Tilrår å redusere torskekvoten med 100.000 tonn

– Den naturlige nedgangen i bestanden fortsetter, og det må vi ta hensyn til, sier forskningsdirektør Geir Huse ved Havforskningsinstituttet.

De siste årene har kvotene for nordøstarktisk torsk (skrei) ligget på et rekordhøyt nivå. Kvotetoppen kom i 2013. Da kunne det fiskes 1.000.000 tonn, og kvotene har holdt seg på omtrent dette nivået fram til nå. Kvoten for 2018 er på 775.000 tonn. Huse sier det høye kvotenivået de siste årene i stor grad kan tilbakeføres til de gode torskeårsklassene for 2004 og 2005.

– Vi ser at årsklassene etter det er svakere, og da får vi en naturlig nedgang i bestanden, sier Huse.

Fremdeles stor bestand

ICES mener torskebestanden i Barentshavet er stor, at den blir høsta på bærekraftig vis og at den har full reproduksjonskapasitet.

– Toktdataene våre spriker en del når det gjelder bestandssituasjonen og alderssammensetninga. Det gir større usikkerhet i bestandsvurderinga enn tidligere, sier havforsker Bjarte Bogstad. Han er bestandsansvarlig for nordøstarktisk torsk ved Havforskningsinstituttet.

Bogstad minner om at ICES ga råd om en kvote på 712.000 tonn nordøstarktisk torsk for 2018, og at det var den norsk-russiske fiskerikommisjonen som fastsatte kvoten til 775.000 tonn.

Dataene som forskerne samler inn på ulike tokt er med på å danne grunnlag for kvoterådet. Dette bildet er fra årets skreitokt. Det dekker kyststrekninga mellom Tromsø og Bodø. (Foto: Jan Magne Y. Hanssen for HI)

Flere arter

Havforsker Harald Gjøsæter er Norges representant i ICES sin rådgivende komité (ACOM). Han opplyser at ICES anbefaler endringer i kvotene for flere av de andre fiskeartene nord for Stad, det vil si nord for 62. breddegrad.

– Hysekvoten anbefales redusert fra 202.305 tonn til 152.000 tonn og seikvoten anbefales redusert fra 172.500 tonn til 149.550 tonn, sier han. ICES anbefaler ikke noen bestemt kvote for kysttorsk nord for Stad. I stedet anbefales det at gjenoppbyggingsplanen for denne bestanden blir fulgt opp. Det anbefales nullkvote for vanlig uer, og ICES tilrår strengere tiltak for å redusere bifangst av vanlig uer i annet fiske.

De endelige kvotene for torsk og hyse fastsettes av den norsk-russiske fiskerikommisjonen i oktober, mens seikvoten fastsettes av Norge.

Rådet for blåkveite blir gitt for to år av gangen, og i fjor tilrådde ICES at det blir tatt 23.000 tonn i henholdsvis 2018 og 2019, mens fiskerikommisjonen fastsatte kvoten til 27.000 tonn i år. Kvoterådet for snabeluer kommer i slutten av september, mens lodderådet er klart rundt 10. oktober.

Godt forskningssamarbeid

Det er norske og russiske havforskere som skaffer fram kunnskapen som ligger til grunn for kvoteanbefalingene fra ICES. Lederen for Havforskningsinstituttets Barentshavprogram, Maria Fossheim, forteller at Havforskningsinstituttet og søsterinstituttet Pinro i Murmansk har hatt et formelt samarbeid i 60 år.

– Det omfatter både toktvirksomhet i Barentshavet, datainnsamling og -analyse, metodeutvikling og rådgivning. Siden 2004 har vi gjennomført et felles økosystemtokt hver høst hvor vi undersøker Barentshavet «fra topp til tå». Det vil si at vi undersøker hele det marine økosystemet, fra de fysiske betingelsene som temperatur og strøm, via næringssalter og de minste planteplankton – og til de største sjøpattedyrene. Vi registrerer også søppel, tar vannprøver som analyseres for både kjemisk og radioaktiv forurensing osv. Dette har satt oss i stand til å forstå økosystemet bedre og dermed ha grunnlag for å gi best mulig råd til forvaltninga, både når det gjelder fiskekvoter og annen menneskelig bruk av havet, avslutter hun.