Publisert: 26.09.2019
Det sier Vidar Wennevik som er prosjektleder for det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt fisk.
– Det var bare fire flere elver som hadde mer enn 10 prosent rømt oppdrettslaks i fjor sammenlignet med året før. Totalt var 19 av 205 undersøkte vassdrag i fjor over grensen på 10 prosent, sier han.
– Når det er 10 prosent eller større andel oppdrettslaks i en elv, regner vi det som høyt innslag og tiltak må settes inn for å fjerne den rømte oppdrettslaksen.
De fleste elvene som ble vurdert i 2018 hadde lavt innslag av rømt oppdrettslaks (under fire prosent). Noen elver havner i mellomkategorien 4-10 prosent, og også for disse vassdragene vurderes tiltak.
Det er Fiskeridirektoratet som mottar rapporter om rømt fisk. I 2017 rapporterte oppdretterne at 17 000 laks hadde rømt, mens det ble rapportert om 160 000 i 2018.
– Selv om antall rømt laks økte i fjor, var det ikke tilsvarende økning i antall oppdrettslaks i elvene. Hvor mange av de rømte laksene som går opp i vassdragene varierer med når på året de rømmer, og hvor stor fisken er, sier Wennevik.
Også i årets rapport konstaterer forskerne at det er regionale variasjoner i andelen rømt oppdrettslaks i ulike bestander. Med unntak av vassdrag fra Østfold til Ryfylke, er det elver med moderat til høyt innslag av rømt oppdrettsfisk i hele landet.
Området med høyest andel av rømt fisk i vassdragene er Hardangerfjorden, men det betyr ikke nødvendigvis at antall rømt fisk som observeres er veldig høyt.
– Høye andeler i enkelte av elvene i Hardanger har også sammenheng med at noen av disse bestandene består av et lite antall fisk. Dermed blir andelen rømt laks estimert som høy selv om antall rømt laks i elven er begrenset, forklarer Wennevik.
Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014. Programmet koordineres av Havforskningsinstituttet og gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), Veterinærinstituttet, Rådgivende Biologer AS og NORCE LFI. I tillegg mottar programmet overvåkningsdata fra Ferskvannsbiologen AS, Skandinavisk Naturovervåkning AS og Naturtjenester i Nord AS.
Vassdragene som blir overvåket er valgt ut fra en rekke kriterier som god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, representasjon av vassdrag av ulik størrelse samt å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data blir samlet inn fra sportsfiske om sommeren og høstfiske, stamfiske og drivtellinger (også kalt gytefisktelling) om høsten. I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn én metode. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess, denne er beskrevet i rapporten der også ulike kilder til usikkerhet drøftes.