August

Savner du Hummerteina live? Sjekk vårt døgnåpne vindu mot Nordsjøen!

Seks fartøy fra fem land. Tre millioner kvadratkilometer hav ble trålet. I årets tokt fant forskerne mye makrell i nordlige og nordvestlige Norskehavet. 

Ved å analysere mageinnhold og avføring, og gange resultatet med antall havert i Norge, fant forskerne at selen spiser 8000 tonn fisk i året. Sei, torsk og steinbit var hovedretten.

Vi vet hva torsken spiser – fordi vi har åpnet tusenvis av torskemager for å sjekke. Fra 1984 til 2018 har HI-teknikerne analysert hele 158 793 torskemager (!).  

I Nord-Atlanteren er det flere hundretusen langtvandrende bardehvaler, mens i det nordlige Stillehavet er det bare noen få hundre slike dyr. Det viser en ny studie.

Vi var med «Geir II» på kartleggingsfiske ved Jan Mayen, der det nyleg er funne betydelege mengder gytande torsk.

Resultatet etter krilltoktet i Antarktis er klart. Dette er den første berekninga av kor mykje krill det er i fiskerisona i Sørishavet på 19 år. 

I 1999 fikk forskerne 50.000 individer av torskeyngelens favorittmat i strandnoten. I 2018 hadde dette stupt til 500.

Er du opptatt av forskning og innovasjon for havbruksnæringen, er Forskningstorget stedet å besøke på havbruksmessen Aqua Nor i Trondheim.

Daglige miniseminar om forskningsnytt innen akvakultur, frokostmøte om fremtidens mat og seminar om dyrevelferd er noen av Havforskningsinstituttet sine aktiviteter på Aqua Nor i Trondheim.

Det er tidvis kalla det gløymde havområdet, men det blir det slutt på no. Tre universitet og tre forskingsinstitutt går saman i ei tverrfagleg satsing for å læra meir om Skagerrak-Kattegat-Oslofjorden.

Ein ny art av sjøanemonar som kan gje "brannskadar" på tynn hud er observert i badeviker ved Bergen. I motsetnad til kjende anemoneartar som stort sett held seg i ro, kan denne flytte på seg, og raskt.

Kronikk i Klassekampen, 13.08.2019: Norske og russiske havforskere driver verdens mest omfattende overvåking av polare marine økosystem.

Hvordan kan havet hjelpe oss å nå bærekrafts- og klimamålene? Det er ett av spørsmålene for denne frokostpraten med blant andre statsminister Erna Solberg.

Dei som interesserer seg for havet får det travelt under Arendalsuka. Blant anna blir det store utdannings- og forskingssamarbeidet om Oslofjorden og Skagerrak sparka i gang.

På samme måte som mennesker, trenger også makrell rom rundt seg. Trenging av makrell under fangstprosessen kan få betydelige konsekvenser før makrellene ender opp på middagsbordet vårt.

Feltforsøk viser at seismikk ikkje skader det viktige dyreplanktonet: Det er ingen effekt så lenge luftkanonane er meir enn ti meter unna. På kortare hald var dødelegheiten aldri meir enn 30 prosent høgare enn i kontrollgruppa.

I løpet av en drøy måned har seks fartøy i det internasjonale makrell- og økosystemtoktet i Nord-Atlanteren tilbakelagt en distanse lenger enn jorden er rundt ekvator. Internasjonal toktkoordinator Leif Nøttestad kommer her med en siste rapport om registreringer av sild, makrell og flere andre bestander.

Silda tilbake i det nordlige Norskehavet, mindre konsentrasjoner av kolmule og mye makrell i nordvest er noen av høydepunktene fra årets makrell-økosystemtokt. 

I 122 stikkprøver av importert sjømat fann havforskarane eit par overskridingar av EU sine grenseverdiar.

I dag startar det årlege økosystemet i Barentshavet, femten år etter at det første gjekk av stabelen. No skal norske og russiske havforskarar undersøke «alt» i det store havområdet og samle viktige forskingsdata.

Strømmodeller viser hvordan lakselus blir spredd i fjordene og langs kysten – samtidig viser de hvor det er ingen eller få lus. Ved å ta hensyn til dette kan oppdrettsanlegg plasseres på steder med lite lus, noe som igjen kan medføre mindre lus både på oppdretts- og villaks.