80 prosent av søppelet i Barentshavet er plast

Hvert år undersøker forskere fra Norge og Russland store deler av Barentshavet gjennom det årlige økosystemtoktet. En ny artikkel oppsummerer registreringene som er gjort av marint søppel i perioden 2010 til 2016 som en del av dette toktet. Funnene ble sortert i plast, tre, metall, gummi og andre materialer.

– Mesteparten av søppelet besto av plast. Det viser viktigheten av å både rydde opp og å redusere utslippene til havet, sier Bjørn Einar Grøsvik, som forsker på plast ved Havforskningsinstituttet.

Fant omtrent bare plast

Forskerne brukte ulike måter for å registrere søppelet fra havet. Noe ble gjort som bifangst i bunntrål, noe som bifangst i pelagisk trål (de øvre 60 meterne) og som visuelle observasjoner av søppel i overflaten.

Resultatene fra registreringen er urovekkende. 72 prosent av søppelobservasjoner fra overflaten, 94 prosent av registreringene fra pelagisk trål og 86 prosent av antall søppelobservasjoner fra bunntrål var plast.

Behandlet materiale av tre utgjorde kun 19 prosent av overflatesøppelet, 1 prosent i pelagiske tråler og 17 prosent av søppelet i bunntrålene.

– Andre materialer som metall, gummi, papir og tekstil og glass ble bare sporadisk observert, sier Grøsvik.

Nesten alt synker nedover

I 2015 ble det produsert omtrent 380 millioner tonn plast og plastfiber i verden, og en viss prosentdel av dette havner i havet. Grove estimat forskerne har gjort tyder på at kun én prosent av det som blir tilført havet flyter på overflaten, fem prosent flyter i land på strender og resten synker nedover mot bunnen.

– Plasten synker enten fordi den har høyere tetthet enn sjøvann eller fordi det begynner å gro ting på den og den synker og havner på havbunnen. Men vi mangler fremdeles kunnskap om hvor stor del som blir tatt opp i næringskjeden, sier Grøsvik.

 ^{Marint søppel fra bunntråler i perioden 2010 til 2016. Observasjoner av plast i blått, behandlet tre i grønt, metall i rødt og gummi i oransje.}

Vet ikke hvor mye mikroplast det er

Observasjonene som forskerne gjorde er gjort på makroplast, det vil si plast som er fra fem millimeter og oppover, og alt som er mulig å fange opp med enten pelagisk eller bunntrål.

– Det vil si at vi fremdeles ikke har oversikt over hvor mye mikroplast som finnes i Barentshavet. Det planlegger vi å inkludere i neste års økosystemtokt. Det betyr også at det reelle tallet kan være høyere fordi våre estimat er avhengig av det vi kan fange i trålen, sier Grøsvik.

Mikroplast er partikler som er mellom 1 mikrometer (en milliondels meter) og 5 millimeter store. Er plastbitene mindre enn 1 mikrometer kalles de nanoplast. Når det gjelder nanoplast har forskerne ennå ikke gode nok metoder for å få kvantitative mål for denne størrelsen.

Første tidsserie på plast

Barentshavet er området mellom Norge og Russland nord for polarsirkelen, og dekker et område på omtrent 1,4 millioner kvadratkilometer. Økosystemtoktet er et årlig tokt som tar prøver av sediment og vann, registrerer og tar prøver av ulike arter i økosystemet.

 I 2010 ble registrering av marint søppel en del av toktet, og det er nå den første tidsserien på marint søppel i havet.

Referanse: 

Assessment of Marine Litter in the Barents Sea, a Part of the Joint Norwegian–Russian Ecosystem Survey