Telte mer enn 1200 kvaler under Antarktis-tokt
Havforskerne Martin Biuw (foran) og Ulf Lindstrøm (t.h.) på veg for å merke kval. Bak rattet: toktleder Bjørn Krafft.
Fotograf: Oda Linnea Brekke Iden / Havforskningsinstituttet
Toktleder Bjørn Krafft med trykkluftgeværet som brukes for å merke kval med satellittmerke.
Fotograf: Oda Linnea Brekke Iden / Havforskningsinstituttet
Toktleder Bjørn Krafft skyter et satellittmerke i en knølkval.
Fotograf: Oda Linnea Brekke Iden / Havforskningsinstituttet
Knølkval som dykker.
Fotograf: Oda Linnea Brekke Iden / HavforskningsinstituttetPublisert: 01.03.2019
– Vi så bortimot 300 knølkvaler og nesten 260 finnkvaler, forteller havforskerne Martin Biuw og Ulf Lindstrøm. Begge har nettopp kommet hjem til Tromsø etter Havforskningsinstituttets første tokt i Antarktis med det splitter nye forskningsfartøyet «Kronprins Haakon».
Første telling
Det er første gang det er gjennomført ei så omfattende telling i Scotiahavet.
– Derfor er det umulig å sammenligne vår jobb med tidligere tellinger. Dette må sees på som den første tellinga i en framtidig tidsserie, fordi vi regner med at det blir flere slike tokt – iallfall så lenge norske fartøyer fisker krill i Sørishavet. Da er også Norge forplikta til å drive havforskning i området i henhold til CCAMLR-avtalen, sier Biuw.
Manuelle tellinger
Kvaltellingene skjer manuelt ved at observatører følger med på bevegelser på havflata og særlig kvalblåst.
– Av og til er vær- og siktforholdene såpass krevende at vi ikke klarer å gi sikker artsbestemmelse for det vi ser. Derfor opererer vi også med kategorier som «lik finnkval» eller «lik knølkval», og da finnes det en liten usikkerhet i tallmaterialet vi opererer med, sier Lindstrøm.
Kvalobservatørene så også ni blåkvaler under toktet.
Satellittmerke
I løpet av toktet ble det festa satellittmerke på tre kvaler, to knølkvaler og en finnkval.
– Dessverre virka ikke det ene merket på en av knølkvalene, mens de andre sendte signaler i henholdsvis ti og tolv dager. Ett av merkene som virka satt på en knølkval som holdt seg ganske stabilt i Bransfieldsundet. De første dagene svømte den faktisk ganske parallelt med «Kronprins Haakon», forteller Lindstrøm.
Det andre merket som virka satt på en finnkval som i holdt seg i nærheten av Kong Georgs øy.
– Sporingsdataene viser at den vandra både sør for øya, inne i fjordene og langs brefrontene, samt nord for øya opp imot eggakanten ut mot Drakesundet, sier Biuw.
Telte også sel og pingviner
Tellingene om bord på «Kronprins Haakon» omfatta også seler og pingviner. I tillegg ble det tatt vevsprøver fra ti knølkvaler og en finnkval.
– Disse prøvene skal seinere brukes til DNA-analyser, sier Biuw.