Måler effekten av lakseskitt på svamp og korall

– Vi vet veldig lite om hvordan organisk avfall fra oppdrett, altså fôr og avføring, påvirker den harde havbunnen. Særlig i Nord-Norge er dette relevant, forklarer havforsker Raymond Bannister.

Dagens miljøovervåkning av oppdrettsanlegg er laget ut fra data om bløtbunn, slik du finner i en typisk vestlandsfjord. Den er dermed mindre egnet for å si noe om hardbunn og blandingsbunn, typisk for nord.

– Mye av veksten i havbruk er forventet å skje i Nord-Norge. Der er plasseringene kystnære, gjerne over hardbunn. Vi trenger med andre ord denne kunnskapen fort, fortsetter han.

Planter levende sensorer

Forskere fra HI og Akvaplan-niva er på tokt med «Johan Hjort» utenfor Alta. I høst filmet de havbunnen i samme område for å kartlegge bunntypene og faunaen der (NRK var med). Nå skal de sanke og plante levende «sensorer».

– Vi bruker undervannsfarkost for å identifisere og samle inn organismer fra hardbunn. Disse skal vi plante på en kilometerlang strekning på havbunnen, ut fra et oppdrettsanlegg, forteller Bannister.

Hardbunnsorganismene er hovedsakelig svamper og mykkorall. Etter åtte måneder vil forskerne se på overlevelse, vekst og dyrenes generelle helsetilstand langs kilometerstrekningen.

Vil finne naturens tålegrenser

Målet er å finne grenseverdier som forteller hvor mye fisk du kan oppdrette på en gitt plassering før det får negativ miljøeffekt.

Bannister understreker at disse undersøkelsene gjelder miljøeffekten av organisk avfall. Se Risikorapport for norsk fiskeoppdrett 2018 for mer om andre miljøeffekter.

Neste ledd i prosjektet blir å lage en modell som tar inn plassering pluss mengden laks i et oppdrettsanlegg. Ut kommer et anslag på hvor mye organisk avfall som vil havne på havbunnen og effektene av dette.

Det fireårige forskningsprosjektet Sustainable Aquaculture in the North: identifying thresholds, indicators and tools for future growth er finansiert av Norges forskningsråd under MarinForsk- og Havbruk-programmene.

Les mer om selve prosjektet her: hi.no/filarkiv/2017/08/hi_nytt_3.pdf