– Vi så at både snabeluer og vanlig uer hadde lave nivå av uønskede stoffer i alle områdene vi undersøkte, til tross for at dette er fisk som både lever lenge og vokser sent, sier forsker Bente Nilsen.

Det er første gang det er gjort en så omfattende kartlegging av disse artene. Til sammen ble filet fra 522 snabeluer og 223 vanlig uer fra Norskehavet og Barentshavet undersøkt for tungmetaller og mange organiske miljøgifter. Undersøkelsen er gjort på oppdrag for Mattilsynet.

I begge arter var nivåene lavere enn grenseverdiene som gjelder for kvikksølv, kadmium, bly, dioksiner, dioksiner- og dioksinlignende PCB, og PCB6 (ikke-dioksinlignende PCB).

Vanlig uer er en sterkt truet art, og det er derfor forbud mot direkte fiske etter denne. Men det fanges likevel en del vanlig uer som bifangst.

Høye nivå av kadmium i lever

Både vanlig uer og snabeluer lever lenge og vokser sent, og har derfor potensial til å akkumulere høye nivå av miljøgifter.

Likevel fant forskerne altså at nivåene av uønskede stoffer i filet av disse artene var lave. Nivåene var noe høyere i snabeluer enn i vanlig uer, noe som kan forklares med at snabeluer vokser saktere enn vanlig uer.

Selv om nivåene i filet var lave, fant forskerne uvanlig høye nivåer av kadmium i lever hos snabeluer.

– Gjennomsnittsnivået i lever var mer enn tusen ganger høyere enn i filet. Vi har ikke sett så høye nivå i lever hos noen annen fisk tidligere, sier Nilsen.

Hun mener at forklaringen kan ligge i dietten. Snabeluer lever nemlig på dypt vann og spiser blant annet blekksprut, krill og reker, som kan inneholde mye kadmium.

– Men siden vi ikke spiser lever fra snabeluer har ikke dette noen betydning for mattryggheten, legger hun til.

Varierte i de ulike områdene

Prøvene er samlet inn i Norskehavet og Barentshavet. Snabeluer er samlet inn fra 21 ulike posisjoner og vanlig uer fra 9 posisjoner. Det ble lagt vekt på de områdene der artene fiskes mest.

– For begge artene varierte nivåene mellom de ulike områdene fisken var fanget. For vanlig uer var de høyeste nivåene i de sørligste områdene, mens for snabeluer var det ingen tydelig geografisk trend, sier Nilsen.

Prøvene av snabeluer og vanlig uer er samlet inn i perioden fra 2016 til 2018, og er en del av kartleggingsprogrammet «Miljøgifter i fisk og fiskevarer».

Referanse:

Bente M. Nilsen, Sylvia Frantzen og Monica Sanden. Fremmedstoffer i snabeluer (Sebastes mentella) og vanlig uer (Sebastes norvegicus) Sluttrapport for kartleggingsprogrammet «Miljøgifter i fisk og fiskevarer» 2016–2018. Rapport fra Havforskningen