Barn løste oppgaver bedre med mer omega-3

– Vi ser en tydelig sammenheng mellom mor sin omega-3- status og barnas evne til problemløsning, og samme effekt ser vi ved barnas nivå av fettsyren når de er tre måneder, sier forsker Maria Wik Markhus.

I en studie på 32 gravide målte forskerne nivået av omega-3-fettsyren DHA i blodet i svangerskapsuke 28. Deretter så de på barnas evne til å løse oppgaver ved ettårsalder, ved hjelp av en test som foreldrene fylte ut. Jo høyere nivå av DHA mødrene hadde, jo høyere skåret barna på testen.

I tillegg målte forskerne barnas nivå av DHA da de var tre, seks og tolv måneder gamle. Selv om studien er liten i omfang, gir den viktige resultater.

DHA er viktig når hjernen skal vokse

DHA og EPA er begge marine omega-3-fettsyrer som finnes i feit fisk. I siste trimester i svangerskapet og i de første leveårene gjennomgår hjernen vår en enorm vekst, og DHA er spesielt viktig for utviklingen av hjernen hos spedbarn.

– Nivået av DHA synker i graviditeten og i tiden etter fødsel. Det er derfor viktig for gravide å få i seg nok omega-3-fettsyrer, enten via kosten som feit fisk eller ved kosttilskudd, sier Markhus.

Helsedirektoratet anbefaler et daglig inntak på 200 milligram DHA for gravide og ammende.

Stigende kurve på barna med mest omega-3

For å måle ettåringenes evner til problemløsning brukte forskerne er skjema kalt «Ages & Stages Questionaires». Det er et foreldrebasert verktøy som kartlegger barns utvikling innen fem områder: kommunikasjon, grovmotorikk, finmotorikk, problemløsningsevner, og personlig/sosial utvikling. 

Testen består av spørsmål som foreldene skal svare på eller utføre sammen med barna. Eksempler på spørsmål er: «Dersom barnet holder en liten leke i hver hånd, banker det lekene sammen?», eller «Etter at du har gjemt en liten leke under et papir eller tøystykke mens barnet ser på, finner barnet da leken?»

– Vi så en stigende kurve på de barna som hadde mest omega-3, både som foster og ved tre måneder, sier Markhus.

Tidligere forskning fra Storbritannia viser også en sammenheng mellom evnen til problemløsning og høyere IQ hos skolebarn.

God spredning i deltakere

Sosioøkonomisk status, som utdanning, inntekt og yrker, kan påvirke hvilket kosthold man har og tidligere undersøkelser har vist at de som har høyere utdanning spiser mer fisk.

Forskerne tok derfor hensyn til mødrenes utdanning i analysene, men likevel fikk de samme resultat.

– Selv om utvalget vårt er lite, har vi likevel god nok spredning og variasjon i deltakerne til at vi kan trekke konklusjonen, sier Markhus.

Studien er et samarbeid mellom RKBU Vest Uni Research Helse og Havforskningsinstituttet.