Publisert: 23.04.2018
I tillegg vil det i mange tilfeller være stor transport av lus mellom oppdrettsanleggene i fjorden, og en betydelig andel av luselarvene kan havne innenfor grensen til den nasjonale laksefjorden.
Resultatene kommer fram i et forsøk der Havforskningsinstituttet sin lusemodell ble brukt for å undersøke hvordan lus fra oppdrettsanlegg fraktes rundt med strømmen i Altafjorden, og er nylig publisert i ICES Journal of Marine Science.
– Modellen beregner hvordan strøm, saltinnhold og temperatur varierer i fjorden fra time til time. I forsøket brukte vi modellen til å undersøke hvordan strømmene transporterer lakselus mellom oppdrettsanlegg i Altafjorden, sier Jofrid Skardhamar som er forsker ved Havforskningsinstituttet.
Resultatene viser at noen anlegg er mer sentrale smittekilder enn andre. De viser tydelig at i tillegg til mengde lus, er både anleggene sin plassering i forhold til hverandre og strømforholdene i fjorden avgjørende for hvor stor sjanse det er for at lus smitter mellom anleggene. Ved å ta hensyn til dette når oppdrettsanlegg skal lokaliseres, kan sjansen for smitte mellom anlegg og den vernede innerste delen av Altafjorden minimeres.
Altaelva som renner ut i Altafjorden er regnet for å være en av de beste lakseelvene i verden. Laksesmolten fra elven må vandre ut fjorden på vei mot oppvekstområdene i havet, derfor er denne fjorden spesielt viktig med tanke på lakselus. Av samme grunn er den indre delen vernet og har status som nasjonal laksefjord.
– Nå som vi har undersøkt hvor strømmene i Altafjorden kan frakte spredningsstadiene av lakselus kan vi også se hvor det er størst risiko for at villfisk kan bli smittet. Dette viser også detaljert hvordan effekten avhenger av anleggenes plassering og hvor mye luselarver de slipper ut, forteller Skardhamar.
Forskerne ser at en overraskende stor andel av lusene som klekkes i oppdrettsanlegg i Altafjorden havner i den indre delen som er vernet som nasjonal laksefjord.
– Vi har sett at det til tider er relativt stor transport av lakseluslarver inn til den indre delen av Altafjorden. Igjen er lokaliseringen av anleggene avgjørende for hvor stor andel av larvene strømmen transporterer inn i den nasjonale laksefjorden, forteller hun.
Foreløpig har problemene med lakselus på vill laks vært begrenset i Nord-Norge, både på grunn av forholdsvis få oppdrettsanlegg og at temperaturforholdene gjør at lusa formerer seg saktere i nord enn lenger sør i Norge.
– I framtida kan situasjonen i Altafjorden endre seg dersom det blir gitt tillatelse til økt produksjon av oppdrettslaks her. Derfor er det viktig å være føre var og forstå hvordan strømsystemet bidrar til smittedynamikken i fjorden. Denne kunnskapen kan benyttes til å planlegge bærekraftig produksjon, med minst mulig smitte mellom anlegg og fra anlegg og inn i den vernede delen av fjorden, dermed kan villaksen, sjøørreten og sjørøya bli ivaretatt best mulig, sier Skardhamar.
Forskerne gjorde også en simulering av hva som ville skje dersom alle anleggene hadde like mye lus som anlegget med mest lus på oppdrettsfisken sommeren 2015.
– I et tenkt tilfelle simulerte vi hva som skjedde dersom alle anleggene i Altafjorden slapp ut like mange luselarver som anlegget som slapp ut flest larver.
Selv om dette anlegget hadde mest lus per fisk, holdt det seg hele perioden under tillatt grense.
– Resultatet viste at dersom det skjer i virkeligheten, så vil store deler av Altafjorden, inkludert store deler av den vernede delen av fjorden, få så høye konsentrasjoner av lakseluslarver at de vil være til skade for de ville laksefiskene, sier Skardhamar.
Lakselus lager problem for laks, sjøørret og sjørøye
Lakselus er en liten parasitt som lever på laksefisk, altså laks, sjøørret og sjørøye. Problemet med lus på vill laksefisk har økt kraftig etter at oppdrettsnæringen ble stor.
– Oppdretterne gjør mye for å få ned antall lakselus på fisken sin. Likevel gjør det store antallet oppdrettsfisk at hvert oppdrettsanlegg kan ha mange lus. Derfor er de en viktig kilde for spredning av lakselus, sier Skardhamar.
De voksne hunnlusene får lange eggstrenger på utsiden av kroppen. Når eggene klekker, driver de av gårde med strømmen i en periode fram til de har blitt så store at de kan feste seg på fisk. I denne perioden kan de drive flere 10-talls kilometer.
Forsøket i Altafjorden er gjort som en del av det såkalte Nordlus-prosjektet finansiert av Regionalt Forskningsfond Fondsregion Nord-Norge, og er nylig publisert i ICES Journal of Marine Science: Modelled salmon lice dispersion and infestation patterns in a sub-arctic fjord.