33 500 sild skal hjelpe havforskerne med data

I tre uker har Røttingen og kollegene hans gjennomført daglige notkast på Reisafjorden i Nord-Troms for å fange sild som skal merkes.
– Deretter ble silda pumpa om bord og fordelt i tre tanker. I to av dem var det strukket ut en merd og i den tredje tanken er det hevebotn. Det er viktig at silda handteres så skånsomt som mulig for hindre at den mister skjell. Sild med store ytre skader vil ikke overleve lenge i sjøen, forteller Røttingen.

Under selve merkinga blir ei og ei sild håva fra tankene. Deretter blir de lagt på merkebordet. Hver fisk blir lengemålt mens den ligger i håven. Til slutt blir merket skutt inn i buken med et pistollignende instrument. Merket ligger løst i buken på silda, og det ser ut til at den tåler selve merket svært godt. Det er håndteringa – det å unngå ytre skader – som bestemmer om silda overlever eller ikke.

– Vi har fornya en del av merkeutstyret sia det forrige toktet, noe som har letta arbeidet noe, sier Røttingen.

Nota settes for å fange sild som skal merkes. Videoen er fra toktet som ble gjennomført før jul i 2017.

Radiomerke med informasjon

Hvert sildemerke har en egen kode, er på størrelse med en tablett og har forkortelsen RFID.

– Det står for «radiofrekvensidentifisering». Sammen med merket registreres en del andre opplysninger på en PC; toktnummer, posisjonen der den merka silda blir satt ut, dato og klokkeslett. Dette oppdateres seinere i databasen i Bergen. I tillegg legges det inn informasjon om lengda til den merka silda, og vi har lagt inn initialene til den som merker og den som holder silda i håven. Når dagens merking er over, synkroniserer vi alle data med databasen i Bergen, forteller Røttingen.

– Hvordan får dere samla inn informasjon fra gjenfanga sild?

– Det er montert ei antenneplate ved svært mange av bedriftene som tar imot sild fra flåten. Den står i tilknytning til transportbåndet eller på rørene der silda pumpes inn i mottaket og er kobla mot en PC som automatisk leser av den unike koden når ei merka sild passerer. Samtidig oppdateres databasen i Bergen automatisk med den unike koden til silda som har passert antenna. Mottakets navn, gjenfangstdato og klokkeslett bindes sammen med dataene som ble registrert ved utsetting, svarer Røttingen.

Silda merkes. Videoen er fra toktet som ble gjennomført før jul i 2017.

Bør blande seg med bestanden

– Etter hvert som silda gjenfanges, får vi et bilde av hvordan silda har vandra, hvordan veksten har vært sia merkinga, men viktigst av alt; vi kan etter flere år med merking og gjenfangst også si noe om størrelsen på de ulike årsklassene og bestandsutviklinga. For å få dette til er det viktig at vi tar prøver av silda under merking og analyserer alder i forhold til lengda ved utsetting. Det er for å estimere hvor mye vi har merka av hver årsklasse, sier forskningssjef og leder for Havforskningas faggruppe for pelagiske arter.
Dernest er det like viktig med god informasjon om hvor mye som er landet av hver årsklasse. Derfor er det viktig med prøvetaking og alderslesing av fangster som leveres på anleggene med RFID-antenner.

– Målsettinga er at vi om fem–seks år har en tidsserie som kan benyttes i bestandsvurderinga for norsk vårgytende sild – sammen med indeksene fra gytetokt og det internasjonale økosystemtoktet i mai.  Da vil vi har tre fangstuavhengige tidsserier som beskriver utviklinga i bestanden og gir grunnlag for å gi råd om hvor stor sildekvoten bør være, avslutter Slotte.