Her sjøsettes havforskningsrobotene

– Data fra bøyene er ekstremt viktig for å kunne forstå prosessene i havet, og hvilken rolle de spiller i en større klimasammenheng. Målet er å ha over 30 bøyer drivende samtidig i de nordiske hav, Barentshavet og Polhavet, sier forsker Kjell Arne Mork.

De tre bøyene er nemlig bare de tre første av 60 som skal settes ut, som en del av Argo-prosjektet. To av bøyene ble satt ut i Grønlandshavet, mens den tredje ble satt ut i Lofotenbassenget i Norskehavet.

Dykker til dypet og opp igjen

Argo-bøyene er utstyrt med sensorer som skal måle trykk, temperatur, saltnivå, oksygeninnhold og andre viktige data fra havet. På 1000 meters dyp driver de med havstrømmene. Med fem til ti dagers mellomrom dykker de først ned til 2000 meters dyp før de stiger de til overflaten samtidig som de måler i vannsøylen. Når bøyene er i overflaten sendes dataene til land via satellitt. Deretter synker de ned i dypet igjen. Slik kan bøyene fortsette i flere år.

Posisjonene til bøyene kan følges til enhver tid. Her vil også forskningsdata fra bøyene bli tilgjengelig for alle omtrent umiddelbart, og innen 24 timer etter observasjonene er gjort.

Og skulle noen av bøyene havne under sjøis er de programmert slik at de kan lagre profiler under isen inntil de kommer seg til overflaten igjen, og kan sende dataene til land.

^{På tokt med F/F Johan Hjort ble tre av bøyene satt ut, og er bare starten av mange Argo-bøyeutsettinger.}

Trenger målinger fra både fartøy og bøyer

– Data fra bøyene vil være komplementerende til målingene som gjøres fra fartøy. Fartøyene vil dekke store havområder med flere typer målinger, mens Argo-bøyene vil levere data gjennom hele året i områder som sjeldent dekkes med våre fartøy, sier Mork.

Senere denne måneden skal det settes ut en bøye nord for Svalbard, og senere i år i november skal det settes ut flere bøyer i Norskehavet.

– Med de klimaendringene som nå skjer er målinger fra både fartøyer og bøyer, som Argo-bøyer, viktige for å kunne overvåke og forstå endringene som skjer i havet, sier Mork.

Samarbeider om havet

Argo-bøyene skal være en del av et felles, europeisk overvåkningssystem for havet, kalt Euro-Argo. Dette er det europeiske bidraget til det globale Argo-prosjektet.

Argo-prosjektet er et infrastrukturprosjekt med seks nasjonale partnerne; de fire institusjonene i Bjerknessenteret (HI, Nansensenteret, UNI Research og UiB) samt Meteorologisk institutt og Akvaplan-niva. I 2017 ble det klart at prosjektet fikk penger fra Forskningsrådet sin satsing på infrastruktur i forskning.