Ferdig med årets store makrell- og økosystemtokt

De to innleide norske fiskefartøyene har tilbakelagt en distanse på om lag 24 000 km fra toktstart i Bergen, og inkluderer store deler av Norskehavet og norskekysten i løpet av de siste drøye 4 ukene. Det er viktig å påpeke at denne sluttrapporten ikke inkluderer noen foreløpige resultater innsamlet over store hav- og kystområder fra de andre nasjonene. Forskningsfartøyet «Arni Fridriksson», og fiskefartøyene «Trøndur i Gøtu», «Eros» og «Ceton» har også utført omfattende kartlegging for Island, Færøyene, Grønland og EU (Danmark) i tett samarbeid med «Kings Bay» og «Vendla» under årets makrell-økosystemtokt. Det er med andre ord betydelige hav- og kystområder som nå har blitt kartlagt, for å oppnå en tilfredsstillende geografisk dekning av makrellbestanden i det nordøstlige Atlanterhavet.

Hovedpunkter:

• Makrellen er nå utbredt med tyngde i sentrale og nordlige Norskehavet, inkludert ved Jan Mayen og i Svalbardsonen. 
• Norsk vårgytende sild viser lovende takter, spesielt 2016-årsklassen, som har en ganske vid utbredelse og beiter nå godt i de øverste næringsrike vannmassene i det nordøstlige Norskehavet og langs kysten i nord. 
• Kolmula beiter veldig spredt nå hovedsakelig i dypere vannlag i Norskehavet.

Stor makrell fanget i Multpelt 832 trålen ombord på Kings Bay øst av Jan Mayen. (Foto Havforskningsinstituttet)

Nullpunktene for makrellen ikke helt i boks

De foreløpige inntrykkene etter toktslutt viser solide konsentrasjoner av makrell over store deler av det sentrale og nordlige Norskehavet kartlagt med «Kings Bay» og «Vendla». Null-punktene, hvor det ikke registreres mer makrell, har blitt grundig definert innenfor det aller meste av utbredelsesområdet til makrellen nå om sommeren, med klart unntak sørvest av Svalbard. Overraskende store makrellfangster ble dokumentert i Svalbardsonen helt på tampen av toktet.

Økt tilstedeværelse av makrell langs norskekysten

Makrellen, både pir og voksne, har i sommer vært noe mer utbredt langs norskekysten, spesielt på Nord-Vestlandet og i Lofoten, sammenlignet med makrellutbredelsen langs kysten i fjor sommer under makrell-økosystemtoktet.

Les også:
Mengder av makrell sentralt og nord i Norskehavet
Makrelltoktet går – følg det på nett

Vil du motta epost med nyheter fra HI?
Meld deg på her. 

Kolmule spredt i tynne slør 

Kolmulen står hovedsakelig veldig spredt i Norskehavet nå om sommeren. Vi fanger kolmulen helt mot overflaten lengst nord, mens den er fordelt helt ned til ca. 400 m dyp om dagen i sørlige og sentrale deler av Norskehavet.  

Akustiker Guosong Zhang fornøyd ombord på Kings Bay under makrell-økosystemtokt 2020. (Foto: Leif Nøttestad/HI)

Lovende 2016-årsklasse av sild

Norsk vårgytende (NVG) sild viser lovende takter, spesielt med den antatt sterke 2016-årsklassen som har en ganske stor utbredelse nå om sommeren i det nordøstlige Norskehavet og langs kysten i nord. Silda beiter godt i de øverste næringsrike vannlag med dyreplankton i det nordøstlige Norskehavet og langs kysten i nord. 

Akustisk mengdeestimering av sild og kolmule

Den akustiske kartleggingen av nvg-sild og kolmule har vært omfattende under toktet, og nå venter videre kvantitative analyser fra den akustiske kartleggingen i kombinasjon med resultatene fra trålfangstene (vekt, lengde og alder). Sommeren 2020 er det til sammen femte året på rad at vi har utført internasjonal akustisk mengdemåling av kolmule og nvg-sild på makrell-økosystemtoktet. Det vil trolig bli foretatt en vitenskapelig evaluering i ICES ved neste metoderevisjon (benchmark) for kolmula og silda. Der vil det bli besluttet hvorvidt ny bestandsindeks og tidsserie for kolmule og NVG-sild fra makrell-økosystemtoktet vil kunne bli implementert i ICES sine framtidige bestandsberegninger og rådgivning for disse to sentrale pelagiske fiskebestandene.

