Publisert: 11.04.2019 Oppdatert: 18.07.2022
- Produksjonen av dyr nederst i næringskjeden er mye høyere enn hos for eksempel fisk og sjøpattedyr som er nærmere toppen av næringskjeden, forklarer Cecilie Broms som er bestandsansvarlig forsker for raudåte ved Havforskningsinstituttet.
Dette gjør det mulig å ta ut mer fangst i tonn av bestandene nederst i næringskjeden, det som på fagspråket kalles på lavere trofisk nivå, uten at det nødvendigvis får negative effekter for økosystemet.
Produksjonen av raudåte i Norskehavet er beregnet til å være 190-290 millioner tonn. I tillegg kommer det som produseres i omkringliggende områder som Islandshavet og Barentshavet.
- Produksjonen av raudåte bare i Norskehavet er langt høyere enn verdens totale fiskeri og havbruksproduksjon til sammen, sier Broms og legger til at det vesle krepsdyret er viktig mat for mange fiskearter.
Over flere år er det gjennomført et prøvefiske etter raudåte. Havforskningsinstituttet har fulgt opp med biologiske undersøkelser av fangstene og bruker i tillegg data og kunnskap fra egne overvåkningstokt for å gjøre vurderinger og gi råd. Nylig vedtok Nærings- og fiskeridepartementet en kvote for kommersielt fiske.
- Vi har gjennomført flere modellkjøringer med simulert fiske etter raudåte. Resultatet viser at bestanden tåler et fiske som er større enn det den ferske kvoten tillater. Dagens kvote vil heller ikke ha effekt på fiskens tilgang til mat.
Broms påpeker at det er viktig å se tallene i perspektiv:
- Dersom hele kvoten blir fisket vil det utgjøre ca. 0,1 prosent av raudåtas produksjon i Norskehavet.
Fiske etter raudåte gjøres med finmasket trål, noe som medfører bifangst av fiskeegg og -larver. Utenfor norskekysten ligger viktige gyteområder for mange fiskearter som lever i Norskehavet og Barentshavet, og fiskeegg og -larver driver nordover med Kyststrømmen i de samme områdene som raudåta fiskes.
- En mindre del av den kommersielle kvoten, 3000 tonn, kan høstes i et kystnært område, i tillegg kommer kvoten fra prøvefisket. Disse kvotene tilsammen er innenfor det Havforskningsinstituttet mener kan høstes kystnært, sier Broms.
Etter hver sesong med prøvefiske har Havforskningsinstituttet opparbeidet prøver fra raudåtefangstene for å undersøke bifangst av fiskeegg, -larver og -yngel.
- Vi har gode data på hvilke arter som inngår i bifangsten og mengden av disse både over flere år og i hele det geografiske området som det er fisket i. Disse resultatene blir årlig rapportert til Fiskeridirektoratet. Undersøkelsene våre viser at bifangstene har ubetydelig innvirkning på fiskebestandene, avslutter Cecilie Broms.