Forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» døpes

Dåpen foregår på kaikanten midt i Tromsø sentrum. 

Til stede er også kronprins Haakon fulgt av en rekke ministre, direktører og andre høytideligheter. 

Et slikt arrangement er selvsagt pressen interessert i, og mange kommer til å være til stede og dekke dette. NRK skal sende direkte fra begivenheten på NRK2 og på nett. 

Fantastisk løft

– «Kronprins Haakon» blir et fantastisk løft for den dugnaden for verdenshavene vi nå opplever, sier direktør Sissel Rogne ved Havforskningsinstituttet. 

– Dette nye fartøyet kommer til å bli et fantastisk redskap for Havforskningen hvor vi har mange som driver polar forskning. «Kronprins Haakon» vil også gi en unik mulighet for hopehav med andre fagmiljøer hvor vi kan lære av hverandre, sier Rogne.

Leverer mer enn lovet

Havforskningsinstituttet har vært ansvarlig for byggingen av fartøyet til 1,4 milliarder som ble utført ved det italienske verftet Fincantieri. For pengene har vi fått et 100 meter langt fartøy som kan gå gjennom én meter tykk is i 3,5 knops fart. Fartøyet kan gå fra Tromsø til Cape Town og tilbake uten å bunkre. 

Universitetet i Tromsø blir i utgangspunktet største bruker 50 prosent av tiden, mens eieren Norsk Polarinstitutt legger beslag på 30 prosent og Havforskningsinstituttet 20 prosent. 

«Kronprins Haakon» kom til Norge ved årsskiftet. Utbedringer, ettermontering av utstyr og istesting var ferdiggjort på ettersommeren. Den 6. august la Norges nye stolthet innen marin forskning ut på sitt første ordinære tokt. Det var som en del av det store samarbeidsprosjektet «Arven etter Nansen» hvor alle de tre eierne er deltakere. HI-forsker Randi Ingvaldsen var toktleder.

Unike muligheter

– Det var utrolig spennende å være toktleder på det første ordinære toktet med dette nye fartøyet. Vi gikk et stykke nord for 83 grader nord, godt inn i tykk is, og tok de prøvene vi trengte der vi ville. Da vi snudde, var det ikke fordi vi ikke kunne gått lenger, men på grunn av tidsbegrensninger, forteller hun, og er ikke i tvil om at båten kommer til å bli viktig.

"Kronprins Haakon" på istesting tidligere i år. Foto: Øystein Mikelborg / Norsk Polarinstitutt.

– Forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» gir oss muligheter til å gjøre undersøkelser i isen som vi ikke har hatt tidligere. I tillegg har fartøyet alle fasiliteter til å gjøre alle de undersøkelsene vi har behov for i åpent vann, som f.eks. tråling etter fisk og plankton. Denne båten er et flott redskap for fremtidig forskning i Antarktis så vel som i Arktis, sier havforsker Ingvaldsen.

Tokt i både nord og sør

HI-direktør Rogne understreker også viktigheten av å kunne kombinere egenskapene som isbryter med det aller ypperste av forskningsteknologi. 

– Det gjør oss i stand til å drive verdensledende forskning i polare strøk – både nord og sør på kloden. Vi observerer allerede klimaendringene i havet, og med «Kronprins Haakon» kan vi måle de naturlige og menneskeskapte variasjonene der de skjer raskest, sier hun. 

«Kronprins Haakon» går nesten rett fra dåpen til en mange måneder lang ekspedisjon i Sørishavet.