Et helt økosystem i en dråpe vann

OLBI 190129 6809 — Vann tappes fra vannhentekransen.
Fotograf: Oda Linnea Brekke Iden / Havforskningsinstituttet

Vannhenteren senkes ned i havet og heises opp igjen på ulike stasjoner. Sylindrene tar med seg vann fra forskjellige dyp opp igjen til forskerne.
Fotograf: Oda Linnea Brekke Iden / Havforskningsinstituttet

OLBI 190129 6781 — Vannhentekransen har vært ute på dypet og sanket vann. De ulike beholderne i kransen kan åpnes og lukkes separat og dermed samle vann på ulike dyp.
Fotograf: Oda Linnea Brekke Iden / Havforskningsinstituttet

OLBI 190129 6821 — Rasmus Skern-Mauritzen opparbeider vannprøver til eDNA-analyse.
Fotograf: Oda Linnea Brekke Iden / Havforskningsinstituttet

OLBI 190129 6839 — Vannprøvene må sorteres og filtreres.
Fotograf: Oda Linnea Brekke Iden / Havforskningsinstituttet

OLBI 190129 6856 — Vannprøvene må sorteres etter ulike dyp og ulike stasjoner.
Fotograf: Oda Linnea Brekke Iden / Havforskningsinstituttet

OLBI 190129 6847 — Rasmus Skern-Mauritzen opparbeider vannprøver til eDNA-analyse.
Fotograf: Oda Linnea Brekke Iden / Havforskningsinstituttet

OLBI 190129 6866 — Vannprøvene fryses ned.

Vår utegående reporter i Sørishavet, Oda Linnea Brekke Iden, og forskerne på «Kronprins Haakon» nærmer seg nå Sør-Georgia og den gamle norske hvalfangststasjonen Grytviken. Underveis har hun snakket med forsker Rasmus Skern-Mauritzen om hvor mye vi kan lære bare fra en ørliten dråpe vann.

Publisert: 08.02.2019 Forfatter: Oda Linnea Brekke Iden

Alle levende organismer avgir DNA til miljøet rundt seg. Ved å analysere en enkelt vannprøve fra havet i Antarktis, kan forsker Rasmus Skern-Mauritzen se hvilke arter økosystemet huser.

Denne typen prøver kalles miljø-DNA (eller eDNA hvor e står for evnironmental), og gjør forskerne i stand til å se hvordan økosystemet er bygget opp i de forskjellige områdene vannet er hentet fra.

Rasmus Skern-Mauritzen er en av HI-forskerne som er med til Antarktis med det isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon». Han har hovedfag i økologi og doktorgrad i molekylærbiologi.

– Ved å kombinere de to disipliner kan vi etablere nye måter for å overvåke økosystemet, forteller han.

Han tar prøver på forskjellige stasjoner og forskjellige dyp. Etter vannprøvene er hentet opp fra havet, tar han dem med inn til laben om bord. Her er det rent og det lukter klor.

– Renhold er ekstremt viktig her. Det er fort gjort å forurense prøvene. Jo mer renslig og skikkelig jeg arbeider, jo riktigere blir resultatene, forklarer Skern-Mauritzen.

Vannprøvene filtreres og Rasmus sorterer prøvene hver for seg etter område og dybde. Etter hver filtrering, fryser han prøvene. Når han er tilbake i Norge, skal Rasmus og kollegaene analysere prøvene. Prøvene skal gjennom en DNA-kopieringsmaskin. Denne maskinen viser forskerne DNA-signaler og hvilke arter som er til stede.

– Slik skal vi prøve å beskrive økosystemet kun ut i fra en enkel vannprøve, sier Skern-Mauritzen.

Mer om metoden: Rester av arvestoff kan fortelle om havets helse

Kurslinjene til fartøyene som deltar i toktet – "Kronprins Haakon" er rød. Fartøyene representerer Norge, Association of Responsible Krill harvesting companies (ARK), Storbritannia, Ukraina, Korea og Kina.