Blå skog – en glemt klimaaktør?

Lagring av CO₂ i skog er et prioritert klimatiltak Norges regnskogsfond satser stort på gjennom verdens skogrike områder som Amazonas. I fotosyntesen binder skog store mengder CO₂ fra atmosfæren, og ved løvfall begraves CO₂ i bakken og tas dermed ut av det raske karbonkretsløpet.

Denne karbonpumpen virker også i havet, men betydningen av den blå skogen har blitt oversett og til dels misforstått i klimaregnskapet av både forskere og de som skal regne ut skogenes betydning.

Ålegras (bildet under) danner enger på grunn sandbunn og mangrover i tett skog i vannkanten. Tareskoger danner tette 3-4 meter høye skoger på fjellbunn så dypt lyset tillater det, vanligvis ned til 20-30 meters dyp. I Norge er både ålegras og tareskog vanlig marin natur og norske tareskoger utgjør en betydelig del av Europas samlede arealer av blå skog.

Så sent som i 2009 konkluderte en FN-rapport om temaet at tareskog ikke hadde noen betydning for CO₂-lagring fordi den står på fjellbunn der ingenting begraves (Nellemann et al. 2009). Sant nok, men det forfatterne ikke hadde tatt med i vurderingen var at så mye som 80-90 prosent av primærproduksjonen fraktes bort av bølger og strøm og havner på grunt eller dypt vann. Der omsettes en del av smådyr og CO₂ tapes dermed tilbake til atmosfæren gjennom respirasjon.

Men en ukjent mengde begraves og lagres på dypt vann – på samme måte som i Amazonas' regnskog.

Dette ble senere trukket frem i et vitenskapelig arbeid (Krause-Jensen & Duarte) i 2016 som også viste at blå skog har et stort potensiale i å binde CO₂ - også sammenlignet med terrestrisk skog - men at forståelsen av viktige prosesser er mangelfulle.

Det som karakteriserer blå skog i forhold til skog på land er at den dekker små arealer, men har høy produksjon. Blå skog finnes bare der det er lys nok, i en tynn stripe på grunt vann langs verdens kontinenter. Men fordi de står i vann, trenger ikke alger like mye støttevev som landplanter, og produksjonen per kvadratmeter overstiger den mest fruktbare dyrkede marken.

Gjennom Norwegian Blue Forest Network (NBFN) arbeider Havforskningsinstituttet sammen med GRID Arendal og NIVA for å øke bevisstheten og forståelsen av blå skog både i Norge og internasjonalt. Nettverket driver også egen forskning og Havforskningsinstituttet jakter i disse dager tare med ROV og kjerneprøvetager på dypt vann i Malangen utenfor Tromsø sammen med Universitetet i Oslo.

Kanskje viktige svar om hva blå skog kan bidra med i klimaregnskapet venter på oss der nede, en halv kilometer under havoverflaten? Arealreduksjonen av blå skog er i mange kystområder enda høyere enn tapene av skoger på land og kan gi enda en grunn til tiltak for å bevare disse viktige økosystemene.

Referanser

Krause-Jensen Dorte & Carlos M. Duarte. 2016. Substantial role of macroalgae in marine carbon sequestration. Nature Geoscience volume 9, pages 737–742.

​Nellemann, C., Corcoran, E., Duarte, C. M., Valdés, L., De Young, C., Fonseca, L., Grimsditch, G. (Eds). 2009. Blue Carbon. A Rapid Response Assessment. United Nations Environment Programme, GRID-Arendal.