Loddeyngelen er årets vinner

Økosystemtoktet fortsetter, og de norske forskningsfartøyene «G.O. Sars» og «Johan Hjort» har dekket mesteparten av det norske området, vest for den norsk-russiske grensen i Barentshavet. Begge fartøy observerer mye fin og stor loddeyngel.

I de foregående årene har lengden på mesteparten av loddeyngelen variert fra 3,5 til fem centimeter. 2016 skilte seg ut med større fiskeyngel for flere arter; både torsk, hyse, sild og lodde var generelt lengre enn vanlig. God mattilgang gjennom den første delen av sommeren ga sannsynligvis god vekst hos fiskelarver og yngel.

Ferdigsortert lodde og loddeyngel. Øverst: Voksen lodde på 17 centimeter. Tre nederste: loddeyngel fra fem til 6,5 cm. (Foto: Elena Eriksen)

Flere gytinger?

Årets vinner er loddeyngelen. I år er loddeyngelen som ble tatt i de sentrale og nordlige områdene opp mot 7,5 centimeter lang og enkelte individer inntil åtte centimeter. Loddeyngelen er stort sett gjennomsiktig, men i år ser vi at den har forsynt seg godt. Det vet vi fordi yngelen spiser små dyreplanktonorganismer som vises i en rødbrun stripe i buken.

Samtidig som vi ser stor loddeyngel, observerer vi en del mindre og tynn loddeyngel, mellom tre og fire centimeter. Det er mulig de stammer fra senere gyting og derfor ikke har hatt like lang tid til å vokse.

Vi observerer også voksen lodde som gjør seg klar til gyting tidlig neste år. Mye av lodda er stor og feit og har fulle mager. Noen er fulle av krill, andre av mindre planktonorganismer. Av og til observerer vi voksen lodde som forsyner seg med loddeyngel. Dette er noe vi også har sett tidligere.

Gode registreringer av torskeyngel

Ellers har vi sett en god del torskeyngel. Den ser normal ut, kanskje bittelitt større enn vanlig størrelse, men ikke noe å skryte av. Torskeyngelen har begynt å bunnslå seg i det vestlige området, det vil si at vi ser forekomster av årets torskeyngel i vannlaget mellom 80 og 100 meters dyp, mens det vanligste er at den står i området mellom 0 og 60 meter. Det er vanlig at to­rske- og hyseyngel går ned i dypet seint om høsten og overvintrer der.