Nordatlantisk laks fra sør til nord

Det har blitt fanget brukbart med både enkeltindivider og mindre stimer av post-smolt (ca. 100-150 g) og villaks på i overkant av 1 kg i nordlige Norskehavet. Disse laksene har også blitt fanget under overflatetrålingen etter makrell i «eksotiske» nordlige områder som ved Jan Mayen og Svalbard, og da tilsynelatende i smale vannmassekorridorer med kraftig sprangsjikt i overgangen mellom varmere Atlantiske vannmasser i overflaten og betydelig kaldere arktiske vannmasser under termoklinen hvor temperaturen faller kraftig med dypet. Det er mulig at villaksen i større grad kan utnytte og beite på næringsrike dyreplankton som amfipoder og krill i havområder utenfor rekkevidden til, og fødekonkurranse fra, en armada av makrellstimer.

Polartorsk, amfipoder og gonatus trålt sammen med makrell nordøst av Jan Mayen. (Foto: Leif Nøttestad/HI)

Merking av rognkjeks

Rognkjeksen står veldig spredt om sommeren og gjør vanligvis ikke så mye av seg i trålfangstene i de øverste 30 meterne av vannsøylen. Derimot viser ingen andre fiskearter en så imponerende utbredelse i nordøst-Atlanteren om sommeren. Den er praktisk talt overalt. Det ble utført merking av nærmere 100 rognkjeks om bord på både «Kings Bay» og «Vendla», til nye spennende studier av artens utbredelse og vandring. Den nordligste merkingen ble utført sørvest av Svalbard.
Viktige planktonprøver (bilde) vil først være klar etter nøyaktig veiing av tørrvekt på land. CTD data fra 0-500 m dyp vil gjennomgå kvalitetssikring ved Norsk Marint Datasenter (NMD) på Havforskningsinstituttet før videre analyser. 

Undervannsfilming: kuriositeter og høydepunkter

Det filmes med GoPro kamera i stort sett hvert trålhal nær overflaten med tilstrekkelig dagslys. Filming og fotografering fra tråling nær overflaten ble gjennomført fra trålutsetting til trålen er trygt tilbake på tråldekket. Av høydepunkter kan nevnes at stor havniøye ble filmet og fanget i trålen, håbrann ble filmet, fanget og sluppet levende ut igjen, villaks ble foreviget på undervannsfilm i trålen, pigghå ble filmet i det de jaktet på unnvikende makrell langt inni trålen, og rognkjeksen som suser helt uten kontroll inn gjennom trålen mot trålposen. 

Spekkhoggerne jakter makrellen, mens bardehvaler jakter silda

I sentrale Norskehavet så har sjøpattedyrobservasjonene vært dominert av en rekke mindre flokker med spekkhoggere på dedikert jakt etter makrellstimer nær overflaten. Vågehval dominerte i de nordøstlige havområdene på jakt etter sildestimer. Det var også hovedbildet for finnhval og springere som trolig også hovedsakelig beitet på silda i det nordøstlige Norskehavet og langs kysten i nord. I de nordligste områdene var sjøpattedyrobservasjonene dominert av finnhval og knølhval, men på grunn av mye tåke i siste del av toktgjennomføringen i nord, ble det dessverre mangelfulle observasjoner i nord.
Langs kurslinjen grep vi muligheten for litt "spekkhogger- og knølhval-safari" om bord Kings Bay og Vendla, kombinert med innsamling av data på predatorene og byttedyrene sin adferd og økologi.

Niøye fanget nær overflaten på Kings Bay nordøst av Jan Mayen. (Foto: Leif Nøttestad/HI)

Veien videre mot internasjonal toktrapport, bestandsberegninger og kvoteråd 

Resultatene fra alle de seks fartøyene som har deltatt under årets makrell-økosystemtokt (IESSNS 2020) vil bli sammenstilt, analysert og skrevet sammen i en internasjonal toktrapport under et såkalt post-cruise møte 17-21 august. Møtet skulle ha foregått i Torshavn på Færøyene, men har i stedet blitt besluttet å foregå digitalt med plattformen Teams. De viktigste hovedmålsettingene vil være å utføre kvantitative mengdeestimater med angivelse av usikkerhet knyttet til alle de tre store pelagiske fiskebestandene makrell, NVG-sild og kolmule. Deretter vil arbeidsgruppen for langt-migrerende fiskearter (WGWIDE) avholde digitalt møte 26. august – 1. september. 

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) vil trolig offentliggjøre kvoterådene på makrell, nvg-sild og kolmule den 30. september.

Havforskningsinstituttet vil takke hele mannskapet om bord på «Kings Bay» og «Vendla» for utmerket samarbeid under sommerens makrell-økosystemtokt. Havforskningsinstituttet vil også benytte anledningen å takke rederiene for «Kings Bay» og «Vendla», i tillegg til «Eros», for det tette og gode samarbeidet under de ulike gjennomførte havforskningstoktene på våre mest sentrale pelagiske fiskebestander de siste fire årene (2017-2020).