Publisert: 26.04.2018 Oppdatert: 08.12.2020
Resultatene kommer fra undersøkelsene i 2017 og finnes i denne rapporten.
– Siden 2015 har vi besøkt Repparfjorden i april hvert år. Vi gjennomfører tre tokt der vi undersøker hvor torsken gyter. Målet er å få på plass en tidsserie som viser gytingen før og etter et eventuelt gruvedeponi tas i bruk i denne fjorden, forklarer Terje van der Meeren, som leder prosjektet.
Han forteller at gyting også i 2017 med stor sannsynlighet har foregått i området som er regulert til avfallsdeponi.
– Denne gangen fant vi mest egg langs nordsiden av fjorden, men påviste også gyting like innenfor Markoppneset som ligger i det planlagte deponiområdet. At det foregår gyting her kan vi si med stor sikkerhet fordi det ble funnet mange egg med to og fire celler. Det betyr at eggene var gytt umiddelbart før prøven ble samlet inn.
Forskerne undersøkte fjorden flere ganger i gyteperioden.
– Det er nødvendig for å kunne si noe om når torsken i Repparfjorden har sin gytetopp. Data fra de tre siste årene tyder på at det er en ukes tid fra midten av april, forteller Terje van der Meeren. Han legger til at det også er relevant å få vite hva som skjer med eggene etter at de er gytt – om de blir værende i gyteområdet eller fraktes bort.
– Nygytte fiskeegg regnes som plankton. Eggene kan transporteres med strømmene, men holdes også ofte tilbake i fjordsystemet. Strømmønsteret er blant annet avhengig av meteorologiske forhold og tettheten på vannet, og kan variere fra sesong til sesong. Disse forholdene brukes i modeller som igjen kan forklare hvor vi finner eggene, sier Terje van der Meeren.
I prosjektet blir det også gjort eggundersøkelser i Revsbotn – en av nabofjordene til Repparfjorden.
– Revsbotn fungerer som kontrollområde – altså en lokalitet vi antar ikke kommer til å bli påvirket av det planlagte deponiet, forklarer Terje van der Meeren.