Publisert: 06.08.2018
Da har toktdeltakerne rukket over Nordsjøen, Norskehavet og tilstøtende hav- og kystområder. Hovedoppgavene har vært kartlegging og mengdemåling av makrell, sild og kolmule.
I denne rapporten oppsummerer toktlederne Leif Nøttestad («Kings Bay») og Are Salthaug («Vendla») hovedresultatene fra den norske delen av toktet.
Makrellen har blitt fanget nord til sørspissen av Svalbard. Det ble til dels gode fangstrater fra tråling i overflaten helt nordvest av Bjørnøya. Tyngdepunktet av fangstene fra «Kings Bay» og «Vendla» har vært i de sentrale og nordøstlige delene av Norskehavet. Null-linjene (hvor det ikke blir fanget mer makrell) har blitt relativt godt definert, så vi er rimelig sikre på den totale makrellutbredelsen i nordområdene.
De største konsentrasjonene av sild kartlagt akustisk og ved tråling om bord på «Kings Bay» og «Vendla» har vært i nordlige Nordsjøen, utenfor Vestlandskysten, og ved kysten av Nord-Troms og Vest-Finnmark.
Sildeutbredelsen i kartene er basert på tråling i overflaten og gjennomsnittsvekt. Sild ble også registrert akustisk hos alle de deltakende fartøyene, men resultatene fra dette er ikke klare enda.
Akustiske registreringer og trålfangster (både fra overflaten og dypere i vannsøylen) fra «Kings Bay» og «Vendla» viste god utbredelse av kolmule, inkludert i Barentshavet. Kolmule ble også registrert akustisk hos andre deltakende fartøyer, men resultatene fra dette er ikke klare enda.
Trålfangster av Atlantisk laks nær overflaten dominerte i de sentrale og nordlige deler av Norskehavet. Det var mindre postsmolt som var mest fremtredende i fangstene. I tillegg ble større individer fanget langs kysten fra Hordaland til Lofoten og uti havet.
Rognkjeksen har en imponerende utbredelse, selv om fangstratene er gjennomgående lave fra tråling i overflaten. Rognkjeks ble trålt i alle områder med unntak av nær iskanten på Øst Grønland.
Det har vært utført observasjoner av sjøpattedyr fra brua om bord på «Kings Bay» og «Vendla» under hele makrell-økosystemtoktet. Det ble totalt observert om lag 260 sjøpattedyr fra åtte ulike arter. Det var i områdene mellom Jan Mayen og Grønland, rundt Bjørnøya, sør for Svalbard og i Barentshavet sør mot Finnmarkskysten det ble observert desidert mest hval, dominert av finnhval og knølhval. I sentrale deler av Norskehavet var det mindre sjøpattedyr. Av spennende observasjoner kan nevnes blåhval som jaktet krillstimer, mange grupper av samarbeidende knølhval som spiste godt av loddestimer helt i overflaten, flokker med spekkhoggere som jaget makrellstimer, og finnhval som trolig beitet på stimer av ungsild i tillegg til yngel av torsk, hyse og sei i Barentshavet og ved Bjørnøya.
Alt har godt etter planen med den norske gjennomføringen av makrell-økosystemtoktet. Vi har hatt gunstige vær- og vindforhold under bortimot hele toktet med mye havblikk. Alle ønskede forskningsoppgaver har blitt gjennomført, inkludert innsamling av relevante data på og prøver fra makrell, sild, laks og rognkjeks, for videre analyser i nasjonale og internasjonale studier.
Alle tilgjengelige data fra makrellkartleggingen, og en rekke andre datakilder fra alle seks fartøyene, vil bli sammenstilt og analysert på et internasjonalt forskermøte 21.-23. august i København. Det årlige ICES WGWIDE møtet, hvor bestandsberegningene og foreløpig kvoteråd for de store pelagiske fiskebestandene blir utført, vil gå av stabelen 28. juli -3. august i Torshavn på Færøyene. Endelig kvoteråd for makrellbestanden fra ICES kommer 28. september.
Havforskningsinstituttet ønsker avslutningsvis å takke mannskapet på «Kings Bay» og «Vendla» for veldig godt samarbeid og profesjonell bistand under sommerens makrell-økosystemtokt.