Masterstudent jakter sære egg i skjærgården

– Nå haler jeg håven rett opp fra 20 meters dyp på nøyaktig samme sted og måte som forrige onsdag, sier Malin Lindal Olaussen, mens hun styrer tauet gjennom en teinehaler.

Hun er i gang med en mastergrad i marinbiologi ved Universitetet i Oslo, og én gang hver uke setter hun seg på bussen i retning hjembyen Arendal.

Ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Flødevigen har hun nemlig ansvar for de ukentlige eggtrekkene.

Vet lite om gytingen til andre arter

Sammen med forskningstekniker Sebastian Bosgraaf har hun hatt kontor i skjærgården hver uke siden januar. Målet med prosjektet, som også skal bli til en masteroppgave for Olaussen, er å kartlegge når gytingen til den lokale fisken begynner. Forskere vet mye om hvor og når torsken gyter, men lite om gytingen til andre arter i kystøkosystemet. 

Det vil Olaussen og HI-forskerne gjøre noe med.

– Så langt har vi fått klart mest egg fra skrubbe. Etter hvert venter vi å få mer fra de andre flyndrene, som smørflyndre, sandflyndre, rødspette og piggvar, sier Olaussen.

Lar fisken gyte i fred

– Forvaltningen ønsker å vite mer om gytefelt og -tidspunkt for andre arter langs kysten. Flyndreartene finner vi en del egg fra når vi er på torsketokt, så de kan vi allerede inkludere uten at det koster oss mye arbeid, forteller prosjektleder Sigurd Heiberg Espeland.

Hvor og når fisk gyter kan være viktig å vite for eksempel for å planlegge sprengninger eller annen menneskelig aktivitet bedre.

– Selv om akkurat skrubba ikke har noen særlig kommersiell verdi, er den like fullt et viktig innslag i kystøkosystemet, sier han.

Dagens fangst: 16 skrubbeegg

Tilbake på land bærer det rett inn på laben for Olaussen og Bosgraaf. Der skal de analysere dagens fangst. Fikk de fiskeegg i planktonhåven eller bare annet rask? 

– Vi sorterer ut plankton som hoppekreps, pilormer og andre småting fra eggprøvene, sier Olaussen mens hun kikker konsentrert i mikroskopet.

Når de finner egg, blir hvert enkelt av dem plukket forsiktig ut med en pipette. Et flyndreegg er omtrent en millimeter stort.

– Nå er det om å gjøre å prøve å få opp egget uten å få med mye av det andre, sier Olaussen.

Ett steg foran

Når eggene er isolert, fotograferer forskerne dem før de til slutt identifiserer hvilke arter de stammer fra. Denne onsdagen ble fangsten fire sandflyndreegg og 16 skrubbeegg, der ett var befruktet. 

Når dataene til slutt blir satt i system, blir de verdifull kunnskap om hvor og når den tidligere oversette skrubba og de andre flatfiskene gyter.

– Kysttorsken begynte vi å kartlegge først etter at vi visste det gikk dårlig med den. Nå vil vi være ett steg foran med andre arter, sier Espeland.