Samarbeid på havbunnen

Hver eneste høst samarbeider norske og russiske havforskere om å kartlegge Barentshavet «fra A til Å». I løpet av halvannen måned skal fire fartøy samle inn data om alt fra de fysiske betingelsene i havet (temperatur, saltholdighet og havstrømmer), planteplankton, via dyreplankton og fisk – til store sjøpattedyr som hval og sel. De skal også registrere bunndyr, søppel og observere fugler. I alt skal de ta prøver på rundt 350 lokaliteter, enten ved hjelp av ulike instrumenter, med finmaskete algehåver eller med trål.

Omfattende og nyttig

Dataene fra økosystemtoktet er omfattende og svært nyttige. De går inn i databasene som forskerne bruker når de skal få fram ny kunnskap om Barentshavet, det være seg om klimaendringer, fiskebestander, bunnforhold, forurensing osv. Disse dataene er blant annet viktige når forskerne skal gi råd om hvor mye fisk og skalldyr som kan høstes av de ulike bestandene. Hvert år fastsetter Norge og Russland i fellesskap kvoter for torsk, hyse, blåkveite, uer og lodde i Barentshavet. Kvotene har en samlet førstehåndsverdi på rundt 20 milliarder kroner. Kongekrabbe og snøkrabbe kommer i tillegg. De er nasjonale bestander, og Norge og Russland bestemmer hver for seg hvor mye som kan fiskes av disse artene.  
I løpet av de femten årene som har gått har dataene fra de årlige økosystemtoktene i Barentshavet også lært oss en god del om endringene som skjer i dette viktige og fruktbare havområdet. I 2015 ble det for eksempel publisert en omfattende forskningsartikkel som påviste hvordan de ulike fiskesamfunnene beveger seg mot nordøst. I fjor kunne Havforskningsinstituttet fortelle at den nordøstlige delen av Barentshavet ligger an til å bli isfri hele året i løpet av de nærmeste tiårene.

Langt samarbeid

Norske og russiske havforskere har samarbeidet tett i mer enn 60 år. Det var daværende statsminister Einar Gerhardsen som tok opp mulighetene for forskningssamarbeid da han besøkte Moskva i 1955. Partisjef Nikita Khrusjtsjov var positiv til forslaget, og i 1958 kom de første felles forskermøtene i gang.
Midt på 1960-tallet begynte norske og russiske havforskere å reise på tokt sammen i Barentshavet. Disse toktene konsentrerte seg enten om å kartlegge yngelforekomstene til økonomisk viktige fiskeslag som blant annet torsk, sild og hyse. På den måten kunne man si noe om rekrutteringen til de ulike bestandene og dermed få utsikter til hvor mye som kunne fiskes i årene som kom. Seinere ble det gjennomført flere felles tokt i Barentshavet for å kartlegge reke, lodde, torsk, ungsild, hval, sel, blåkveite og kongekrabbe.
I 1977 ble det innført økonomiske soner på 200 nautiske mil. Dermed ble Barentshavet delt mellom Norge og Russland (den gang Sovjetunionen), og som kyststater måtte landenes myndigheter finne samarbeidsformer som gjorde det mulig å utøve rettene og pliktene de hadde fått gjennom den nye havretten. Siden den gang har det skjedd via den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Havforskere fra begge sider har hele tiden vært viktige kunnskapsleverandører til kommisjonen, og de inngår i delegasjonene når forhandlingene gjennomføres.

Fortsettelse av tidligere tokt

Økosystemtoktene som startet i 2004 er en videreføring av den tidligere felles toktvirksomheten. De siste tiårene har fokuset for overvåkingen dreid seg fra de tidligere mer spesialiserte toktene til å se hele økosystemet i sammenheng.  Økosystemet i Barentshavet består mer enn fem tusen arter som lever i et komplisert samspill i et miljø i stadig raskere endring. Skal vi gjøre gode vurderinger av hvordan en bestemt bestand vil utvikle seg, må vi også kjenne til hvem den spiser, hvem den blir spist av og hvordan den påvirkes av miljøet rundt seg. Da må vi observere mange deler av økosystemet som grunnlag for en såkalt økosystemtilnærming til havforvaltning.

Viktig å videreføre

Norge og Russland bruker å fremheve at fiskeressursene i Barentshavet er de best forvaltede fiskebestandene i verden. Gjennom mer enn 60 års forskningssamarbeid har norske og russiske havforskere sammen bidratt til den gode forvaltningen. Økosystemtoktene som har pågått i 15 år er blant de viktigste verktøyene forskerne har når de skal levere den viktige kunnskapen om Barentshavet. Dermed er det viktig for oss å videreføre det gode samarbeidet – til vår felles nytte.