Hva er ei lakselus?

Lakselus er en bitteliten parasitt som har vært i naturen i flere millioner år.

– Den har vært i økosystemet vårt så lenge det har vært laks, sier Sussie Dalvin.

Hun er forsker ved Havforskningsinstituttet og jobber til daglig med de små dyrene som er blitt et stort problem for oppdrettsnæringen.

Lusene trives ikke i ferskvann

Som parasitter flest, er lakselusa helt avhengig av verten, laksefisk som sjøørret og laks. Det er på disse fiskene den lever og det er her den får mat. Lusa er nemlig veldig kresen, og spiser bare laksefisk, nærmere bestemt skinn, slim og blod.

Siden lakselusene ikke liker ferskvann, er de stort sett bare på laksen når den er i sjøen. Derfor befinner det meste av parasittene seg i kystnære vannmasser, det samme området hvor en nær slektning av laksen også stortrives.

– Sjøørret er på mange måter laksens naturlige vert, så vi burde nesten heller kalle den «sjøørretlus», sier Dalvin.

Mens sjøørret lever mye av livet i fjorder og langs kysten der lakselusa også trives, vandrer laksen bare gjennom «lusebeltet» når den reiser mellom elva og havet. Men på vei ut i havet er laksen i en veldig sårbar periode, og kan dermed bli hardt rammet av lus. Oppdrettslaksen lever også i det samme området hvor lakselusene trives, og den store tettheten av fisk i merdene gir veldig gunstige forhold for lusene.

Finnes kun én vaksine mot ytre parasitter

Etter tusenvis av år med samspill med laksen er lakselusa blitt en spesialist på å overleve på fisken. Ved å slippe ut noen spesielle stoffer som kommer i kontakt med huden eller blodet til fisken, klarer lusa blant annet å dempe immunforsvaret til laksen.

At lakselus kan gjøre stor skade på fisken den lever på, er ingen hemmelighet. Så hvorfor har vi ikke funnet opp en vaksine mot parasitten som skaper store utfordringer for oppdrettere?

– Det er lettere å dra til månen enn å ta knekken på en parasitt, sier Dalvin og utdyper:

– Det finnes bare én vaksine i dag mot ytre parasitter, altså de som sitter utenpå verten, og det er mot flått på storfe i Australia. Det er nemlig snakk om så utrolig kompliserte organismer.

Blir «nye» dyr ved skallskifte

Lakselusa lever bare på den nordlige halvkulen, av den enkle grunn at ingen laks har krysset ekvator. Laksen trives i kaldere farvann. Det finnes lakselus i hele Nord-Atlanteren og en beslektet art i Stillehavet.

Akkurat som reker og andre skalldyr, har lakselusa et ytre skjelett. Det betyr at den må skifte skall for å kunne vokse seg større. Lusa skifter skall syv ganger i løpet av livet, og går dermed gjennom åtte livsfaser. Noen av fasene skiller seg fra hverandre bare ved at størrelsen på skallet øker, men etter hvert gjennomgår parasitten mye større forandringer.

– Etter hvert når de skifter skall blir de som nye dyr med en helt annen form og livsstil, sier Dalvin.

De to første stadiene i livet tilbringer lakselusa som frittlevende larver som transporteres av havstrømmene, akkurat som plankton.

– Så kommer det tredje stadiet, når lakselusa er en kopepoditt. Dette er det smittsomme stadiet, sier Dalvin.

– Om kopepoditten ikke finner en laksefisk, dør den av sult.

Kan leve i minst 15 måneder

Når lakselusa har funnet en fisk å være på, endrer den livsstil. Gjennom de tidligere fasene har den klart å spre seg og å finne en vert. Nå er det på tide å spise, og det er verten som er maten.

– Det er uvisst hvor gamle lakselus kan bli i naturen, men det lengste ei lakselus har levd på laben til HI er 15 måneder, og da la den fremdeles egg, sier Dalvin.

De ulike livsstadiene gjør også at størrelsen til lakselus varierer mye. På de tidligste stadiene er lusene 0,7 millimeter, mens en fullvoksen hunnlus kan bli mer enn én centimeter stor. Dette er mer enn 14 ganger større enn de minste lusene.

Lakselus formerer seg hele året, men de formerer seg hurtigere når temperaturen øker utover våren. Derfor er det mest lus langs kysten om sommeren.