Norsk kvikksølvforskning viktig for FN

Minamata, Japan, 1950-tallet: I den vanlige fiskerbyen på sørøstkysten av øya Kyushu begynner folk å bli syke. Mange dør og enda flere får alvorlige misdannelser. Det innbyggerne ikke vet ennå, er at mange av dem er rammet av kvikksølvforgiftning etter at en kjemisk fabrikk i byen har sluppet ut store mengder kvikksølv som har forurenset fisk og skalldyr i Minamatabukten, det viktigste matfatet deres.

Mellom 1953 og 1960 blir det registrert 43 dødsfall og hundrevis av tilfeller med alvorlige misdannelser på grunn av kvikksølvforgiftning i sentralnervesystemet.

En av verdens største kvikksølvdatabaser

Katastrofen i Minamata gjorde verden oppmerksom på kvikksølvfaren. Derfor har FN sin konvensjon mot kvikksølv tatt navnet sitt fra den japanske fiskerbyen. Minamatakonvensjonen ble signert i oktober 2013, og er en global avtale for å regulere og redusere kvikksølvutslipp.

Havforskningsinstituttet (HI) har gjort en bred og systematisk overvåkning av kvikksølv i norsk sjømat i flere år. Dette gjør at instituttet sitter på en av verdens største databaser for kvikksølv i sjømat.

– Dette er veldig viktig for FN. De vil etablere overvåkningsprogrammer, og da trenger de langsiktige datasett som de vi har, sier Michael Bank.

Han er en av svært få forskere i Norge som arbeider for Minamatakonvensjonen. I november skal det arrangeres et nytt ministermøte om konvensjonen i Sveits, og i forkant av det møtet skal HI og Bank være vertskap for et kvikksølv-workshop sammen med FN.

Angriper fosteret

Bank begynte ved HI i fjor, og har forsket på kvikksølv i mange år.

– For kvikksølv er det fosteret som er «main target». Derfor får alle kvinner i fruktbar alder og barn spesielle råd, sier amerikaneren.

Les mer om kvikksølv i mat her.