Makrell- og økosystemtoktet 2018: Resultatene klare i internasjonal rapport
«Kings Bay» tråler etter makrell og andre arter i midnattssol sør for Svalbard.
Fotograf: Leif NøttestadPublisert: 29.08.2018
Dette er et sammendrag av den vitenskapelige rapporten.
Det internasjonale makrell-økosystemtoktet i de nordiske hav- og kystområdene (IESSNS) ble utført innenfor fem uker fra 30. juni til 6. august med seks fartøyer. To fra Norge og ett fra henholdsvis Island, Færøyene, Grønland og Danmark. Det totale kartlagte området var 2.8 millioner km2 i 2018, som er tilsvarende som for 2017. Dette er i hovedsak Norskehavet og tilstøtende hav- og kystområder. I tillegg til det vanlige dekningsområdet, ble 250.000 kvadratkilometer i Nordsjøen kartlagt for første gang som en del av toktet.
(Les også: Set ut på makrelltokt med nytt land på laget)
Er én av fire tidsserier i bestandsberegningen
Hovedmålet med det årlige toktet er å skaffe bestandsindekser med usikkerhetsestimater for den nordøstatlantiske makrellbestanden. Disse målingene blir så brukt i bestandsberegningene og kvoterådgivningen i det internasjonale havforskningsrådet ICES, som én av fire bestandsindekser. I tillegg kommer data fra eggtoktet, rekrutteringsindeksen og merke/gjenfangst.
(Les også: RFID-merkt makrell med i kvoterådgjevinga for første gang)
Andre viktige mål er å etablere nye bestandsindekser for kolmule og norsk vårgytende sild. Toktet kartlegger også rognkjeks, nord-atlantisk laks og andre fiskearter med standardisert tråling i overflaten. Økologiske sammenhenger mellom sjøpattedyr, fiskearter, plankton og temperatur har også en sentral plass i toktet.
Makrellindeksen vesentlig redusert
Makrell ble observert og fanget i størstedelen av det kartlagte området. Bestandsindeksen for makrell fra 2018 ble redusert med hele 40 prosent i biomasse (altså totalvekt) og 30 prosent i antall individer, sammenlignet med indeksen fra 2017. Usikkerheten i bestandsindeksen for makrell fra toktet er betydelig mindre i 2018 enn i 2017.
Makrellen var mer jevnt fordelt på kartet og mer østlig/nordøstlig fordelt sammenlignet med 2017. Den totale utbredelsen er ikke særlig endret fra i fjor, men mengden makrell i de ulike områdene har altså endret seg vesentlig. I vest (islandske og grønlandske farvann) estimerer forskerne en reduksjon på 76 prosent biomasse. Det er dette som i stor grad driver den totale nedgangen.
I de østlige/nordøstlige områdene var reduksjonen betydelig mindre med 21 prosent fra 2017 til 2018. Forskerne fant en østlig endring i tyngdepunktet for makrellbestanden i Norskehavet. Det nye dekningsområdet i Nordsjøen var dominert av ungmakrell.
God årsklasse i 2017
De mest dominerende makrellårsklassene i toktet var 2010, 2011, 2014, 2016 og 2017 med henholdsvis 11, 14, 14, 15 og 13 prosent av antall individer. Den kommende 2017-årsklassen har den høyeste indeksen for ettårig makrell målt siden toktserien startet, og er 150 prosent høyere enn indeksen for ettåringene mål i fjor.
Lavere temperatur i enkelte sjøområder
Av miljøundersøkelser utføres det omfattende studier av temperaturforhold og planktonfordeling. Miljøforholdene var forskjellige i 2018 sammenlignet med 2017. Temperaturforholdene i overflatelaget var 0.5-2 grader kaldere i de fleste av de kartlagte områdene. I 2018 var overflatetemperaturen (SST) 1-2 grader lavere enn langtidsgjennomsnittet (20 års snitt) sør og vest av Island, men tilsvarende langtidsgjennomsnittet i sentrale og nordlige deler av Norskehavet, og varmere ved Østgrønland-sokkelen og nord for Island. Temperaturnedgangen kan ha bidratt til den reduserte utbredelsen av makrell i vest.
Den gjennomsnittlige dyreplanktonindeksen ble redusert med 18 prosent i 2018 sammenlignet med 2017. Det var litt lavere dyreplanktonindeks i grønlandske farvann og i Norskehavet, mens indeksen var 18 prosent høyere i islandske farvann.