at mange knølhvaler, spekkhoggere og en og annen finnhval også trekker inn i fjordene.  

 

Turister og lokalbefolkning gleder seg over å se de spektakulære dyrene på nært hold. Men hvalmylderet i fjordene får alvorlige konsekvenser for både lokale fiskere og for hvalene selv.  

 

Hver vinter har flere knølhval og spekkhoggere gått seg fast i fiskeredskap.  Dette skader fiskeriet, men fører også til store lidelser for dyrene. 

 

– Ofte kan de store hvalene taue rundt på mengder tau og garn i uker og måneder før de går en langsom død i møte, forteller HI-forsker Arne Bjørge. 

 

– Det sier seg selv at dette er alvorlig for dyrevelferden. 

Kystvakta har på eget initiativ gjort en stor innsats for å sette fri hval som har gått seg fast. Men det en svært vanskelig jobb å skulle berge de store dyrene. –  Det er krevende og kan være farlig for mannskapet, forteller skipssjef Ørjan Bekken på KV Heimdal, som gjennomførte syv redningsaksjoner bare sist vinter.

 

–  Det er et svært dyr med flere tonn med muskler, som vi ikke vet hva vil gjøre.  

 

–   Det er også stor forskjell på de ulike aksjonene; dersom hvalen er surret inn i et stramt tau på bunnen og ligger fast i ro, er det noe tryggere enn om hvalen har viklet seg inn i tau, men fortsatt har stor bevegelsesfrihet.

 

I Kystvaktens egen film fra en redningsaksjon 19.november 2016, kan du selv se hvor krevende et oppdrag kan være: 

 

 

Heldigvis finnes det både eksperter og spesialutviklet utstyr for å løse slike vanskelige oppdrag. Derfor har Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Kystvakta gått sammen for å kurse redningsmannskapene. Det er Fiskeridirektoratet som har både operativt og forvaltningsmessige ansvaret for slike hendelser. 

 

– En stor fordel for oss som jobber med dyrevelferd for sjøpattedyr i Norge, er at Kystvakta har et så veltrent mannskap i utgangspunktet, forteller Arne Bjørge, som var en av kursholderne.  – De er vant til å håndtere avansert utstyr under krevende forhold til sjøs. 

 

Skipssjefen på KV Heimdal mener kursingen gjør aksjonene tryggere. 

 

–   Vi lærer om faremomentene, slik at vi kan gjennomføre aksjonene på en sikrere måte for mannskapet. Med spesialutstyr, som stenger med kniver, kan vi dessuten få kuttet tauverk kjappere, og få redusert tiden vi jobber med hvalen, sier Bekken. 

 

Slik øver de - se video: 

 

 

Problemet med at hval setter seg fast i fiskeredskap er ikke unikt for norske farvann. Det skjer over hele verden. Nærmere 300.000 hvaler dør hvert år, fordi dyrene blir fanget i ulike fiskeredskaper. 

 

Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) har engasjert dr. David Mattila fra Provincetown Center for Coastal Studies i USA for å øke kompetansen på slike spesialiserte redningsaksjoner rundt om i verden. Mattila regnes som verdens fremste ekspert på feltet, og kurset operativt personell både fra Kystvakta og Fiskeridirektoratet.

 

Det var Norge som i IWC tok initiativ til prosjektet Mattila nå leder, med mål om å hindre at dyr lider unødig. 

Kurset for redningsmannskapene til Kystvakta og Fiskeridirektoratet ble gjennomført tidlig i september, i god tid før vintersesongen – med både teoretisk og praktisk del. Blant kursholderne var nevnte dr. David Mattila, i tillegg til eksperter fra Havforskningen og Fiskeridirektoratet. 

 

Budskapet var at mannskapenes sikkerhet alltid er første prioritet. I tillegg ble regelverk, rutiner, teknikker og spesialutstyr gått igjennom, og det ble gjennomført praktiske øvelser i båt. 

 

–  Nå er vi klare for en ny sesong ute på havet, langt bedre rustet enn hva vi var før, sier skipssjefen.

 

HI-forsker Arne Bjørge tror at redningsoppdragene også vil bli mer effektive. – Dette er noe dyrene vil ha stor nytte av.