Publisert: 10.07.2019 Oppdatert: 29.08.2019
Flere prøver tatt inni og rundt et ventilasjonsrør på ubåtvraket viste et nivå av radioaktivt cesium som er langt høyere enn det som normalt finnes i Norskehavet.
Det høyeste nivået som ble målt i en prøve var 800.000 ganger høyere enn normalen.
Samtidig viste andre prøver fra samme rør ikke forhøyete nivåer.
– Vi tok vannprøver inne i akkurat dette røret fordi russerne har dokumentert lekkasjer herfra både på 90-tallet og sist i 2007, sier toktleder Hilde Elise Heldal.
– Det var derfor ikke overraskende at vi også fikk utslag her.
Nivåene av radioaktiv cesium-137 forskerne fant i prøven var opp til 800 Bq per liter. Nivåene ellers i Norskehavet i dag er rundt 0,001 Bq per liter.
Selv om det høres mye ut, understreker Heldal at nivåene ikke er farlig høye.
Hun trekker en sammenligning med grenseverdien for radioaktivt cesium i matvarer:
– Etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 satte norske myndigheter denne grensen til 600 Bq/kg, sier Heldal.
– Det er helt klart et høyere nivå enn det vi vanligvis måler i havet, men nivåene vi nå har funnet, er ikke alarmerende, forklarer toktlederen.
– Vi har de siste dagene også tatt prøver noen meter over dette røret. Der fant vi ikke noe målbart nivå av radioaktivt cesium, slik vi gjorde i selve røret, sier forsker Justin Gwynn ved DSA.
Like før den første prøven som gjorde utslag ble tatt, kunne forskerne se en slags «sky» komme opp fra røret.
«Skyen» kommer også opp fra en rist like ved, der forskerne også målte et høyt nivå.
Det store spørsmålet blir om denne «skyen» kan ha noe å gjøre med den radioaktiviteten forskerne fant inne i røret.
– Det ser veldig dramatisk ut på video, og det er absolutt interessant, men vi vet ikke hva vi egentlig ser og hvorfor dette fenomenet skjer. Dette er noe vi ønsker å finne mer ut av, sier forsker Justin Gwynn ved DSA.
Forskningsfartøyet G.O. Sars kom fram til området der ubåtvraket skulle være søndag kveld.
Opplysninger om den nøyaktige posisjonen til vraket varierer noe.
Derfor var det litt spennende for forskerne hvor fort undervannsfarkosten «Ægir 6000» ville finne frem til «Komsomolets».
Men allerede på første dykk klarte «Ægir 6000» å lokalisere vraket. Dermed kunne forskerne se tilstanden på vraket med egne øyne, i sanntid.
Havforskningsinstituttet (HI) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har samarbeidet om årlig overvåking av vraket siden 1990-tallet.
Hvert år har man tatt prøver av sjøvann og slam fra havbunnen (sedimenter), men uten å kunne «se» vraket.
De ferskeste bildene man har hatt, ble tatt under en russisk ekspedisjon for tolv år siden.
Årets tokt er den grundigste kartleggingen av «Komsomolets» norske forskere har gjort noen gang.
– Vi har ønsket å få til et tokt med undervannsfarkost i flere år. «Ægir 6000» gjør at vi kan vite nøyaktig hvor vi tar prøvene rundt vraket, og ikke minst har vi hatt mulighet til å gå over med kamera, zoome inn og observere hele atomubåten bit for bit, sier Heldal.
Forskerne har tatt prøver av sjøvann, havbunn og organismer som har slått seg til på selve vraket.
Både frys og kjøleskap på forskningsfartøyet G.O. Sars er fylt opp av prøver som skal analyseres videre.
Resultatene så langt er altså foreløpige.
– Vi skal undersøke prøvene enda grundigere når vi kommer hjem, sier Heldal.
– Dette er et av flere tokt Havforskningsinstituttet jevnlig foretar for å overvåke miljøtilstanden i havene – denne gangen med det ypperste teknologiske utstyret i form av undervannsfarkosten «Ægir 6000». Vi har solide overvåkningsprogrammer på plass for å overvåke miljøtilstand og marine ressurser i Nord-Atlanteren. Vi kan følge eventuelle endringer og påvirkninger i alt fra store havsystemer til sjømaten som ligger på middagsbordet. Det er betryggende at funnene fra dette toktet etter alt å dømme ikke representerer noen fare for norsk sjømat, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.
– Det vi har funnet på toktet har svært liten betydning for norsk fisk og sjømat. Nivåene i Norskehavet er generelt svært lave, og forurensningen fra «Komsomolets» fortynnes raskt, så dypt som vraket ligger, sier toktleder Hilde Elise Heldal.
HI har tidligere modellert hva som vil skje dersom alt radioaktivt cesium i vraket skulle lekke ut på en gang.
Konklusjonen var at det knapt vil merkes på fisk i Barentshavet. Det er lite fisk i selve området «Komsomolets» ligger i.
Både HI og DSA mener likevel det er avgjørende å fortsette overvåkingen av den eneste kjente kilden til radioaktiv forurensning i norske havområder.
– Det er nødvendig med god dokumentasjon av nivåene i både sjøvann, sedimenter (havbunn) og ikke minst fisk og sjømat. Derfor vil vi holde fram med å overvåke både «Komsomolets» spesielt og norske havområder generelt, avslutter toktleder Hilde Elise Heldal.
I tillegg til HI og DSA har forskere fra NMBU/CERAD og Research and Production Association Typhoon (RPA Typhoon) deltatt på toktet, som avsluttes i Tromsø onsdag 10. juli.