Hvor mange blåhvaler finnes det i Norge?

I forrige uke fikk Havforskningsinstituttet (HI) en e-post med et spørsmål fra fem år gamle Mons Løkken Müller: Hvor mange blåhvaler finnes det i Norge?

Da var det bare én ting å gjøre, å snakke med vår forsker Nils Øien, som er sjef for hvaltellingene vi gjennomfører i norske farvann.

– Det er egentlig ikke så veldig mange. Vi har for få observasjoner til at vi kan gjøre en beregning. Men der vi observerer dem i norske farvann er langt nord, ved Spitsbergen og Jan Mayen, sier Øien.

1000 i Nordøst-Atlanteren

Blåhvalen er en vandrende art, som i hovedsak kommer til norske farvann om sommerhalvåret for å beite. Da er det nemlig store mengder dyreplankton, blåhvalens favorittmat, i området. Selv om forskerne ikke vet nøyaktig hvor mange blåhvaler som er innom norske farvann, har de likevel beregnet at det er omtrent 1000 dyr som lever i Nordøst-Atlanteren.

– Så du har 1000 blåhvaler som kanskje av og til er innom farvannene våre. De vandrer nordover langs østkysten av Grønland, før de svømmer mot Svalbard, spesielt nord for Spitsbergen. Vi har faktisk satelittmerket noen få blåhvaler, og da har vi sett at de etter hvert drar sørover fra Svalbard mot Bjørnøya, sier Øien.

Og at hvaler kan vandre langt, det vet vi. De kan svømme veldig langt, forteller HI-forskeren.

– Vi vet for eksempel at knølhvalen, en slektning av blåhvalen, kan svømme helt fra Barentshavet til Det karibiske hav. De kan vandre over avstander fra 5000 til 8000 kilometer, sier han.

Like store som 100 biler

Blåhvalene er virkelig havets kjemper. Når en blåhval blir født er den allerede sju meter lang. I voksen alder kan den bli omtrent 30 meter lang og veie rundt 150 tonn.

– Det tilsvarer nesten 100 personbiler. Og hjertet til en blåhval er på størrelse med en folkevogn, sier Øien.

I motsetning til fisk og hai, er blåhvalen et pattedyr. Det betyr at den må over vannskorpen for å puste. Blåhvalen er en type bardehval, og dens nærmeste slektninger på landjorden er klovdyr, som ku, gris og hjort.

– Bardehvalene er et eksempel på dyr som har kommet fra havet, vært på land og så dratt tilbake til havet. Det må ha en sammenheng med muligheten for mat. De beiter på plankton som produseres i store mengder i havet. Beitesyklusen deres gjør at hvalene kan legge seg opp et stort energiforråd i form at tykke spekklag som de tærer på når det er dårlige beiteforhold, sier Øien.