Klare for årets sildetokt

Gytetoktet går årlig fra Ålesund, og langs kysten nordover til Tromsø. Toktet er en viktig del av den årlige bestandsovervåkingen Havforskningsinstituttet (HI) gjør.

Dataene som skal samles inn går inn i beregningene til Det internasjonale havforskingsrådet (ICES). Sammen med det internasjonale økosystemtoktet i mai og fangsttall og prøver fra fiskerne danner dette grunnlaget for neste års kvoteråd på norsk vårgytende sild.

Ser på trender

På toktet estimeres indekser over hvor mye sild som siger inn for å gyte, både i total vekt (gytebiomasse) og over antall sild per alder (årsklasse). Det kalles indekser fordi estimatene er ikke absolutte tall, forskerne følger de relative trendene i bestanden og i årsklassestyrker.

For å lage indeksene bruker forskerne ekkolodd som samler inn akustiske data. I tillegg bruker de sonar for å se om det er sild i blindsonen til ekkoloddet, og om silda unnviker fartøyet.

De akustiske dataene blir kombinert med biologiske analyser. Sild fangstes med trål langs hele strekningen, og et utvalg av enkeltfisk fra hvert trålhal analyseres forløpende om bord. Forskerne «leser» sildeskjell for å bestemme alder, som bidrar til å estimere årsklassestyrker.

Nye rekrutter i år også?

Resultatene fra fjorårets gytetokt viste et tilsig av nye rekrutter, særlig 2013-årsklassen, som forskerne tror at også i år vil dominere i antall i bestanden som skal gyte langs kysten.

–Vi er spente på om innsiget og utbredelsen av gytebestanden blir lignende den som ble observert i 2018, sier toktleder Aril Slotte.

Han legger til at de har forhåpninger om like god dekning, høy presisjon og kvalitet på datainnsamlingen som under fjorårets tokt.

Forskerne anbefalte en kvote på 588 562 tonn i 2019, mot 384 197 tonn i 2018. Men økningen i kvote var i all hovedsak relatert til en regelendring på hvordan bestanden skal høstes. Se mer om kvoteråd her.