Slik blir forskerprat til konkret handling

160 av verdens ledende haveksperter var denne uken samlet i Bergen på konferansen «Science for Ocean Actions», som arrangeres av Havforskningsinstituttet (HI).

Konferansen, som ble lansert av statsminister Erna Solberg under sommerens G7-møte, har som mål å komme med forslag til konkrete tiltak som Erna Solbergs høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi kan bruke i arbeidet med å sikre rene og rike hav i fremtiden.

«En barriere er brutt»

Én av ekspertene som har vært i Bergen denne uken er Pawan Patil fra Verdenbanken. Han er full av lovord om diskusjonsformen under konferansen.

– Et fokus på at handling skal komme fra havforskning er det som først og fremst skiller denne rundebordsdiskusjonen fra mange andre lignende konferanser som har foregått rundt omkring i verden i mange, mange år, sier han.

Det andre som skiller konferansen fra andre er sammensetningen av folk, mener Patil.

– Når har det noensinne skjedd at forskere, bankfolk, utviklingsarbeidere, helse- og ernæringsspesialister, alle kommer sammen? sier han.

– Disse samfunnene har tidligere vært separert. Denne konferansen har faktisk brutt barrieren og puttet oss alle sammen, sånn at vi kan finne ut hvordan vi kan forstå hverandres språk for konkrete, vitenskapelig baserte løsninger som kan bli iverksatt, legger han til.

Viktige arbeidsmaur

Nå starter arbeidet med å samle kunnskapen fra ekspertene, sånn at den til slutt kan blir brukt til konkrete tiltak av politikere og beslutningstakere rundt omkring i verden. Men hvordan klarer man å samle noe konkret fra 160 forskere med et vidt spenn i fagfelt?

Jo, ved hjelp av systematiske diskusjoner og «bordsekretærer» fra HI.

På slutten av hvert av de seks temaene under konferansen diskuterte forskerne i salen det aktuelle temaet. Ved hvert bord satt det en forsker eller postdoktor fra HI, som noterte ned de viktigste tiltakene, også kalt action points, som ble nevnt av ekspertene.

– Vi har sittet og hørt på og notert hva som er blitt sagt av action points, og gjerne kommet med noen innspill selv, sier Sindre Vatnehol, en av «bordsekretærene».

Arbeidet har vært både hektisk og gøy, forteller han.

– Det er veldig lærerikt. Man forstår mye mer hva rollen vår er. Hvor spiller din forskning inn i hele systemet, sier han og får støtte av Elin Sørhus, som har vært «sekretær» ved et annet bord.

– Man får oversiktsbildet, fugleperspektivet eller verdensperspektivet, sier hun.

Dekk av tang og tare

De to HI-forskerne synes det har kommet mange gode forslag til tiltak. Noen litt morsommere enn andre.

– Dekk er jo en av de tingene som tilfører veldig mye plast til sjøen, så da var det en som sa «hvorfor ikke lage dekk av tang og tare?». Kanskje vi må skifte dekk veldig ofte? sier Sørhus og ler.

– Jeg synes det har kommet mye bra. Selvfølgelig blir de inspirert av foredragene på forhånd, det var jo dét som var poenget, legger hun til.

Vatnehol har også inntrykk av at både foredragene og paneldebattene i forkant av rundebordsdiskusjonene har vært nyttige for havekspertene.

– De kommer jo fra forskjellige fagfelt. Noen kommenterer noe som andre ikke har tenkt på. Du ser at det er flere personer det går opp ting for, sier Vatnehol.

Hver «bordsekretær» skal levere maks tre sider som skal brukes i en sluttrapport fra konferansen.

Skal ende med policyanbefalinger

Resultatene fra konferansen i Bergen vil gå inn i høynivåpanelets ekspertgruppe, hvor blant annet Peter Haugan fra HI sitter.

– Utformingen av denne konferansen ser veldig nyttig ut fordi forskerne er blitt bedt om å komme med opplegg til anbefalinger, og det ser du at flere av dem gjør, sier Vidar Helgesen, spesialrepresentant for havpanelet.

Til slutt skal det produseres en forskningsrapport som skal informere høynivåpanelet av stats- og regjeringssjefer.

– Men de skal ikke behandle selve forskningsrapporten. Panelet skal bli enige om policyanbefalinger til slutt. Så det er en veldig forskningsbasert tilnærming også på regjeringssjefsnivå, sier Helgesen.