Resultat klare etter makrell- og økosystemtoktet 2019

Dette er et sammendrag av den vitenskapelige rapporten som nå er publisert. 

Det internasjonale makrell-økosystemtoktet i de nordiske hav- og kystområdene (IESSNS) ble utført innenfor fem uker fra 28. juni til 5. august med seks fartøyer. To fra Norge og ett hver fra henholdsvis Island, Færøyene, Grønland og Danmark. 

Det totale kartlagte området var 2,9 millioner km² i 2019, som er tilsvarende som foregående år. Dette er i hovedsak Norskehavet og tilstøtende hav- og kystområder. 

I tillegg til det vanlige dekningsområdet, ble 271.173 kvadratkilometer i Nordsjøen kartlagt som en del av toktet.

Men disse dataene blir foreløpig ikke brukt i bestandsberegningene for makrell, siden tidsserien er bare 2 år (2018–2019).

Betydelig mer makrell i nord og mindre i vest 

Bestandsindeksen i biomasse og antall individer for makrell i 2019 var mer i samsvar med indeksen fra 2017 enn 2018.

Fordelingen og tettheten av makrell i 2019 var også mer sammenlignbar med 2017 enn 2018, men med en betydelig økning av makrellmengde i nordlige og nordvestlige områder av Norskehavet i 2018 og 2019. 

Det ble praktisk talt ikke funnet makrell i grønlandske farvann i 2019, og det har også vært en betydelig reduksjon av makrell i islandske farvann etter 2017. 

Nærmere 25 % av total estimert makrellmengde ble funnet i Jan Mayen-sonen sommeren 2019, og vi registrerte makrell nord til 77°N, sørvest av Svalbard.

Den totale utbredelsen er ikke særlig endret fra 2018 (2,8 millioner km²) til 2019 (2,9 millioner km²), men fordelingen av makrellen i de ulike områdene har altså endret seg vesentlig, med en markant forflytning mot nordlige og nordvestlige havområder i Norskehavet fra 2017 til 2019. 

Mer «klumpvis» fordeling av makrellen i år 

Makrell ble observert og fanget i størstedelen av det kartlagte området, med unntak av sørvestlige områder.

Usikkerheten i bestandsindeksen for makrell fra toktet er større i 2019 enn i 2018.

Dette kan blant annet skyldes at vi hadde en betydelig mer «klumpvis» fordeling av makrellen i 2019, med enkelte veldig store fangster, sammenlignet med 2018.

I tillegg er det indikasjoner av større mengder voksen makrell utenfor dekningsområdet i sørvest i 2018 sammenlignet med 2019.

Flere sterke årsklasser 

De mest dominerende makrellårsklassene i toktet var 2011, 2010, 2016, 2014, og 2013 med henholdsvis 16 %, 16 %, 11 %, 11 % og 11 % av biomassen. 

Resultatene fra toktet viser at 2017- og spesielt 2016-årsklassene er sterke, mens 2018-årsklassen er svak.

Høyere temperatur i vestlige områder

Toktundersøkelsene omfatter også kartlegging av temperaturforhold og planktonfordeling. 

Miljøforholdene var forskjellige i 2019 sammenlignet med 2018.

Det var 1–2 °C varmere ved overflaten i grønlandske og islandske farvann i juli 2019 sammenlignet med langtidsmiddelet for de siste 20 årene. 

Dette er i kontrast til situasjonen i grønlandske og islandske farvann i juli 2018, da overflatetemperaturen var 1–2 °C kaldere enn langtidsmiddelet. 

I Norskehavet derimot var overflatetemperaturen i juli 2019 på samme nivå som langtidsmiddelet, som er tilsvarende situasjonen fra juli 2018.

Den gjennomsnittlige dyreplanktonindeksen ble betydelig redusert i islandske og grønlandske farvann og økte noe i Norskehavet i 2019 sammenlignet med 2018.

Økt mengde dyreplankton kan ha ført til bedre beiteforhold og dermed mer makrell i Norskehavet i 2019 sammenlignet med 2018.