Nye verktøy gir forskerne flere svar om skreien

Kronikk i Fiskeribladet 6.juni

Under årets skreitokt i Lofoten målte FF «Johan Hjort» 900 milliarder torskegg i vannmassene vest av Lofoten. Det tilsvarer 26 000 egg per kvadratmeter havoverflate og er verdensrekord!

Samtidig målte vi mengden gytende skrei (torsk), men til vår overraskelse var det mindre gytende skrei enn året før – en uventet sterk nedgang.

Norges første havforsker la grunnlaget

Frem til 1864 trodde man at all fisk gyter eggene sine på bunnen, slik som for eksempel laksen. Men Norges første havforsker, den unge og energiske Georg Ossian Sars, kunne etter feltundersøkelser i Lofoten påvise at torsken hadde frittflytende (pelagiske) egg. Dette var en vitenskapelig revolusjon som dannet grunnlaget for Norges ledende posisjon i havforskning.

Moderne havforskning har utviklet seg radikalt fra G.O. Sars sine spede undersøkelser med håv fra åpen båt i Vestfjorden.

Dagens havforskningsfartøyer er flytende høyteknologiske underverker som lar oss observere havets prosesser og det som lever der, på helt nye måter. Sammen med satellitter, droner, ubemannede farkoster, undervannsobservatorier og en rekke andre teknologiske nyvinninger, gir dette oss verktøy til å forstå de naturlige krumspringene som vi tidligere ikke har kunnet forklare.

«Kronprinsen» vil gi oss mer kunnskap

Norges nye isgående forskningsfartøy FF «Kronprins Haakon» er det nyeste verktøyet i havforskningens verktøykasse.

Tidligere har isen satt klare begrensninger for hvor langt mot nord vi kan gjennomføre toktene våre. Dette har gjort at vi ikke har en god forståelse for bestandssituasjonen for fisk som lever under isen.

Med et isgående forskningsfartøy kan vi nå endelig gjøre noe for å tette disse kunnskapshullene.

HI tar usikkerheten på alvor

Vi utvikler kontinuerlig nye metoder for å gjøre havforskningen mer presis. Målet er å kunne forklare krumspring som årets nedgang i skreigytingen.

Naturens krumspring er mye av grunnen til den usikkerheten som er knyttet til bestandsrådgivningen.

Havforskningsinstituttet erkjenner denne usikkerheten, og vi tester ut nye målemetoder (som sonar) og nye beregningsmetoder for å redusere den.

Grunnlaget for våre kvoteråd

Samtidig danner de metodene G.O. Sars var pioner for, fremdeles grunnlaget for vår overvåking av skreien.

Hver vinter drar forskningsfartøyene våre til Lofoten for å måle innsiget av skrei, og hver vinter måler vi eggmengden med håver ikke ulike de G.O. Sars brukte. Sammen med ekkolodd og bunntrål gir dette oss en oversikt over hvor mye skrei som gyter i Lofoten–Vesterålen hver vinter.

Denne kunnskapen fra våre tokt, sammen med en god fangststatistikk, er basisen for våre bestandsberegninger og kvoteråd.

Viktig kunnskap for alle – nå på kino

Havforskning legger grunnlaget for Norges bærekraftige fiskeriforvaltning, som skal sikre en levedyktig bestand av torsk som det kan høstes av inn i evigheten.

Denne historien forteller vi nå i filmen «Jakta på fakta: Fiskeri» som går daglig på kinoen til Akvariet i Bergen, og som tilbys alle skoler og utstillere landet over, som ønsker den.

For i motsetning til G.O. Sars som skrev beretninger til regjeringen, deler vi våre beretninger med alle – dette er hele Norges skrei. Kunnskapen om skreien og hvordan vi forvalter den skal være lett tilgjengelig for alle.