Eggjakten i Oslofjorden er fullført

Årets gytetokt i Oslofjorden begynte 6. mars ved Hvaler i Østfold. Deretter seilte forskningsfartøyet «G.M. Dannevig» til Indre Oslofjord, før det vendte kursen sørover langs Vestfold og helt sør til Kragerø. 13. mars ble toktet avsluttet.

– Nå har vi vært innom 320 stasjoner, der vi har trukket en håv fra 50 meters dyp, og så sortert ut alt vi finner av egg, forteller Sigurd Heiberg Espeland, forsker ved Havforskningsinstituttet (HI).

Jakter på gyteområder

Om bord i «G.M. Dannevig» har overingeniør Jan Henrik Simonsen deretter artsbestemt eggene. Alle eggene og larvene som forskerne har funnet er så blitt lagt på sprit.

– Dermed kan vi undersøke genetikken til eggene. Det er en del arter, som torsk og hyse, som er umulige å se forskjell på med det blotte øyet. Så da kan vi hente ut DNA fra eggene og se om vi også har funnet gytefelt for hyse, sier Espeland.

HI har kartlagt gytefelt langs hele norskekysten de siste ti årene. Det siste toktet skal gi oppdatert informasjon om torskens gytefelt i Oslofjorden, men også gytefelt for andre arter, som for eksempel skrubbe og gapeflyndre.

Viktige kart

Innen 1. desember skal gytefeltene være tegnet inn på kartene over Oslofjorden, forteller Espeland.

– Disse kartene har vist seg å være viktige for forvaltningen. Når man skal gjøre noe i sjøen, må man vite hva man har. Derfor er det viktig å få inn hvor det er gytefelt. Vi har fått massevis av henvendelser fra saksbehandlere de siste årene som lurer på om ting som skal gjøres kan komme i konflikt med gytefelt, sier HI-forskeren.

Senest i februar avslo Miljødirektoratet en søknad fra Forsvaret om å sprenge undervannsminer i Oslofjorden i gyteperioden til torsk etter en advarsel fra HI og Fiskeridirektoratet.