35-årsjubileum for diettanalyser av bunnfisk

Tidsserien er helt unik, globalt sett, med en svært god kartlegging av dietten til torskebestanden i Barentshavet fra 1984 og helt fram til i dag, forteller HI-forsker Bjarte Bogstad.

Målet er å overvåke og følge deler av økosystemets svingninger i et langsiktig perspektiv. 

Norsk-russisk samarbeid via diskett 

Diettanalysene er et samarbeid med russiske havforskere. 

Da prosjektet startet opp i 1984, var det utfordrende å lage til et system slik at norske og russiske forskere kunne utveksle data på disketter og dermed lage en felles database. 

Dette har heldigvis blitt enklere med årene. 

Havforskningsinstituttet samler inn torskemagene under vintertoktet i februar/mars og under økosystemtoktet i august/september. Det russiske havforskningsinstituttet PINRO samler inn litt flere torskemager enn HI, både på sine egne tokt og fra båter som driver kommersielt fiske. 

Analysene og de bearbeidete sluttresultatene leveres årlig til ICES, det internasjonale havforskningsrådet.

Viktig kunnskap for forvaltning og kvoteregulering 

Dataene sikrer grundige og langsiktige forskningsresultater som blir knyttet opp mot fiskeriforvaltningen i Barentshavet. 

Beregningene av torskens konsum har stor betydning for forvaltning og kvoteregulering av lodde, torsk og hyse, og det er publisert mange vitenskapelige artikler som bygger på disse dataene.

– Men det er ikke bare dietten det forskes på: Hva torsken beiter på i ulike områder i forhold til hva som er tilgjengelig, og fordeling av torsk relatert til byttedyr er også interessante aspekter. Lodde er det beste torsken vet, men spesielt i dårlige loddeår finner man også småtorsk og småhyse i torskemagene, forteller Bogstad. 

Torsken har en variert diett

Diettundersøkelsene er uten tvil et svært interessant felt for forskerne. 

Torsk på over 70 cm kan se ut til å ikke spise så store mengder lodde. Dette fordi denne torsken er stor nok til at den også kan spise mye større fisk som torsk, hyse, gapeflyndre og annet. 

Det har blitt funnet torsk på 62 cm i magen på en torsk som var 107 cm! 

I de siste årene har man også funnet snøkrabbe i torskemagene, og kanskje kan mengden snøkrabbe i torskemager brukes som en indeks for mengde og utbredelse av denne arten.