Snøkrabbas inntog hjelper sild, lodde og polartorsk

Den første snøkrabba som ble registrert i Barentshavet, ble tatt under trålfiske etter torsk i 1996. Deretter har bestanden vokst kraftig. Nå har snøkrabbe både blitt mat for andre bestander – og den er en ressurs fiskeflåten har høsta av de siste seks-sju årene.

På menyen sia 2010

Hvert år samler norske og russiske havforskere inn torskemager fra Barentshavet og analyserer innholdet i dem.

– Den første snøkrabba i torskemager ble funnet i 2003, men det var ikke før i 2010 at man kan si at snøkrabbe kom på menyen til torsk. Andelen snøkrabbe i kostholdet til torsken økte ganske raskt fra 2010 til 2014. Deretter har det variert en del, og i fjor utgjorde snøkrabba fem prosent av dietten til den største torsken, sier havforsker Bjarte Bogstad. Han er til daglig bestandsansvarlig for nordøstarktisk torsk ved Havforskningsinstituttet.

Merkes på bestandene

Cecilie Hansen arbeider til daglig med såkalt økosystemmodellering. Det vil si at hun analyserer hvordan ulike arter i havet påvirker hverandre. Gjennom arbeidet har hun og forskerkollegene funnet ut at det først og fremst er artene sild, lodde og polartorsk som nyter godt av snøkrabbas inntog i Barentshavet.

– Disse tre artene har alltid vært en viktig del av kostholdet til torsken. Den er en rovfisk som spiser det meste, og dermed forsyner torsken seg med snøkrabbe når den er tilgjengelig. Da spiser torsken noe mindre sild, lodde og polartorsk enn vanlig. Det reduserte beitepresset er faktisk så betydelig at det merkes på bestandene av alle tre artene, spesielt over tid. De har altså indirekte nytte av snøkrabbas tilstedeværelse i Barentshavet, sier Hansen.

Betyr lite for torsken

Hun forteller også at snøkrabba betyr lite for dem som spiser den.
– Både torsken og annen bunnfisk klarer seg godt uten snøkrabbe. Dersom den blir borte, beiter de bare på andre arter når de jakter på mat, avslutter Hansen.