Stillehavsøstersen erobrer også Vestlandet

For ti år siden dukket en ny art opp på Sørlandet og i Oslofjorden. Siden den gang har stillehavsøstersen etablert seg permanent i mange områder. Nå er den også på vei oppover Vestlandet. 

 – I sommer har vi fått inn en rekke registreringer fra Rogaland og Hordaland, forteller HI-forsker Stein Mortensen.  

– Det tyder på at den nå legger også Vestlandet under seg. 

Uønsket – men mulig sjømatvare  

Stillehavsøstersen står på fremmedartslisten. Den er altså formelt uønsket i norsk natur. Men samtidig er stillehavsøsters en delikatesse som kan høstes, selges og spises.   

–  Vi står midt i skjæringspunktet mellom det å skulle bekjempe arten, og å kunne bruke den som en ressurs, sier Mortensen. 

HI-forskeren leder et nytt forskningsprosjekt om skandinavisk stillehavsøsters, finansiert av Nordisk Ministerråd.

– Sammen med kolleger i Sveige og Danmark ser vi på ulike sider ved at stillehavsøstersen er kommet for å bli i våre farvann. 

Skal etablere metode for å rydde strender 

Prosjektet Stein Mortensen leder har et todelt mål.  – På den ene siden er det viktig å gjøre de rette tiltakene for å holde badestrender, friluftsområder og kanskje marine verneområder mest mulig fri for stillehavsøsters. 

Derfor skal forskerne forsøke å etablere en felles metode for strandrydding som kan brukes i hele Norden. Metoden utvikles i samarbeid med Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn.  – Vi ønsker også at disse ryddekampanjene samtidig skal gi oss vitenskapelige data. 

Men på den andre siden skal forskerne også vurdere stillehavsøstersen som en matressurs. 

–  Vi skal overvåke bestandene for å få forstå bedre hvordan de fungerer. Hvor stor er dødeligheten under kalde vintre og varme somre? Hvilke forhold som må ligge til rette for gyting og larvespredning? 

Kan østersen gi magesjau? 

Det er flere næringsaktører som ønsker å utnytte stillehavsøstersen. Men det er ikke bare å reise ut, plukke skjell og starte butikk, i følge Mortensen.

Det er fortsatt uavklarte juridiske spørsmål, og det må sikres at skjellene ikke gir sykdom. 

– Vi må selvsagt være sikre på at skjellene som selges er trygge. Det betyr at de må være fri for algegifter, virus og bakterier som kan gi magesjau. 

–  Mattrygghet er alltid skjellnæringens «akilleshæl». Vi jobber sammen med Mattilsynet for å finne en god form for å kontrollere dette. Her trenger vi også skjellbedriftene med på laget, avslutter Stein Mortensen. 

Det skandinaviske stillehavsøstersprosjektet vil komme med sin rapport i første halvdel av 2019. Du kan lese mer om prosjektet på Nordisk ministerråds nettside.