Publisert: 17.12.2018 Oppdatert: 04.09.2026
Lakselus er et krepsdyrsom lever som parasitt på laksefisk (laks, ørret og røye). Den finnes naturlig i alle havområder på den nordlige halvkule. Den trives dårlig ved lav saltholdighet, og vil etter hvert ramle av fisken når denne går opp i elven. Lakselus på laks i elven var tidligere et tegn på at den nylig hadde kommet fra havet, men forsøk i laboratorium har vist at lakselus kan overleve på fisken i opptil 14 dager i ferskvann.
Ved å spise slim, hud og blod fra verten, påfører lakselusen fisken skader. Dette påvirker fiskens saltbalanse, og gjør også at fisken blir mer mottakelig for andre infeksjoner som bakterier, virus og sopp. Store mengder lakselus fører til at fisken dør. Er mengden av lakselus mindre, eller fisken stor, vil man ofte se indirekte skader hos fisken som redusert vekst og produksjon av færre egg. Store mengder av lakselus kan på denne måten redusere leveområdene til vill laksefisk.
Oppdrett av laks (Salmo salar) i norske fjorder og langs kysten har økt de siste tiårene, og det er et mål for både næring og myndigheter at produksjonen fremdeles skal intensiveres. Siden oppdrett av laks i stor grad skjer i åpne merder langs kysten, kan parasitter som lakselus fritt spre seg fra oppdretts- til villfisk. Den store økningen i mengden tilgjengelige verter langs kysten, har ført til økt forekomst av lakselus på vill laksefisk. Lakselus er derfor en utfordring for videre bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. For å redusere mengden lus på villfisk er der derfor innført grenser for hvor mye lakselus laks i oppdrettsanlegg kan ha.