Gå til hovedinnhold

Bakgrunnen for Havforskningsinstituttets kommentar til makrellrådet


Nærbilde av stor makrell fangst

Stor makrell fra Norskehavet.

Fotograf: Leif Nøttestad

Prosedyrene i ICES sikrer kontinuitet og kvalitet, men noen ganger må det settes fortgang i arbeidet. Havforskningsinstituttet ønsker en ekstraordinær metoderevisjon for makrellen.

I dag kom ICES (Det internasjonale råd for havforskning) med kvoteråd for makrell, hestmakrell, kolmule og snabeluer for 2019. Makrellrådet går ned med over 200 000 tonn sammenlignet med 2018-rådet. I en kommentar til rådet understreker Havforskningsinstituttet graden av usikkerhet i bestandsvurderingen for makrell. Vi mener det er veldig viktig med en ny gjennomgang av metoden som ligger til grunn for rådet, og støtter arbeidsgruppens (WGWIDE) anmodning til ICES sentralt om å sette i gang en såkalt ekstraordinær metoderevisjon. 

Presisering av metodediskusjoner 

Havforskningsinstituttet jobber systematisk for at rådgivningen skal være basert på den beste tilgjengelige kunnskapen. Som hovedregel stiller vi oss bak anbefalingen fra ICES, men gir kommentarer når det vurderes som riktig. Når det gjelder makrellen er det en kjensgjerning at bruken av merke-gjenfangst-dataene i bestandsvurderingen er forbundet med betydelig usikkerhet. Arbeidsgruppen baserer beregningene på den metoden som ble valgt under forrige metoderevisjon (2017). Det er de forpliktet til. Arbeidsgruppen har helt korrekt meldt inn flere usikkerhetsfaktorer som ble avdekket i arbeidet med å beregne grunnlaget for 2019-rådet. Endringer i beregningsmetodikken må imidlertid gjøres gjennom en metoderevisjon. Dette er bakgrunnen for at arbeidsgruppen har bedt om en ekstraordinær, eller fremskyndet, metoderevisjon. 

Større bestand, nedgangen startet senere 

Havforskningsinstituttet ønsker å presisere at det er klare indikasjoner på at makrellbestanden går nedover. Samtlige dataserier som går inn i bestandsvurderingen – merke-gjenfangst-data, trålindeksen og eggtoktet – indikerer at bestanden minker. Hovedforklaringen er dårlig rekruttering og høyt fiskepress, som det fremgår av ICES rådet. 

Ut fra en antagelse om at resultatene kunne påvirkes av hvor lenge merkene fra merke-gjenfangst-serien har vært i sjøen, gjennomførte arbeidsgruppen også beregninger der de utelot merkene med lengst tid mellom utsetting og gjenfangst. Med en slik redusert effekt av merkedatasettet, viste beregningen fremdeles en bestandsnedgang, men da fra et høyere (ca. 20 %) bestandsnivå og på et senere tidspunkt enn i bestandsvurderingen som ligger til grunn for 2019-rådet. Denne beregningen er også en plausibel bestandsberegning, og illustrerer de metodiske utfordringene.  

Omforent kunnskapsgrunnlag 

ICES-systemet for kvoterådgivning er grunnsteinen i fiskeriforvaltningen, ikke bare i Norge, men i hele Nordøst-Atlanteren. Systemet gir rom for fornyelse og forbedring, og sikrer et omforent kunnskapsgrunnlag for alle medlemslandene. ICES baserer arbeidet på vitenskapelig gjennomarbeidet metodikk, som regelmessig revideres gjennom transparente prosesser (ca. hvert femte år). Disse prosessene medfører at det noen ganger tar lenger tid å innføre endringer enn hva vi skulle ønske når det er oppdaget svakheter ved metodikken. 

Vi konstaterer at det er metodiske utfordringer for makrellbestanden som gjør at rådet ikke er så sikkert som det burde være, og ønsker derfor å understreke hvor viktig det er at det snarest mulig settes i gang en ekstraordinær metoderevisjon.