2018

Jod er et næringsstoff som kroppen vår trenger. Det er spesielt viktig for sårbare grupper som unge kvinner, gravide og ammende å ha tilstrekkelig mengde jod i kroppen.

Det er fortsatt en stund til gresset blir grønt og bjørken spirer. Men i havet derimot, er våren allerede i full blomst. 

En luftkanon som skyter en sonde utstyrt med 360-graderskamera ut i ringnota skal gi fiskerne bedre kontroll med art og størrelse i fangsten på et så tidlig tidspunkt at fisken trygt kan slippes ut om fiskerne ikke vil beholde den. 

Tareskogen klarer å restituere seg etter tråling, men det tar tid. Det er konklusjonen etter at HI-forskerne i fem år har undersøkt effektene av forsøkstråling etter stortare sør på Helgelandskysten.

Folk langs Norskekysten har lenge diskutert om lakseoppdrett skader lokale fiskestammer. Nå skal Havforskningsinstituttet kartlegge om lakseoppdrett påvirker kysttorsk i nord.

Vi inngår rammeavtalar med vekstbedrifter og kjøper gjerne brukte møblar. Instituttet jobbar for å ta samfunnsansvar og bidra til eit inkluderande arbeidsliv. 

Oslofjorden lider av langvarig overfiske, grumsete flomvann og høy temperatur. Pasienten lever, men den trenger ny behandling.

Prøvesvar viser at matfisk fra seks undersøkte oppdrettsanlegg ikke har blitt forurenset av utslipp fra den havarerte fregatten. 

Da sjømatforskerne skulle arrangere sitt eget julebord, gikk det skeis. Så begynte jakten på svarene.

Makrellen sym stadig lengre nordover. No vil forskarane kartlegge kor piren finst – og dei treng di hjelp. 

Satellittmerket frå formel-1-fisken har «ringt heim» frå Irland. Det beskriv ei vill ferd.

Det er funnet spor av nye miljøgifter i Barentshavet. Selv om funnet av stoffene i PFAS-gruppen er lite, er det risiko for at stoffene kan hope seg opp gjennom de marine næringskjedene.

Forskningsrådet har bevilget 8,7 millioner til et prosjekt om torsk og snaut 10 millioner til et prosjekt om fiskevelferd.

121 avføringsprøver viser at steinkobben i sør har variert kosthald. Under éin prosent av fisken var torsk.

Ved hjelp av DNA-prøvar av både rømt laks og oppdrettsfisk, avslørar forskarane kva oppdrettsanlegg rømlingane kjem frå.

Lørdag kveld dro «Kronprins Haakon» fra Bergen. Det nye forskningsskipet skal være i Antarktis frem til det setter kursen mot Oslo i mai 2019.

Produksjonsområde 3, Karmøy – Sotra, er fremdeles i kategorien med høyest risiko for dødelighet på villaks forårsaket av lakselus. Fire områder ligger i den mellomste kategorien, mens resten av de 13 produksjonsområdene ligger i kategorien med lavest risiko.

— Vi ser at snittalderen på vanleg uer i fangstane til fiskarane aukar sakte men sikkert. Det betyr at lite ny fisk kjem til, fortel forskar Kjell Nedreaas. 

Forskerne byttet ut fiskemelet med mel fra insekter i laksefôret og fikk tydelige resultater: laksen vokste bra, smakte bra og hadde det bra.

Kronikk i Washington Post 23.10.18: Tareskogane i det nordlege California er ramma av ei marin hetebølge. Det har latt "havets kakerlakk", det lilla sjøpiggsvinet, breie om seg i eksplosiv fart. Bak den ligg ein ørkenliknande havbotn.

Hvordan klarer man å bruke verdens ledende ekspertise til å komme med konkrete tiltak som kan sikre rene og rike hav i fremtiden? Ved å bryte barrierer mellom fagfolk og ha flinke «bordsekretærer».

Havforskningsinstituttet jobber med å analysere øresteiner og DNA-et til torsk fanget ved Jan Mayen. Svarene vil trolig kunne si om torsken tilhører nærliggende bestander eller om det er en ny torskebestand som er funnet.

På en fiskebanke kan fisken oppdage anslagsvis 400 ganger så mange byttedyr som den kan på dypere vann, viser ny studie. 

EUs mattrygghetsorgan har satt en adskillig lavere tålegrense for hva vi kan innta av dioksiner og dioksinlignende PCB. Bakgrunnen er en ny risikovurdering av stoffene.

Kronikk i Sysla 20.11.18: Kan vi ta for gitt at Barentshavet forblir vårt utømmelige, perfekt tempererte spiskammers?

Statsministeren talte til 160 av verdens fremste haveksperter i Bergen.

HI-forskere har overvåket og kartlagt plastavfallet i ytre Oslofjord.

– Norges nyeste forskningsfartøy har fått ei engasjert og vitebegjærlig gudmor, og jeg liker nysgjerrigheta hennes, sier havforsker Sigrid Lind.