Mikroplast i Oslofjorden: Mest fra dekk og asfalt

 – Vi har sett nærmere på marin mikroplast i områder rundt nasjonalparkene Færder i Vestfold og Hvaler i Østfold, forteller forsker Jon Albretsen.  

– I tillegg har vi laget teknikker og verktøy for å kunne modeller hvordan plasten transporteres, og ikke minst hvor det er mest sannsynlig at plasten hoper seg opp. 

Store forskjeller i konsentrasjon 

Som en del av det nordiske Interreg-prosjektet Ren Kystlinje tok forskerne fra Havforskningsinstituttet (HI) 79 prøver på 15 ulike steder.  Totalt har forskerne telt opp 77.000 mikroplastpartikler. 

Forskerne fant ut at det var store forskjeller i hvor mye mikroplast det var i havet på de ulike stedene. 

– Det minste vi fant var 9 partikler per kubikkmeter sjøvann, men på det meste var det 217, sier Albretsen. 

Du kan lese hele rapporten her. 

Mesteparten kom fra trafikken 

Det er vanskelig å identifisere nøyaktig hvor de bittesmå mikroplastbitene stammer fra. Derfor valgte forskerne å sortere partiklene etter form, farge og størrelse. 

Jakten på hvilke «plast-syndere» som i størst grad havner i havet, ga et klart svar i dette tilfellet. 

– Så mye som 80 prosent av partiklene kommer mest sannsynlig fra asfalt og bildekk, forteller Jon Albretsen. 

En «god» nummer to var fiberbiter fra tau eller klær, som 9 prosent av mikroplasten ser ut til å stamme fra. 

Langveisfarende plast i Østfold 

Et neste spørsmål for forskerne var hvor plasten kommer fra – er mikroplasten i Oslofjorden lokalt eller langveisfra? 

– Med å modellere havstrømmer og drivbaner for marin plast, har vi laget et akkumuleringskart for strandet plast langs den norske Skagerrak-kysten. Der har vi sett både på drift av langtransportert plast og lokale kilder, forteller Albretsen. 

– Modellen viser at Østfold er mest utsatt for å få oppsamling av langveisfarende plast, mens «lokal plast» fra elvene hovedsakelig er et lokalt problem for kysten ellers. 

Les også: Spøkelsesfiske: 14.500 tapte hummerteiner fisker videre

Har laget «plast-kart» over Skagerrak 

Forskerne satte sammen mange drivbaner for å kunne angi hvilke områder som det er mest sannsynlig at plastavfall vil skylle opp på stranden. 

Dette «akkumuleringskartet» brukes av forskerne for å kunne finne ut hvor plasten som kommer i land på en konkret strand stammer fra, men også som et verktøy for at «strandryddere» kan finne ut hvor det er størst behov for å rydde.