Gå til hovedinnhold

Stillehavsøstersen erobrer også Vestlandet


MX0B2956

HI-forsker Stein Mortensen følger med fremmedartens innmarsj oppover norskekysten. Foto: Erlend A. Lorentzen

Stillehavsøsterens brer seg langs norskekysten. Nå er østersen på vei nordover Vestlandet. Forskerne jobber på tvers av landegrenser for å kartlegge den uønskede gjesten, og samtidig finne ut hvordan man kan bruke den som matressurs. 

For ti år siden dukket en ny art opp på Sørlandet og i Oslofjorden. Siden den gang har stillehavsøstersen etablert seg permanent i mange områder. Nå er den også på vei oppover Vestlandet. 

 – I sommer har vi fått inn en rekke registreringer fra Rogaland og Hordaland, forteller HI-forsker Stein Mortensen.  

– Det tyder på at den nå legger også Vestlandet under seg. 

Uønsket – men mulig sjømatvare  

Stillehavsøstersen står på fremmedartslisten. Den er altså formelt uønsket i norsk natur. Men samtidig er stillehavsøsters en delikatesse som kan høstes, selges og spises.   

–  Vi står midt i skjæringspunktet mellom det å skulle bekjempe arten, og å kunne bruke den som en ressurs, sier Mortensen. 

HI-forskeren leder et nytt forskningsprosjekt om skandinavisk stillehavsøsters, finansiert av Nordisk Ministerråd.

– Sammen med kolleger i Sveige og Danmark ser vi på ulike sider ved at stillehavsøstersen er kommet for å bli i våre farvann. 

Skal etablere metode for å rydde strender 

Prosjektet Stein Mortensen leder har et todelt mål.  – På den ene siden er det viktig å gjøre de rette tiltakene for å holde badestrender, friluftsområder og kanskje marine verneområder mest mulig fri for stillehavsøsters. 

Derfor skal forskerne forsøke å etablere en felles metode for strandrydding som kan brukes i hele Norden. Metoden utvikles i samarbeid med Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn.  – Vi ønsker også at disse ryddekampanjene samtidig skal gi oss vitenskapelige data. 

Men på den andre siden skal forskerne også vurdere stillehavsøstersen som en matressurs. 

–  Vi skal overvåke bestandene for å få forstå bedre hvordan de fungerer. Hvor stor er dødeligheten under kalde vintre og varme somre? Hvilke forhold som må ligge til rette for gyting og larvespredning? 

Kartlegger: Mortensen og kollegene overvåker stillehavsøstersen for å forstå hvordan og hvorfor den sprer seg. Foto: Erlend A. Lorentzen 

Kan østersen gi magesjau? 

Det er flere næringsaktører som ønsker å utnytte stillehavsøstersen. Men det er ikke bare å reise ut, plukke skjell og starte butikk, i følge Mortensen.

Det er fortsatt uavklarte juridiske spørsmål, og det må sikres at skjellene ikke gir sykdom. 

– Vi må selvsagt være sikre på at skjellene som selges er trygge. Det betyr at de må være fri for algegifter, virus og bakterier som kan gi magesjau. 

–  Mattrygghet er alltid skjellnæringens «akilleshæl». Vi jobber sammen med Mattilsynet for å finne en god form for å kontrollere dette. Her trenger vi også skjellbedriftene med på laget, avslutter Stein Mortensen. 

Det skandinaviske stillehavsøstersprosjektet vil komme med sin rapport i første halvdel av 2019. Du kan lese mer om prosjektet på Nordisk ministerråds nettside.