Februar

Oppdraget: reis fra sør til nord, for å fiske sjøørret og telle lakselus – og få betalt for det. Sommerjobben på HI passer best for dem som trives utendørs i alle varianter av «ekte, norsk sommervær». 

Skreien er på veg til Lofoten. Dermed går HI sine genetikarar i gang med ei årleg oppgåve: å analysere DNA-prøver frå Henningsværboksen – for å verne kysttorsken.

Den norske tidsserien over rømt oppdrettslaks er verdens mest omfattende og lengste serie som viser forekomst av rømt oppdrettslaks i naturen. Nå er alle data fra 1989 og fram til i dag kvalitetssikret gjennom vitenskapelig publisering i to artikler i ICES Journal of Marine Science.

En ny studie viser at de fleste fiskebestandene i Nordøst-Atlanteren har blitt gjenoppbygd på grunn av bedre fiskeriforvaltning.

Hver onsdag pendler Malin (24) fra Oslo til Flødevigen for å samle inn egg fra en oversett flyndre.

Gjennom samarbeid med REV Ocean får Havforskningsinstituttet (HI) mulighet til å realisere prosjekter vi ellers ikke ville hatt muskler til. Samarbeidet kan komme opp i verdier på flere hundre millioner – avhengig av størrelse og omfang på de enkelte prosjektene.

Det er ikke vanskelig å forestille seg hvordan dagens traurige havneområde vil syde av liv når folk og fisk overtar for kontainere og kassebygg.

Fjorårets undersøkingar i dei to fjordane viser at talet på egg er gått ned med rundt ein tredjedel i begge fjordane samanlikna med 2017.  

I dag er det 150 år sia Johan Hjort ble født. Han var Havforskningsinstituttets første direktør. I juni blir det Hjort-symposium, blant annet for å skape nye tankesett innafor havforskninga.

Når vertane døyr, begynner dei mikroskopiske Kudoa-sporane å bryte ned fiskekjøttet. Resultatet kan du drikke med sugerøyr.

ÅLESUND: På denne tiden av året kommer silda inn til kysten for å gyte. Med leiefartøyene «Eros», «Vendla» og «Kings Bay» drar forskerne ut for å hente inn data om gytebestanden.

NORDSJØEN, NORSK SONE: Godt med fisk på tobisfelta i sør, men framleis kritisk lite lenger nord. Forskarane rår til ei førebels kvote på 55.000 tonn i 2019.

Vår utegående reporter i Sørishavet, Oda Linnea Brekke Iden, og forskerne på «Kronprins Haakon» nærmer seg nå Sør-Georgia og den gamle norske hvalfangststasjonen Grytviken. Underveis har hun snakket med forsker Rasmus Skern-Mauritzen om hvor mye vi kan lære bare fra en ørliten dråpe vann.

Den kan i verste fall være svært farlig. Nå skal HI-forskere undersøke hvilken rolle bakterien Klebsiella pneumoniae har i det marine miljøet.

– Vi har merka 33 500 sild i løpet av tre uker. Når silda gjenfanges, får forskerne data som kan brukes i bestandsberegningene, forteller Jostein Røttingen. Han har vært toktleder om bord på leiefartøyet «Nystrøm» under merketoktet.

Vi trenger flere modige trendsettere blant folk flest som vil bytte tacokjøttet med skjell fra havet, og rucculaen med tare.

Siden 1971 har Svalbard opplevd en oppvarming om vinteren på 7 grader. Dette kommer fram i den nye klimarapporten for Svalbard «Climate in Svalbard 2100». Rapporten viser at det er et stort behov for å planlegge for framtidige klimaendringer.

– Det publiseres en vitenskapelig rapport om klimaendringer hvert 25. minutt, konstaterer klimaforsker Knut Yngve Børsheim på Havforskningsinstituttet. 

TECHIMAN, GHANA: I stekende hete saumfarer Astrid Elise Hasselberg fiskemarkedene. Hun er på jakt etter fisk som hun kan sende hjem til laboratoriet i Norge.

Den som tar fangstprøver styrker forskninga! Fangstprøvelotteriet er i gang, og gjennom det kan silde- og kolmulefiskere bidra til å redusere usikkerheten i kvoterådene.

Torsken har fått spesielt fokus i en ny rapport der Havforskningsinstituttet anbefaler at det blir opprettet verneområder i Porsangerfjorden. Målet er å se om det kan bidra til gjenoppbygging av fiskebestandene i fjorden.

40 fartøy var med i det såkalla sildelotteriet i fjor. Det er litt over ein femtedel av heile sildeflåten, skriv havforskar Håkon Otterå i denne oppsummeringa: